Kategorier
15 argumenter for å ta kosttilskudd
Til tross for at helsemyndighetene med visse unntak er skeptiske til bruk av kosttilskudd, er det mange gode grunner til at vi alle bør ta tilskudd. Vi har funnet 15 argumenter for å ta tilskudd. Les dem nøye, siden ekstra næringstilskudd kan bidra til bedre helse og i noen tilfeller være livsviktige i vår moderne verden.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock
Kort fortalt
- Det finnes minst 15 argumenter for å ta kosttilskudd. Vi utdyper disse nærmere.
- Myndighetene har en alt for negativ holdning til kosttilskudd .
- Bivirkningene forbundet med store inntak er som regel små.
- Utgiftene til kosttilskudd kan bli store om man inntar mer enn nødvendig.
- Artikkelen vurderer ikke kvaliteten på ulike tilskudd på markedet.
- De som ønsker å bruke store doser vitaminer, bør konsultere en fagperson.
- Ortomolekylære leger kan veilede i nedtrapping av medikamentbruken.
- Myndighetene oppfyller ikke sin opplysningsplikt om nyttige tilskudd.
- Følg med i vår spalte om ortomolekylær medisin!
Norske helsemyndigheter er skeptiske til kosttilskudd og argumenterer for at nesten alle får de næringsstoffene vi trenger fra et balansert kosthold. De hevder også at noen vitaminer og mineraler kan være giftige i høye konsentrasjoner, og at inntak som er større en våre behov, bare fører til dyr urin og er bortkastede penger. Myndighetene innrømmer at vitamin D-tilskudd er ønskelig deler av året, siden Norge har for lite sol i vintermånedene til at vi kan danne vitamin D i huden fra UV-stråling. De anbefaler også folsyre til gravide for å forhindre fosterskader, og muligens ω-3-fettsyrer for dem som ikke spiser fisk regelmessig .
Det finnes tusenvis av kosttilskudd på markedet, inkludert essensielle næringsstoffer som vitaminer, mineraler, sporstoffer og fettsyrer. Flere andre næringsstoffer anses som ”betinget essensielle”, ettersom enkelte ikke danner optimale nivåer i kroppen. Eksempler på slike stoffer er L-karnitin, kolin og acetylkolin, aminosyrer som tyrosin, visse probiotika, flere ”essensielle” sukkerarter, enzymer, saltsyre og hormoner. Generelt danner friske, unge mennesker tilstrekkelige mengder av slike molekyler i kroppen. Imidlertid har enkelte for lite nødvendige kofaktorer (mineraler, vitaminer) fordi de har enzymer som ikke fungerer normalt. Dette kan skyldes små endringer i formen (polymorfier) av visse enzymer, noe som kan føre til at de ikke fungerer optimalt med mindre de får tilført større mengder enn normalt av visse kofaktorer. Dersom dette ikke viser seg å være nok, kan man ta tilskudd av slike ”betinget essensielle” næringsstoffer som en del av et helhetlig, terapeutisk regime.
Noen forbehold
Foreldre med barn anbefales å sette seg godt inn i litteraturen om ortomolekylær medisin, gjerne ved å lese vår faste spalte. Alle kan trygt gi barna multivitamin-/mineraltilskudd i en form som passer, det vil si ikke piller til barn før de har full kontroll med svelgerefleksen. De bør heller ikke dosere for eksempel vitamin C så høyt at barnet kommer på skolen med løs mage eller diaré. Niacin kan i konsentrert form gi ubehagelige bivirkninger som rødming og kløe. Selv om dette ikke er farlig, kan barnet føle seg uvel og bli skremt. Det er ofte nok å gi et multivitamintilskudd som også inneholder niacin, inntil barnet er 8–10 år gammelt. Ved behov bør doseringen uansett starte lavt – med noen titalls milligram – og ikke økes til mer enn 50–100 mg/d avhengig av alder. Voksne kan gradvis venne seg til å innta 1 000–1 500 mg/d fordelt på 3 doser per dag.
