Skip to main content

100 års kamp for sunn matproduksjon

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) har arbeidet for å bedre bøndenes rammebetingelser i 100 år. Inntekt, folkeopplysning og samvirke sto i sentrum da Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble stiftet på Eidsvoll 21. juni i 1913. I dag er dette fremdeles viktige premisser for NBS og norsk landbruk i sin helhet.

Tekst Merete Furuberg     Foto Shutterstock


Mine hjertesaker

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble etablert i 1913 og organiserer rundt 7 000 i 260 lokallag og 18 fylkeslag. Her forteller leder Merete Furuberg om organisasjonen og hva den er mest opptatt av.


I dag, som for 100 år siden, er det stort behov for å spre kunnskap om norsk matproduksjon. Et nasjonalt og globalt perspektiv tilsier at det er viktig å prioritere økt matproduksjon på norske, fornybare ressurser over hele landet. Stikkordene i forbindelse med vårt 100-årsjubileum er fortsatt fundert på fire grunnsteiner: Norsk mat på norske ressurser, kvinner og likestilling, ungdom og rekruttering, og samvirke.

Mer lokalt produsert mat

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) har lenge vært en pådriver i arbeidet for å sikre bondens muligheter og rettigheter til å videreforedle egne råvarer. I 2000 tok NBS initiativet til Verdiskapingsprogrammet for mat (VSP) med mål om å fremme nyskaping, omstillingsevne, økt lokal verdiskaping og nye inntektsmuligheter i jordbruket. Bakgrunnen var fallende inntekter på volumproduksjon, men også et mål om å fremme mangfold og utvikling av nye produkter som ville gi forbrukeren økte valgmuligheter.

Siden 2000 har markedet for lokalmat eksplodert. I 2010-11 omsatte lokalmatprodusenter for over 2,5 milliarder norske kroner. NBS er stolt over at lokalmat har vokst fra å være en ”nisje” til noe alle snakker om og ønsker mer av.

Vårt jubileumsprosjekt ”Matnyttig mobilisering: gi oss mer lokalmat” skal stimulere flere bønder til videreforedling ved å bruke allerede etablerte lokalmatprodusenter som ”Matinspiratorer”. Dette er et viktig arbeid for å sikre inntekter og framtidstro blant norske bønder.

Sunt, rødt kjøtt og hvitt kjøtt med forbedringspotensial

Helsemyndighetenes ensidige råd om redusert forbruk av rødt kjøtt og en ukritisk anbefaling av hvitt kjøtt er ikke bare uheldig for miljøet, matbehovet og sjølforsyninga, men også for folkehelsa. Husdyrprodukter bør imidlertid være så sunne som mulig og derfor få høyere innhold av selen og omega-3-fettsyrer og mindre omega-6-fettsyrer enn i dag.

LES OGSÅ  Spis svinekjøtt med god samvittighet! 

Sau og storfe er de norske ”kjøttprodusentene” som greier seg med desidert minst kraftfôr. Hvis dyra får gå i utmarka og på fjellet, produseres kjøttet med hele 85 prosent av energien fra gras og annet grovfôr. Undersøkelser utført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og ved utenlandske institusjoner viser at en får redusert andelen omega-6-fettsyrer til fordel for den gunstige omega-3-fettsyra i kjøttet slik at fettet blir sunnere jo større andel av næringsopptaket som kommer fra beite og grovfôr.1,2,3

Ernæringsfysiolog Anna Haug og medarbeidere ved UMB viser til at et gunstigere forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer antas å redusere forekomsten av de mange kroniske sykdommene som for eksempel diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom, og likeledes antyder nyere forsking at frekvensen av astma og AD/HD synker.

