Kategorier
Siste innlegg
10 ønsker for EUs utenrikspolitikk
Statsminister Erna Solberg har utnevnt Vidar Helgesen til statsråd (og stabssjef) ved sitt kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU. Verken politikere eller folket er tilhengere av å søke om EU-medlemskap nå, men regjeringa ønsker en mer aktiv EU-politikk. EU er vår viktigste handelspartner, som mange nordmenn føler et sterkt fellesskap med. Galtungs forslag om at EU aktiverer seg for fred er verd å ta med seg videre i disse juletider.1
Tekst Johan V. Galtung Redigert/oversatt av Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Globalt utsyn»][/gdlr_box_icon]
EU befinner seg i en krise det i hovedsak selv har forårsaket. En del er av økonomisk art og kan løses ved streng kontroll med spekulasjoner i et system som skiller mellom spare- og investeringsbanker ved gradvis gjeldslettelse hvor man løfter opp bunnen – de aller fattigste samfunnene – ved at Hellas, Italia, Portugal, Spania og Irland samarbeider i å stimulere landbrukskooperativer med direkte salg, osv. Men mye av krisen er politisk; EU er blitt usynlig på verdens scene, ute av stand til å føre en utenrikspolitikk som bygger fred og sikkerhet, samtidig som unionen også er alt for bundet til amerikansk og israelsk fundamentalisme og er alt for anti-islamsk.
Ideer om tiltak som kan iverksettes
EUs glitrende suksess som en fredssone er hardt tiltrengt i områder med krig og hvor krig truer. Følgende områder kan alle ha nytte av at EU åpner sine arkiver, forteller hvordan medlemslandene bygde en fredelig union og deler sin omfattende læringsprosess med menneskeheten:
Midtøsten: Et midtøstenfellesskap av Israel med fem arabiske naboer (Libanon, Syria, Jordan, Palestina, Egypt)
Sentral-Asia: et sentralasiatisk fellesskap av Afghanistan med åtte naboer (Iran, Pakistan, fem tidligere Sovjetrepublikker, Ashad Kashmir) med åpne grenser – med avgjørende betydning for pashtuner/etniske afghanere2 og andre.
Øst-Asia: Et Nordøst-Asiatisk fellesskap med de to Kina, Japan, de to Korea-statene, Mongolia og det russiske fjerne Østen – med den russiske byen Khabarovsk helt i øst som hovedstad.
Et Forente Regioner (FR) lagt til FN, men uten vetorett for noen region, kunne ta form og bli et viktig verktøy for global styring: Dette kunne bestå av EU, Den afrikanske union (AU), Sørasiatisk forening for regionalt samarbeid (SAARC), Foreningen av sørasiatiske land (ASEAN) og det kommende Latin-Amerika og Karibia, Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIS), Midtøsten, Sentral-Asia og Nord-Øst-Asia.
EUs krisehåndtering: Det finnes mange kriser, og det vil bli flere, gitt kolonitidas arv med å konstruere land, å sette sammen noe som ikke hørte sammen, og å dele opp land som gjorde det. Ett eksempel er de fire koloniene opprettet av Sykes-Picot-avtalen av 1916,3 hvor Irak og Palestina ble kontrollert av England og Libanon og Syria av Frankrike, med innebygde katastrofer som nå eksploderer. EU vil måtte erkjenne ansvaret for noen medlemmer og lytte til hva alle partene ønsker, i et forsøk på å komme fram til et brobyggerperspektiv. Generelt kan man tenke seg to tilnærminger:
* Et indre forbund med stor grad av autonomi for nasjonene og demokrati innenfor hver del – men ikke generelt “en person én stemme “, noe som vil føre til et flertallsdiktatur av den mest tallrike nasjonen;
* En konføderasjon, et samfunn mellom dem, med åpne grenser for nasjoner som hører sammen med fri reisevirksomhet.
For Syria ville dette bety både respekt for den sunnimuslimske majoriteten og minoritetene som er beskyttet av shiamuslimsk4 styre med et todelt parlament som er territorialt for provinsene og ikke-territorialt for nasjonene, med vetorett i saker som angår deres identitet. EU bør sende veltrente meklere til kriseområdet for å forstå partene og tilrettelegge dialogen mellom dem på lokalt nivå mange steder.