Når det gjelder omega-3-fettsyrer (omega = ω) som EPA og DHA, anbefaler vi å gi barn tran og å la dem spise fisk eller sjømat 2–3 ganger i uka, det vil si at vi er på linje med myndighetenes anbefaling. En eventuell høyere dosering bør først gis etter å ha konsultert en terapeut som kan måle forholdet mellom ω-6- og ω-3-fettsyrer i aktuelle cellemembraner (røde blodceller). Generelt inntar folk for mye ω-6-fettsyrer, og mange er derfor tjent med økt inntak av sjømat eller konsentrater med ω-3-fettsyrer fra organismer lavt i næringskjeden (alger, krill). Basert på et føre-var-prinsipp kan det trolig være hensiktsmessig ikke å spise fet oppdrettsfisk mer enn én gang i uka grunnet innholdet av miljøgifter.1
Argumenter til fordel for kosttilskudd
Jeg har funnet 15 argumenter som indikerer at de fleste bør vurdere å innta et bredspektret vitamin- og mineraltilskudd selv om de har et næringsrikt kosthold. Mange kan ha nytte av å ta individuelt tilpassede kosttilskudd i store doser. Argumentene presenteres i tilfeldig rekkefølge, det vil si at de ikke gjenspeiler en prioritering.
1. Jordbruksrevolusjonen reduserte matens kvalitet
Overgangen fra en jeger- og sankertilværelse til stedegent jordbruk omkring 10 000 f.Kr. var begynnelsen på en lang historie da stadig flere matvarer med lavere næringstetthet enn tidligere ble introdusert, sammenliknet med matvarene våre forgjengere spiste. Myndighetene i mange land har til og med advart mot matvarer som inneholder størst konsentrasjon av essensielle næringsstoffer, slik som for eksempel egg og innmat (lever, binyrer, nyrer, hjerte, osv.). I fortidsmiljøet var slike matvarer fri for giftstoffer, men i vår forurensede verden kan innmat fra skogsdyr, innmat i krabbe, skjell, skogsopp og blant annet solsikkekjerner inneholde blant annet kvikksølv, kadmium og andre giftstoffer.2 I noen land kan egg være infisert med salmonella, og rå egg er derfor ikke anbefalt.3 Dette gjelder imidlertid verken i Norge, Sverige, Finland eller Danmark, der eggprodusenter er underlagt regelverk om salmonellagaranti.4
2. Utarming av jord og industrielt jordbruk
Næringsettheten i mange matvarer er blitt redusert vesentlig siden mennesket gikk fra å være jegere og sankere til å bli bofaste. Dette gjelder spesielt de siste 60–70 åra etter at jordbruket ble endret fra små, allsidig økologisk drevne familiebruk til store, kjemikaliebaserte, spesialiserte landbruksenheter.5 Reduksjonen av næringsinnholdet i matvarer er godt dokumentert6 og blant annet en følge av jorderosjon med tap av viktige næringsstoffer kombinert med avlsarbeid som har ført til at mange matvarer har økt i størrelse og inneholder mye mer sukker og vann enn urgamle arter. Samtidig er det relative innholdet av andre makronæringsstoffer (fett, protein/aminosyrer) redusert i takt med en generell reduksjon i innholdet av antioksidanter.
Redusert næringstetthet i mange matvarer, kombinert med bruk av raffinerte matvarer som sukker, hvitt mel og rensede oljer, stiller større krav til å spise de meste næringstette matvarene på markedet. Eksempler på slike matvarer7 er villaks, grønnkål, sjøplanter (tang, tare), hvitløk, skalldyr, lever, sardiner, blåbær, egg og mørk sjokolade.
3. Geografiske variasjoner i matens næringsinnhold
Næringstettheten varierer betydelig geografisk, både mellom ulike regioner innen mange land og mellom ulike land, selv når samme landbrukspraksis brukes. Dette ble dokumentert i USA i 1948 av en forskergruppe ved Rutgers universitet med den såkalte Firman Bear-rapporten.8 Den gangen var landbruket lite mekanisert, og kunstgjødsel og sprøytemidler ble nesten ikke brukt. Forskerne tok 204 prøver fra avlinger av kål, bladsalat, bønner, spinat og tomater og analyserte innholdet av seks mineraler (kalsium, magnesium, kalium, natrium, jern og kobber) og tiamin (vitamin B1). Prøvene ble hentet fra 10 forskjellige stater, fra Colorado i vest til Long Island i øst, Ohio i nord og Sør-Carolina i sør og viste svært store forskjeller i innholdet av mineraler i samme matvare. De største variasjonene ble funnet for kalium, natrium, bor og jern i spinat, mens størst forskjeller i kalsium, magnesium og kobber ble funnet i tomater.