Hvordan kan det hvite kjøttet forbedres? Ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, er det gjennomført forskning der en har byttet ut tilskuddet av soyaolje i kraftfôr med rapsolje og linolje og gitt dette til broilere. Resultatet er redusert innhold av omega-6-fettsyra arakidonsyre i kjøttet og økt innhold av eikosapentaensyre (EPA).1,2 Kjøtt er vår mest næringsrike matvare. Kjøtt fra dyr som er fôret med kraftfôr, har forbedringspotensial, men forbedring er enkel å få til: Gi gras til dyra eller bytt ut soyaolja i kraftfôret med raps- pluss linfrøolje. Forskning viser at dette reduserer konsentrasjonen av arakidonsyre i kjøttet. Produksjonsmetoden har dermed stor betydning for helsa.

Kvinner i landbruket

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er stolt over å ha banet vei for kvinner i landbruket. Som den eneste landbruksorganisasjonen støttet NBS endringa av Odelsloven i 1974 der kvinner og menn fikk like juridiske rettigheter. Vi hadde den første kvinnen i forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingene (Gunhild Løvås, 1982), den første kvinnelige lederen (Aina Edelmann, nå Bartmann, 1992) og den første kvinnelige generalsekretæren (Randi Karlstrøm, 1993).

Landbruket har, som mange andre områder i samfunnet, en vei å gå før vi oppnår likestilling. NBS vil bruke jubileumsåret og stemmerettsjubileet i 2013 til å sette fokus på kvinner i landbruket og deres historier og erfaringer. I forbindelse med vårt jubileumsprosjekt ”Kvinner, demokrati og deltakelse” skal vi arbeide for at flere kvinner deltar i tillitsverv og arbeid i landbruket.

Kunnskap om samvirke

Landbrukssamvirket er bøndenes viktigste hjelpemiddel for å oppnå stabile og gode priser og sikre omsetning av produktene deres. NBS mener det er viktig at mest mulig av verdiskapinga i jordbruket ligger igjen i bygdene og på gårdene. Nærhet til anlegg er av avgjørende betydning både lokalt og regionalt.

LES OGSÅ  Industrilandbruket medfører sult og store miljø- og helseproblemer

Kunnskap om samvirket i landbruket og i befolkningen generelt er avgjørende for økt oppslutning, gode debatter og videre utvikling av landbrukssamvirket. Ved hjelp av vårt jubileumsprosjekt ”Samvirke 2050” skal Norsk Bonde- og Småbrukarlag videreføre debatten om landbrukssamvirket i et framtidsretta perspektiv. Prosjektet har som mål å bidra til å øke kunnskaps- og bevissthetsnivået om landbrukssamvirket både hos egne medlemmer, blant bønder generelt og hos elever på landbruksskoler.

Ungdom og rekruttering

Det viktigste satsningsområdet for å sikre et framtidig landbruk med flere hender, er ungdom og nyrekruttering. Økte inntekter, bedre arbeidsvilkår, relevant utdanning og økt sikkerhet i arbeidshverdagen er viktige premisser for å gi ungdommer muligheten til en trygg og god framtid i landbruket.

Det er en lang vei å gå før inntektsnivået i næringa er konkurransedyktig. Fremdeles ligger gjennomsnittsinntekten i landbruket 180 000 kroner under gjennomsnittsinntekten ellers i samfunnet. NBS vil fortsette kampen for å øke inntektene til norske bønder ved å arbeide for økte priser og et sterkt tollvern.

Framtidas landbruk

Hvis vi skal klare å øke matproduksjonen og styrke distriktsjordbruket, må vi ta i bruk mer utmarksbeite enn i dag og sørge for at jordbruksarealene ikke går ut av drift eller bygges ned. Vi må sikre at det produseres mat over hele landet og at inntektene i næringa er konkurransedyktige.

Det er framtida for norsk matproduksjon og norsk landbruk det handler om! Viktige mål er å bevare og styrke bosetting og næringsvirksomhet over hele landet – produksjonen av gode, norske råvarer hos den enkelte bonde, industriarbeidsplasser innen videreforedling av bondens råvarer og de mange tusener arbeidsplasser som er ringvirkningseffekten av landbruket. Det handler om miljø og internasjonal solidaritet, om levende kulturlandskap og bygder og hva slags landbruk og matproduksjon vi skal ha i landet vårt.