EU og bruk av militærmakt: Bør baseres på FN-traktatens5 kapittel 6 om fredsbevaring, ikke på kapittel 7 om ”tvangsfred” (et selvmotsigende begrep). Gitt den sterke tilknytningen til deres mål om autonomi, vil en våpenhvile uten en forestilling om en løsning brukes til stillstand i forhandlinger, smugling av våpen og omplassering av tropper. Veien til våpenhvile må starte med en visjon om en løsning, ikke omvendt. En fredsbevarende rolle består i å forebygge vold, ikke å bruke den. Med dette i tankene bør fredsmeklere ha militær kompetanse og våpen for selvforsvar, noe polititrening for kontroll av menneskemengder, ikkevoldstrening, noe trening i mekling for å vite hvordan man skal forstå og legge til rette for dialoger, bestå av 50 prosent kvinner – som er mer fokusert på menneskelige forhold og mindre på kontroll – og være så tallrike at vi kan snakke om et blått teppe, ikke bare av blå uniformsluer.
EU og Den tredje verden, for det meste tidligere kolonier: Tida er overmoden for forsoning. En rettferdig kompensasjon for folkemord og ødeleggelse av sosiale strukturer og kulturer er utelukket, men en felles forståelse er fortsatt mulig. Gjensidig akseptable lærebøker om denne perioden ville vært svært nyttig, bygd på de tyske erfaringene med å omskrive lærebøker i arbeidet med å få til forsoning.
Vesten-Islam: Tyrkia bør bli medlem av EU på politisk nivå for å gjøre Istanbul til et knutepunkt for positive forbindelser mellom Vesten og Islam. Nord-Kypros bør anerkjennes; hele Kypros – en enhetlig stat, forbund eller konføderasjon – bør bli EU-medlem. En dialog mellom sivilisasjoner kan ta sikte på å kombinere vestlig pluralisme med muslimsk nærhet og deling for gjensidig nytte. Den vestlige tilnærmingen til det katolsk-protestantiske skillet kan være nyttig for forståelse mellom shia- og sunnimuslimer.
Russland: Historisk kom de tallrike invasjonene fra vest til øst med to unntak: Russland slo tilbake Napoleons felttog i 1812 og Hitler-troppenes invasjon i 1941. Det er rom for forsoning basert på slike fakta framfor den paranoide bruken av bildet av Russland, i likhet som Kina, som maler fram en overhengende fare.
Kina: Den viktige Silkeveien6 fra Europa til Kina var ikke et spor i ørkenen og fjellene, men en stor buddhistisk-muslimsk Østasiatisk-Østafrikansk sjøvei i 1 000 år fra år 500 til 1 500; ødelagt av portugiserne og britene i deres kongers navn. Tiden for forsoning – inkludert for ”kanonbåtdiplomati”, opiumeksporten og koloniseringen av Macao (Portugal) og Hong Kong (Storbritannia) – har alt for lenge latt vente på seg. EU bør anerkjenne Israel delvis på grunn av en to tusen år gammel historie og også noen kinesiske havrettigheter med en mye nyere historie – uten på noen måte å utelate et felles kinesisk-ASEAN-eierskap til enkelte av øyene, og et felles nordøstasiatisk samfunn i tidens fylde med Senkaku-Diaoyu-øyene, og andre, med sine eksklusive økonomiske soner7 (EEZ) på 200 nautiske mil fra kysten.
Eurasiatisk partnerskap: EU er en halvøy på det eurasiatiske kontinentet, i økende grad forbundet med gode jernbanelinjer som hovedsakelig er bygd av kineserne, et kontinent som stadig kommer nærmere sammen. Tiden er inne for å legge til en eurasiatisk orientering til en transatlantisk, i dag i stillstand, ventende på at USA skal komme ut av bølgedalen og slutte å spionere på hele verden.
Alt er mulig med realisme i hjernen og idealisme i hjertet.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Johan Galtung (f. 1930), professor i fredsstudier, dr. hc. mult., er rektor ved TRANSCEND Fredsuniversitet (TPU). Han har skrevet over 150 bøker om fred og relaterte problemstillinger, inkludert 50 Years – 100 peace and conflict perspectives. Genève: TRANSCEND University Press, 2008; for bestilling se www.transcend.org/tup/.[/gdlr_box_icon]
Kilder:
1. Galtung J. The EU foreign policy: Ten wishes. 8.11.2013: https://www.transcend.org/tms/?p=34782
2. http://sv.wikipedia.org/wiki/Pashtuner
3. http://en.wikipedia.org/wiki/Sykes–Picot_Agreement
4. Skilnaden mellan shia- och sunnimuslimer. 26.02.2010; http://varldenshistoria.se/dagligt-liv/religionshistoria/skillnaden-mellan-shia-och-sunnimuslimer
5. Mandates and the legal basis for peacekeeping. http://www.un.org/en/peacekeeping/operations/pkmandates.shtml
6. http://no.wikipedia.org/wiki/Silkeveien
7. http://en.wikipedia.org/wiki/Exclusive_economic_zone