Jordsmonnet i områder med relativt lite nedbør kan i noen tilfeller inneholde ekstremt høy konsentrasjon av mineraler, noe som gjenspeiles i plantene som vokser der. Dette var godt dokumentert allerede for 70 år siden i boka Tomorrow´s food, skrevet av forfatter James Rorty9 (1890–1973) og legen N. Philip Norman. Tannlegen George W. Heard (1867–1965) fra Alabama, som ble kjent for boka Man versus toothache fra 1952,10 fant også at jorda lokalt var spesielt mineralrik. Boka beskriver erfaringene han høstet som tannlege i Hereford, Texas, og dokumenterer at befolkninga i området hadde usedvanlig lite tannråte. Hereford ble kjent som ”byen uten tannråte” etter tittelen på en avisartikkel fra 29.1.1942, der journalisten viste til at Hereford hadde den laveste forekomsten av tannråte i noen by i USA.11 Heard la blant annet vekt på at befolkninga i fylket spiste ubearbeidet mat og drakk råmelk,12 og i boka beskriver han sin filosofi blant annet slik:
Populære matvarer som tilbys på markedet i dag, forårsaker sykdom.
Sykdommene vi rammes av, skyldes oss selv.
Enhver by kan bli en by uten tannråte dersom folk velger det.
Nyere forskning viser at store forskjeller i innholdet av for eksempel selen i jordsmonnet fører til store forskjeller i konsentrasjonen av selen i for eksempel kjøtt.13 Siden jorda i Finland er fattig på selen, vedtok myndighetene tidlig på 1980-tallet å tilsette selenat i kommersiell gjødsel fra 1. juli 1984.14 En undersøkelse av selenstatus blant 108 friske, unge personer i 1985 viste en økning i blodet på omkring 50 prosent etter fire år. Deretter fant de ingen økning, noe som tilskrives økt import av korn.
4. Stress øker behovet for næringsstoffer
Psykisk stress øker utskillelsen av og dermed behovet for mange næringsstoffer. Blant de viktigste er magnesium og vitamin C, som begge omsettes i større mengder under perioder med mye fysisk eller psykisk stress. Sammenliknet med vår fortid som jegere og sankere er dagens stress ofte av mer permanent karakter. I stedet for å oppleve sporadiske situasjoner hvor vi måtte flykte eller sloss, lever mange av oss med tilbakevendende stress dag ut og inn.
Vitamin C beskytter hjernen og nervesystemet fra skader forårsaket av stress fordi syntesen og vedlikeholdet av kjemiske signalstoffer som adrenalin og noradrenalin krever tilstrekkelig tilgang på vitamin C.15:2
Et kontrollert forsøk med 91 voksne som opplevde økt angst og stress 2–3 måneder etter et jordskjelv på New Zealand i 2011 ble inndelt i tre grupper, hvorav to grupper fikk et bredspektret tilskudd av mikronæringsstoffer i lave eller høyere doser.16 Tilskuddene viste seg å lindre opplevelsen av stress, og den største dosen ga noe bedre virkning.
5. Liten fysisk aktivitet krever mindre mat
Vår sedate, moderne livsstil reduserer behovet for energi fra mat, noe som gjerne fører til et generelt lavere matinntak. For mange blir inntaket av energi, i særdeleshet i form av karbohydrater, så høyt at det fører til fedme. Loren Cordain og medarbeidere har beregnet at jegere og sankere hadde langt høyere energibehov enn moderniserte mennesker. En mannlig kontorarbeider som veier 70 kg, trenger omkring 2 000 kcal per dag eller under 30 kcal/kg kroppsvekt. Til sammenlikning trenger moderne jegere og sankere som !kung i Botswana eller acheindianere i Paraguay med kroppsvekt på henholdsvis 46 og 60 kg, henholdsvis omkring 2 200 og 3 300 kcal/d, det vil si omkring 48 og 55 kcal/kg kroppsvekt.17
Et lavere energiinntak reduserer også det absolutte inntaket av næringsstoffer, men behovet for en del næringsstoffer reduseres ikke alltid proporsjonalt med energiinntaket.
6. Ferdigvarer inneholder mindre næring
Bearbeiding av matvarer reduserer næringsinnholdet, og ferdigvarer er ofte basert på bare deler av de opprinnelige matvarene. Ett eksempel er maling av korn til fint mel, jfr. boka Food for naught fra 1974,1 der biokjemikeren Ross Hume Hall dokumenterte langt lavere næringstetthet av for eksempel i finmalt (hvitt) mel enn i helkorn. Han kritiserte allerede for 44 år siden den utstrakte bruken av kjemikalier for å frambringe større avlinger og mørere kjøtt, noe som også reduserte matens næringsverdi.
Reduksjonen i matens næringsverdi har siden den gangen skutt fart etter at for eksempel hele matvarer er blitt inndelt i for eksempel skinn- og beinfritt kyllingbryst eller indrefileter pakket i plast. I en del tilfeller kan kjøttet være injisert med saltvann for å øke volumet, samtidig som konsentrasjonen av næringsstoffer synker. I USA er det vist at mange supermarkeder har et begrenset utvalg av næringsrike matvarer, særlig i områder der mange mørkhudete personer med lave inntekter bor, på landsbygda og i indre byområder, sammenliknet med strøk dominert av kaukasiere (hvite) i bystrøk og villaområder.18
7. Miljøgifter øker behovet for næringsstoffer
Miljøforurensninger fra forskjellige typer kjemisk industri, innenlandsk og utenlandsk transport, medisinsk behandling, emballasje og landbruk- og landbruksindustri øker behovet for effektiv avgiftning og utskillelse.19 Dette økte behovet blir sjelden kompensert ved å øke inntaket av næringsstoffer som kreves for å avgifte organismen. Dette er et argument for jevnlig å stimulere kroppens avgiftningsmekanismer.20 I en forgiftet verden kan dette for eksempel innebære å ta i bruk kosttilskudd i store doser, ta badstue, bruke infrarødt lys, faste periodisk, osv.
Siden det ikke er mulig å unnslippe giftstoffer noe sted på kloden, er avgiftningskurer en form for arbeid som aldri tar slutt (Sisyfos21) fordi man aldri blir giftfri. Imidlertid er det mulig å redusere opphopning av giftstoffer i forskjellige kroppsvev ved å innarbeide rutiner for å hindre opptaket og øke utskillelsen.
8. Myndighetene anbefaler for lavt inntak av næringsstoffer
Anbefalt næringsinntak (referanseinntaket) defineres av britiske myndigheter og EUs Matsikkerhetsbyrå (referanseinntaket) som å det som skal til for å dekke behovene for hvert næringsstoff til 95 prosent av befolkninga.22 Det foreligger inntaksanbefalinger for 41 kjemiske stoffer,23 nærmere bestemt vann, 13 vitaminer, 17 mineraler/sporstoffer, 9 aminosyrer og to fettsyrer. Hvis prinsippet om at 95 prosent skal få dekket behovet av to forskjellige næringsstoffer, blir sannsynligheten 0,95 x 0,95 eller 0,952, det vil si litt over 90 prosent. Tilsvarende beregning for 10 næringsstoffer gir 0,0510, det vil si at 63 prosent kan forventes å få dekket alle sine behov for disse. Tilsvarende blir andelen som kan forventes å dekke behovet for 16 næringsstoffer 48 prosent, altså mindre enn halvparten.
Andelen faller til under 33 prosent for 24 næringsstoffer (.9524) og til 25 prosent for 30 næringsstoffer. For alle 41 næringsstoffene kan bare omkring 14 prosent av befolkninga forventes å få dekket alle næringsbehov, dersom forutsetningen ovenfor er korrekt. Disse vil ikke nødvendigvis få i seg optimale mengder, bare nok til at de sannsynligvis ikke kan påvise mangler i henhold til fastsatte standarder.