I fjor ble vi 65 000 flere innbyggere i Norge, og om 20 år er vi trolig om lag 1 million flere nordmenn. Den nylig vedtatte stortingsmeldinga legger opp til en økning i den norske matproduksjonen med 1 prosent per år i denne 20-årsperioden.

Vi må produsere mer mat i Norge, og produksjonen må i størst mulig grad skje på norske ressurser. Det betyr økt produksjon av alle mulige produkter av sau, lam og storfe.

Klimaendringer gjør at jordbruksareal mange steder går ut av produksjon i økende tempo, og vi opplever avlingssvikt i stadig flere viktige jordbruksområder. Naturkatastrofer som flom, storm, tørke osv. blir mer og mer vanlig.

I Norge reduseres matproduksjonsarealet per innbygger, arealproduktiviteten går ned, spesielt i kornproduksjonen, flere bønder gir opp, og rekrutteringa svikter. Importen av mat- og fôrkorn øker. Kulturlandskapet gror igjen, og i utmarka gror graset uten å bli nyttet. Vi bruker bare en tredjedel av fôrressursene som finnes i utmarka!

LES OGSÅ  Vil ta industrien ut av maten

Det er mulig å øke bruken av beite og grovfôr og løse utfordringene med rovvilt. Nye grep må tas for at Norge skal gjennomføre landets internasjonale forpliktelser for å øke vår matproduksjon. Dette krever at vi får gjennomslag for mattrygghet, matsikkerhet og matsuverenitet. ”Det er den lille bonden som er taperen i verden”, sier Rolf Jacobsen.

Vi er i ferd med å få flere med oss til å forstå at våre krav er rimelige og derfor må tas på alvor! Stadig flere ser og skjønner det som Rolf Jacobsen skriver i diktet Den lille bonden: ”Det er han som har tapt til nå, men som vi kanskje må spørre snart om veien. Dit vi kom fra – der det gror …”


Merete Furuberg (f. 1955) ble i november 2010 valgt til leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og er inne i sin tredje periode som leder. Hun har eksamen fra Statens Praktiske Skogskole (1975) og er utdannet ved Norges Landbrukshøgskole (hovedfag skogskjøtsel mai 1981, hovedfag skogbrukets driftsteknikk desember 1981 og dr.scient. 1991). Furuberg har tilleggsutdanning i maskinlære og produktutvikling fra Norges Tekniske Høgskole (1991 og 1992), har yrkeserfaring som lærervikar (1975/76), har utført diverse sesongarbeid i skogbruket (1975-81) og har vært ansatt som vitenskapelig assistent (fra 1981) og forsker (fra 1986) ved Norsk institutt for skogforskning. Nå er hun tilknyttet Høgskolen i Hedmark for kortere oppdrag. I tillegg er hun bonde (sau, frukt, bær, hytteutleie) og skogeier. E-post: merete@smabrukarlaget.no; nettside: www.smabrukarlaget.no.


Kilder:

1.  Haug A, Eich-Greatorex S, Bernhoft A mfl. Effect of dietary selenium and omega-3 fatty acids on muscle composition and quality in broilers. Lipids in Health and Disease 2007: 6: 29. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2186313/

2.  Biltvedt LM. Bedret kvalitet av fjørfekjøtt ved endret fettsyresammensetning. Masteroppgave. Ås: Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2010.

3.  Qi KK, Chen JL, Zhao GP mfl. Effect of dietary omega6/omega3 on growth

performance, carcass traits, meat quality and fatty acid profiles of Beijing-you chicken. Journal of Animal Physiology and Animal Nutrition (Berl) 2010; 94: 474-85. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19663971



Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner