Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

Print Friendly, PDF & Email
kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Muggsoppgifter – må pestepidemienes historie skrives om?

Muggsoppgifter – må pestepidemienes historie skrives om?

Analyser av folketall helt fra oldtidens Hellas har forutsatt at bakterier og virus i perioder har vært årsaken til epidemier og massedød. Nyere forskning viser at ikke alle slike epidemier ble utløst av smittsomme mikroorganismer, men noen ganger av farlige muggsoppgifter som blant annet infiserte korn og dermed folks daglige grøt og brød. Muggsoppgifter har rammet mennesker og dyr i økende grad siden innføringen av kornjordbruk og har både positive og negative konsekvenser for vår helse.

Tekst Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock

I den omkring 1 000 år lange middelalderen (cirka år 500–1500) ble folkegrupper over hele verden hjemsøkt av epidemier som utryddet store deler av befolkninga. Folk døde som konsekvens av en kombinasjon av dårlig ernæringsstatus, hygiene og drikkevann og smitte med bakterier og virus.1 Dette førte til utbrudd av meslinger, kolera, dysenteri, spedalskhet, malaria og syfilis og millioner av dødsfall. Disse sykdommene kom ikke under kontroll før på midten av 1900-tallet og er i dag av liten betydning for dødeligheten i vår del av verden.2

Svartedauden som nådde Bergen i 1349, utryddet nesten 2/3 av Norges befolkning og kanskje så mange som 60 prosent av befolkninga i Europa. Mellom 50 og 80 millioner mennesker i Europa døde, og på verdensbasis er antallet beregnet til 75 millioner. Smitten antas å ha blitt overført med rotter som kom til Norge med et handelsskip fra England. Rottene var bærere av bakterien Yersinia pestis, som hadde opprinnelse enten i Kina, Sentral-Asia, Kurdistan, Vest-Asia, Nord-India eller Uganda.3

En annen kjent epidemi er Spanskesyken, en verdensomspennende influensaepidemi som herjet fra 1918 til 1920 og tok livet av minst 40 millioner mennesket verden over, kanskje så mange som 100 millioner.4 Opprinnelsen startet våren 1918, trolig i en militærleir i Kansas, USA, og fortsatte med utbrudd to ganger i løpet av året. En tredje sykdomsbølge inntraff vinteren 1919 og en fjerde den påfølgende vinteren. Analyser viser at det trolig var kombinasjonen av dårlige ernæringsforhold og ulidelig stress i skyttergravene, giftgasser og dårlig hygiene som gjorde at epidemien ble så omfattende og dødelig.5

Annonse:

Etter at smittsomme sykdommer var kommet under kontroll, ble frykten for nye epidemier vekket med oppdagelsen av hiv på 1970-tallet og en internasjonal aksept i 1984 for at dette viruset var årsaken til aids.6 Mange mente den gangen at fattige land i Afrika og Asia ville gå til grunne på grunn av hiv-/aidsepidemien, men de dystre utsiktene etter det første norske dødsfallet i 1983 ble seinere gjort til skamme.7

Bakterier, virus eller muggsopp?

Noen forskere som har undersøkt hvorfor fortidens pestepidemier tok så mange liv, mener at dette skyldtes kombinasjonen av utbredt mangel- og feilernæring, manglende sanitæranlegg, forurenset drikkevann og dårlig hygiene.1 Etter oppdagelsen av penicillin i 1941 og fram til i dag ble mange som ble blitt rammet av bakterier, reddet av en rekke effektive antibiotika.8

Antibiotika tar imidlertid ikke knekken på muggsopp, som helt siden jordbruksrevolusjonens begynnelse for 10 000 år siden har hatt gode vekstbetingelser blant annet i lagret korn og andre matvarer som har vært utsatt for fuktighet. Enkelte forskere har undersøkt hvorvidt pestepidemiene ikke alltid oppsto bare på grunn av farlige bakterier eller virus, men noen ganger rett og slett skyldtes korn og andre vekster som har vært infisert med muggsoppgifter som skiller ut farlige giftstoffer.

Historiske kilder forteller om en pest-epidemi i Aten under den peloponnesiske krigen 430–426 før vår tid. Ulike forklaringer har vært lansert, inkludert kopper.9 Ifølge den greske historikeren Tukydid10 (ca. 460-455–400 f.Kr.), som skrev en bok om den 27 år lange krigen, brøt epidemien ut i Nord-Afrika før den plutselig rammet Pireus og så Aten. Han ble selv rammet av kopper, men ble frisk igjen. Beskrivelsen av epidemien kunne tyde på at flere faktorer var involvert. Befolkninga trodde først at fienden hadde forgiftet vann-sisternene, men sykdommen rammet senere også de indre bydelene. Etter at krigen var brutt ut, levde Atens store befolkning på matvarer som var lagret og framskaffet i hemmelighet. Mange var sultne og underernærte og ble plutselig rammet av en uforklarlig sykdom som ga intens varme i hodet, røde og hovne øyne, munn, tunge og hals. De syke fikk stinkende ånde, sterke magesmerter og kastet opp galle før hele kroppen begynte å verke. Sykdommen spredte seg til magen med blødninger og voldsom diaré før den angrep hender, føtter og øynene, som etter hvert råtnet eller ble svarte. Firbente dyr og åtselfugler holdt seg unna de døde. De dyrene som tok en smakebit, døde kort etterpå.

Siden matvarer kan være forurenset av flere muggsopparter som danner giftstoffer, kan man ikke forutsi hvilke symptomer man vil få ved å spise slike matvarer. Imidlertid passer beskrivelsene av pesten i Aten godt med det man vet om Fusarium, en soppslekt med mange arter som kan angripe korn og andre kulturplanter.11 Fusarium-artene danner en rekke giftstoffer (trichotecener som DON og T-2/HT-2, zearalnon (østrogenhermere) og enniatiner). Noen av disse kan forårsake akutte og kroniske sår i hele kroppen, noe som først ble oppdaget på 1940-tallet etter at en stor del av befolkningen i Orenburg-distriktet i Sovjetunionen døde under mystiske omstendigheter.12 Den gangen deltok en stor del av mennene i 2. verdenskrig, og store deler av kornet ble derfor liggende uhøstet i åkrene. Våren etter brukte den sultende befolkningen det overvintrede kornet til brød. Da mange tusen døde, trodde folk først at det skyldtes en infeksjon. Seinere har dyreforsøk vist at kornet var infisert av muggsopper. Til tross for slike kunnskaper hevder mange medisinske lærebøker fortsatt at epidemien i Aten skyldtes bakterier eller virus, selv om at det i mer enn 60 år har vært kjent at Fusarium-toksiner kan føre til liknende forgiftninger.

Muggsoppgifter og betolkningsveks
Historiske studier viser at giftstoffer i muggent korn hadde stor innvirkning på befolkningen i Connecticut etter at nybyggerne slo seg ned der i 1663. Dette ble oppdaget ved en tilfeldighet da historikeren Mary Kilbourne Matossian, som studerte befolkningsutviklingen fra 1848 til 1900 og fant et helt annet forløp enn i England.13 Hun hadde tidligere studert mulige sammenhenger mellom befolkningsutviklinga i England fra 1500 til 1800 og sett dette i sammenheng med klimatiske forhold som kunne tilsi varierende forekomst av muggsoppgifter.14 Etter en detaljert gjennomgang av perioder med epidemier konkluderte hun at to former for muggsoppforgiftning sterkt bidro til barnedødelighet i England mellom 1700 og 1750, trolig også tidligere. Muggsoppgifter ser også i perioder ut til å ha påvirket lengdeveksten hos barn negativt.15

Matossian får støtte av Fredrik C. Størmer, som viser til at dødeligheten i England da landet opplevde et særlig fuktig klima i 1557/58, var over 60 prosent høyere enn gjennomsnittet. Tilsvarende skjedde i Norge (se nedenfor).16

De aktuelle sykdommene var ergotisme fra rug infisert av meldrøye og ATA (alimentary toxic eleukia) forårsaket av rug, hvete, havre17 og bygg infisert med Fusarium tricinctum og andre muggsopper. Reduksjonen i barnedødelighet etter 1750 kan i stor grad tilskrives endringer av klimaet og en overgang fra korn til poteter som viktigste matvare for svært mange. Etter avlingssvikten i 1756 økte potetdyrkinga sterkt i England, og i 1805 var poteten blitt en viktig matkilde samtidig som ”råtnende ondartet feber” forekom stadig sjeldnere.

Mange epidemier falt sammen med dårlig vær om høsten, og de som spiste korn infisert av muggsoppgifter, ble mer utsatt for smittsomme sykdommer som tuberkulose. Muggsoppgifter hemmet også fruktbarheten, særlig blant fattige bønder som levde av mais, ris, rugbrød, whisky, øl og eplesider – matvarer som ofte var infisert av muggsoppgifter.

Omkring 1795 ble poteter en viktig del av kostholdet i Connecticut, hvilket reduserte inntaket av dødelige mugg-soppgifter fordi denne rotveksten tåler fuktig klima bedre enn korn. På 1800-tallet revolusjonerte dampmaskinen transportmulighetene til sjøs og lands. Etter at den første jernbanen var blitt ført gjennom fjellkjeden Appalakkene langs østkysten av USA med endestasjonen Wheeling (Vest-Virginia) i 1853,18 fikk store deler av USA et felles matvaremarked. Kornbøndene på østkysten ble utkonkurrert av bønder i tørrere strøk, hvor kornet inneholdt lite muggsoppgifter, og befolkningsøkninga der skjøt fart.

Ble nordmenn syke av muggsoppgifter?