9. Vanskelig å innta optimale næringsinntak
Et optimalt inntak av alle næringsstoffer er for de fleste vanskelige å oppnå, selv for dem som nesten utelukkende spiser en blanding av næringstette matvarer som kjøtt, fisk, innmat, skjell og annen sjømat, fugler, egg, nøtter, sopp, insekter og grønnsaker, bær og de mest næringsrike fruktene.
Det foreligger ingen enighet om hva et optimalt næringsinntak måtte være. For eksempel anslo nobelprisvinner Linus Pauling (1901–1994) at et optimalt vitamin C-inntak minst kunne variere fra 250 mg inntil 20 gram per dag.24:83 Til sammenlikning er dagens norske anbefaling på 75 mg/d for friske voksne menn og kvinner, litt mer for gravide, ammende og røykere.12:237
Den ortomolekylære pioneren Abram Hoffer (1917–2009) og leder av redaksjonsrådet i Orthomolecular News Service, Andrew W. Saul (f. 1955), foreslo i 200825:54–5 at følgende inntak av vitaminer og mineraler var optimale. Norske anbefalinger 2017 for voksne menn og kvinner26:452 er satt i parentes:
- Tiamin (vitamin B1): 25 mg (1,5–1 mg)
- Riboflavin (vitamin B2): 25 mg (1,7–1,2 mg)
- Niacinamid (vitamin B3): 300 mg (20–15 mg)
- Pyridoksin (vitamin B6): 25 mg (1,6–1,2 mg)
- Folsyre: 2 000 mg (300–400 mg)
- Kobalamin (vitamin B12): 500 µg (2 µg)
- Vitamin C: 2 000 mg (75 mg)
- Vitamin D3: 37,5 µg (7,5–10 µg)
- Vitamin E (tokoferoler): 140 mg (10–8 mg α–tokoferol)
- Sink (Zn): 25 mg (9–7 mg)
- Selen (Se): 200 µg (50–40 µg)
- Krom (Cr): 200 µg (antydet 35–25 µg)
Tallene for optimalt inntak er hentet fra et uavhengig panel av leger, forskere og akademikere, som i en utredning konkluderte som følger:24:55
”Folk er forledet til å tro at de kan få alle næringsstoffene de trenger fra ´et balansert kosthold´ av bearbeidede matvarer. Det er ikke korrekt. For å oppnå et tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler er et kosthold med ubearbeidete, hele matvarer, sammen med intelligent bruk av kosttilskudd, mer enn bare en god idé: det er livsnødvendig.”
En talsperson for optimale næringsinntak er den kjente kreftforskeren Bruce Ames (f. 1928), som har foreslått tilskudd for blant annet å forsinke mitokondriell aldring ved hjelp av lipoensyre, acetyl karnitin og vitamin K og å normalisere enzymaktiviteten ved hjelp av store doser B-vitaminer.27
10. Kosttilskudd – en billig livsforsikring?
Kosttilskudd er mye billigere enn farmasøytiske medikamenter fordi de ikke kan patenteres og selges derfor i et marked underlagt fri konkurranse. Et eksempel på urimelig høye priser på medikamenter er blant annet nylig dokumentert av Aftenposten.28 I en grundig reportasje avslørte avisa en konspirasjon mellom leder av Legemiddelindustriforeningens (LMI) leder Karita Bekkemellem, Seniorsaken, offentlig ansatte øyeleger og to kjendiser (Vidar Lønn Arnesen, Rolv Wesenlund). Sammen reiste disse omkring i Norge for å selge et medikament som motvirker aldersrelatert, våt netthinnedegenerasjon (AMD) for kr 17 000 (!) per dose. Samtidig advarte de eldre mot et alternativ som bare kostet kr 200 per dose. Maksimalprisen for det dyreste medikamentet ble i 2016 redusert til kr 9 000 per dose, mens det rimeligere alternativet da kostet kr 200–400. Samme år ble halvparten av 73 000 doser satt av det rimeligste alternativet til en kostnad av 14,6 millioner, mens det dyreste ville kostet det offentlige 328,5 millioner.
Noen cellegifter som brukes i konvensjonell kreftbehandling, koster tusenvis av dollar eller mer per dose og fra titusenvis til hundretusener av dollar i løpet av en behandlingsperiode. I tillegg viste en vitenskapelig undersøkelse i 1995 at cellegifter den gangen hadde liten effekt mot de fleste kreftformer, samtidig som de forårsaket alvorlige negative bivirkninger.29 En nyere gjennomgang bekrefter disse funnene. Siden cellegifter ikke angriper årsaken til kreft, kan de logisk nok heller ikke motvirke tendensen til økende kreftrater i vår tid.30
11. Næringsstoffer kan erstatte skadelige medikamenter
Kosttilskudd gir sjelden eller aldri alvorlige bivirkninger, uansett inntatt dose. Dette står i sterk kontrast til korrekt forskrevne medikamenter, som i USA er vist å forårsake omkring 106 000 dødsfall ved sykehus.31 Fra 1998 og ut 2005 økte registrerte dødsfall 2,7 ganger, fire ganger raskere enn totalt antall utskrevne resepter i samme periode.32 Til sammenlikning var antallet registrerte, alvorlige bivirkninger av medikamenter i UK i 2006, der pasientene ble innlagt på sykehus, anslått til omkring
250 000.33
Nyere studier viser at reseptpliktige medikamenter både i USA og Europa er den tredje største dødsårsaken etter hjertesykdom og kreft.34
Som regel gir kosttilskudd positive virkninger ut over det de blir brukt til. Et kjent eksempel er vitamin C, som effektivt kan bekjempe de fleste virusinfeksjoner, lindre eller helbrede sykdom forårsaket av andre mikroorganismer og avgifte kroppen for organiske og uorganiske giftstoffer.35 Samtidig motvirker vitaminet kreft, styrker bindevev (kollagen) og motvirker stress ved å øke binyrenes produksjon av kortisol. Inntatt i pulverform kan enkelte mennesker oppleve løs avføring, tarmgass og/eller få diaré ved å innta doser på 1–2 gram, mens andre tolererer 5–6 gram eller mer.36
Erfaringer viser at enkelte tåler mer enn 100 g/d vitamin C ved alvorlig sykdom uten å få diaré. Mange har erfaring med inntak på 50–60 fordelt på mange små doser i løpet av døgnet, men dette kan være for lite. Under sykdom øker nemlig tarmtoleransen vesentlig, og et for lavt inntak gir mindre effekt. Dersom man inntar vitamin C som liposomer, tåler de fleste flere titalls gram om gangen uten å få diaré.
12. Lev lengre med riktige tilskudd
Kosttilskudd kan redusere aldringsprosessen, blant annet ved å redusere skadevirkninger av frie radikaler, som er kjent å være involvert i mer enn 100 sykdommer.37 Natur-
identiske hormoner og/eller tilskudd av kofaktorer som trengs for optimal hormonproduksjon i kroppen, kan ha vesentlig livsforlengende virkning hvis kroppens produksjon er mindre enn det optimale av for eksempel koenzym Q10, vitamin D3, skjoldkjertelhormoner (T3/T4), veksthormon eller steroider som testosteron, DHEA, progesteron, pregnenolon etc.
En rekke naturidentiske hormoner selges fritt i USA (progesteron, pregnenolon, DHEA, melatonin, kjertelkonsentrater med blant annet T3/T4, osv.), mens de i Norge regnes som legemidler og derfor kun kan kjøpes på resept fra lege – til mangedobbel pris. Når det gjelder forsvarlig bruk av slike hormoner, finnes en rikholdig litteratur som i Norge er lite kjent. Vi kan anbefale en populærvitenskapelig bok om temaet av den belgiske legen Thierry Hertoghe og en kollega fra 2002.38 De som ønsker å lese en grundig fagbok, kan konsulterer hormon- og antialdringsspesialisten Hertoghes bok fra 2006.39
13. Økt næringsbehov med alder og sykdom
Behovet for flere næringsstoffer øker med alderen og under sykdom. Dette gjelder for eksempel vitamin C, vitamin D, Q10, magnesium og jern (anemi). Dette tar myndighetene til en viss grad hensyn til, selv om de generelle anbefalingene generelt er lave. Mye tyder på at grensene vil bli noe høyere i framtiden.
Den 9. november 2017 sendte Mattilsynet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet et høringsforslag om revisjon av nasjonale maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler i kosttilskudd.40 Mattilsynet foreslår å innføre fire ulike alders-
kategorier med separate maksi-maldoser: for barn 1–2 år, barn 3–10 år, unge 11–7 og voksne fra 18 år og oppover. I første omgang foreslås å revidere døgndosen i kosttilskudd for folsyre, magnesium, kalsium, vitamin C og D.
Samtidig ble fastsatte maksimaldoser midlertidig opphevet for følgende næringsstoffer:
Vitaminer: A, E, K, B6, B12, tiamin (B1), riboflavin (B2), niacin (B3), pantotensyre, biotin
Mineraler: fosfor, jern, kopper, jod, sink, mangan, selen, krom, molybden, natrium, kalium, fluorid, klorid, bor og silisium.
Inntil nye maksimaldoser er fastsatt, kommer Matlovens §16 om næringsmiddeltrygghet til anvendelse:41 ”Det er forbudt å omsette næringsmiddel som ikke er trygt. Et næringsmiddel skal anses for ikke å være trygt dersom det betraktes som helseskadelig eller uegnet for konsum.”
14. Riktig bearbeiding gir økt næringsopptak
Noen næringsstoffer absorberes bedre fra bearbeidet enn ubearbeidet mat, for eksempel folsyre eller karotenoider i grønnsaker. Mange omtaler grønnsaker som rike på vitaminer og oppgir for eksempel at gulrøtter er ”gode kilder til vitamin A”, som imidlertid kun finnes i animalske produkter som lever, eggeplomme, fiskerogn og tran. Det er godt dokumentert at karotenoider (α-/ß-karoten, lutein, lykopen) i grønnsaker opptas langt dårligere i rå enn kokt og langt bedre sammen med fett enn uten.42
Et forsøk med forskjellige bearbeidingsmetoder viste at opptaket av betakaroten blant ni frivillige var langt høyere fra en kommersiell gulrotpuré enn fra kokt, knust gulrot (uten fett) og fra rå, most gulrot.43
Bearbeiding av matvarer med steinredskaper og varmebehandling ser ut til å ha spilt en viktig rolle i vår evolusjonshistorie ved at det har redusert energien forbundet med tygging og fordøyelse. Dette førte igjen til at vi kunne øke hjernens volum og redusere volumet på mage- og tarmsystemet. Den mest kjente forskeren som har studert sammenhengen mellom vår arts utvikling av hjernen og varmebehandling av mat, er professor i biologisk antropologi Richard Wrangham. Sammen med kolleger har han publisert en rekke vitenskapelige artikler om temaet44,45,46,47,48,49,50 ved siden av en populærvitenskapelig bok.51
Forskning som viser nytten av matvarebearbeiding i fortidsmiljøer, betyr
naturligvis ikke at all bearbeiding av mat er gunstig. I noen tilfeller reduseres matens næringsverdi ved tilsetting av vann, sukker eller andre helseskadelige tilsetningsstoffer.
15. En menneskerett å motta korrekt informasjon
Det en grunnleggende menneskerett å få tilgang på korrekt informasjon, inkludert om matens betydning for vår helse. Slik informasjon skal ikke bare gi et korrekt bilde av matens innhold av næringsstoffer, men etter vår oppfatning også hvordan kosttilskudd kan brukes for å motvirke mangler og eventuelt helbrede sykdom som skyldes et for lavt inntak. Dette innebærer fritt å kunne velge kvalitetssikrede kosttilskudd og kunne ta i bruk næringsstoffer for å motvirke aldring i forbindelse med en langsiktig helseplan. Inkludert er retten til å avvise symptomatisk behandling med syntetiske legemidler for å dempe symptomer, selv om dette tilrås av leger.
Vi har ikke funnet formulering om slike rettigheter fra norske myndigheter. En bok om foreldres forvalterrolle og rett til helseinformasjon tas opp av jurist og advokat Anne Kjersti C. Befring, stipendiat ved Universitetet i Oslo siden 2014.52
Sammendrag
Bruken av kosttilskudd er utbredt selv om de fleste regjeringer advarer mot mulige negative bivirkninger, til og med mot økt dødelighet, ved ”for høye” inntak av visse kosttilskudd. Imidlertid har kosttilskudd vært tilgjengelig mer enn 80 år, og påviste bivirkninger er generelt milde med få unntak. Små barn kan overdoseres med for eksempel jern, og piller kan være farlige å innta for babyer eller små barn fordi de kan settes i halsen.
En del voksne kan komme til å innta kosttilskudd de ikke trenger, noe som kan gi ”dyr urin”, noe som imidlertid ikke er helseskadelig. Det er derimot mulig å innta mineraltilskudd (f.eks. kalsium eller sink) som forverrer en eksisterende ubalanse eller mangel av et annet mineral (magnesium, kobber), noe som også gjelder fettsyrer. Dette er et argument for å rådføre seg med terapeuter som er skolert innen ortomolekylær medisin og ikke ta store doser mineraler eller fettløselige vitaminer før påviste behov.
De fleste er trolig tjent med å innta et bredspektret multivitamin-/mineralpreparat som en grunnleggende forsikring mot mangler. Et generelt råd dersom man ønsker å motvirke sykdom ved hjelp av store doser næringsstoffer, er å konsultere en ortomolekylær terapeut.
Sammenliknet med farmasøytiske legemidler er kosttilskudd ganske ufarlige. Imidlertid er det ikke tilrådelig å ”kaste penger ut av vinduet” ved å ta store kosttilskudd man ikke trenger. Noen kosttilskudd kan ha dårlig kvalitet, mens andre kan til og med kan inneholde giftige metaller som bly eller kadmium. Derfor er det våre myndigheters plikt å sikre at potensielt farlige produkter eller kosttilskudd av dårlig kvalitet ikke kommer på markedet, samt at forbrukerne blir tilbudt rettferdige priser i et fritt marked. Et graverende eksempel på at myndigheten ikke følger opp sistnevnte, er at apotekene forlanger mer enn kr 1 600 per kg vitamin C i pulverform, noe som burde koste under kr 50 dersom det forelå fri konkurranse og ingen begrensninger i tillatte doser eller utsalgssteder.
De som ønsker å bruke naturlige metoder, inkludert mat og kosttilskudd for å motvirke og/eller behandle sykdom, bør konsultere terapeuter som er kvalifisert til å gi råd og også selv lære mer om hvordan naturlige terapier kan hjelpe. Helsemagasinet anbefaler alle interessert å lese artiklene om ortomolekylær medisin som publiseres i hver utgave, samt å følge opp anbefalt litteratur som forfatterne framlegger.
Kilder:
1. Sætre S, Østli K. Barna betaler prisen for norske kostholdsråd. Morgenbladet 11.5.2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2018/05/barna-betaler-prisen-norske-kostholdsrad
2. Til ettertanke – mat med miljøgifter. 1.3.2013. https://spiseforaaleve.wordpress.com/2013/03/01/til-ettertanke-mat-med-miljogifter/comment-page-1/
3. https://www.sbs.com.au/news/warning-against-eating-raw-eggs
4. http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/egg/egg_og_salmonella
5. Hall RH. Food for nought. The decline in nutrition. ©1974 Ross Hume Hall. New York: Vintage Books 1976.
6. Grossman K. The truth about nutrient dense foods that nobody wants to hear. https://blog.radiantlifecatalog.com/truth-about-nutrient-dense-foods (26.5.2018).
7. Gunnars K. The 11 most nutrient dense foods on the planet. 22.6.2017. https://www.healthline.com/nutrition/11-most-nutrient-dense-foods-on-the-planet (26.5.2018).
8. Bear FE, Toth SJ, Prince AL. Variations in mineral composition of vegetables. Soil Science of America Proceedings 1948; 13: 380–4. https://njaes.rutgers.edu/pubs/bear-report/
9. https://