På 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet ble deler av Norge rammet av radesyken, som påførte tusenvis av mennesker i alle aldre store lidelser i form av illeluktende og vansirende, dype sår. Særlig Sør-Vestlandet ble rammet,19 og kampen mot sykdommen la grunnlaget for oppbyggingen av offentlige helsetjenester i landet. Myndighetene ansatte leger med særlig ansvar for sykdommen, og totalt ble det opprettet omkring 15 sykehus som fikk særlig ansvar for å behandle radesyke. Siden årsaken ikke var kjent, ble det lansert en rekke forklaringer fra skjørbuk til lepra, og i 1778 konkluderte en kongelig kommisjon at radesyken var en egen lidelse som også omfattet spedalskhet og venerisk sykdom. I 1850–60-åra ble radesyke stort sett oppfattet som en avart for syfilis, i tråd med konklusjonen i en avhandling av professor Carl Wilhelm Boeck (1808–1875) fra 1860.20

Størmer konkluderer etter en analyse av data om radesykdommen og klimatiske forhold at den skyldtes mugg-soppgifter, som også kan ha medvirket til lepra. Felles for områdene der sykdommen ble registrert i 1851, var høy fuktighet kombinert med lave temperaturer i juli. Mens noen gårder ble rammet, gikk andre klar: gårdene med høyest potet- og melkeproduksjon opplevde minst lepra, og i forbindelse med tuberkulose og høy spedbarnsdødelighet i nordlige fylker har også muggsoppgifter vært foreslått som medvirkende årsak.16 Undersøkelser av morsmelk fra forskjellige steder i Norge viste i 1998 at 1/3 av prøvene innehold okratoksin A i konsentrasjoner fra 10 til 130 ng per liter, hvorav 2–26 prosent overskred tolerabelt dagsinntak på 5 ng/kg kroppsvekt per dag.

Ifølge Størmer må poteten ha vært en viktig faktor i at Norges befolkning nesten ble fordoblet fra 1815 til 1865, fra 885 000 til 1 701 000, det vil si en periode hvor verken vaksiner eller endret klima kan ha spilt en rolle.21 Dette sannsynliggjør han i en artikkel fra 2008, der han konkluderer at ”muggent korn etter all sannsynlighet [var] en av de viktigste årsakene til dårlig helse og høy dødelighet gjennom århundreder i Europa”. Poteter blir ikke angrepet av muggsoppgifter, og siden folk spiste mer poteter i stedet for korn, ble de ikke bare mindre utsatt for muggsoppgifter, men fikk også økt tilførsel av vitamin C.22


Bør historien skrives om?

Muggsoppgifter har trolig en viktig rolle i naturen ved å fungere som kjemisk forsvar mot insekter, mikroorganismer, nematoder, gressende dyr og mennesker.23 I evolusjonært perspektiv kan dermed muggsoppgifter være nyttige for en del planter som ellers ville blitt spist, og vi har også hatt nytte av muggsoppgifter som penicillin, som fungerer som antibiotika, immunhemmende midler (cyklosporiner) og ergotalkaloider som brukes for å kontrollere blødninger under fødselen og migrene. Blant de viktigste muggsoppgiftene med alvorlige negative virkninger kan nevnes aflatoksiner og trikotecener, jf. nedenstående tabell.

Muggsoppgifter har vært brukt under krig så tidlig som på 500-tallet, da assyriske krigere24 forgiftet fienden med ergot-infisert rug. På slutten av 1900-tallet brukte flere land muggsoppgifter som del av biologisk krigføring, og rapporter indikerer at mugg-soppgifter i aerosoler ble brukt på 1970- og 1980-tallet i Laos, Kambodsja og Afghanistan (gult regn).
Historien om pestepidemiene må omskrives fordi det i mange tilfeller var muggsoppgifter som tok liv og ikke bakterier eller virus. Dette gjaldt både ”pestepidemien” i Oldtidens Aten, endringene i befolkningsveksten i Connecticut før 1743 og en rekke andre dødsfall i historisk og nyere tid hvor verken gudenes vrede eller livsfarlige bakterier har vært årsaken. Også i dagens Norge blir matvarer undersøkt for å finne helseskadelige nivåer av muggsoppgifter, som fortsatt kan være en viktig årsak eller bidragende faktor i utvikling av en rekke sykdommer. Dette temaet tas opp i en egen sak.


Kort fortalt

- Muggsoppgifter er farligere enn mange er klar over og er involvert i
mange sykdommer.
- Vegetabilske matvarer er mest utsatt for muggsopp og kan inneholde farlige muggsoppgifter, slik som korn, bønner, kaffebønner og produkter lagd av disse.
- Dyr som spiser muggsoppinfisert fôr, viderefører muggsoppgifter til
mennesket.
- Historiske analyser viser at tidligere tiders pestepidemier ikke bare skyldtes bakterier eller virus, men kunne være forårsaket av muggsoppinfiserte matvarer.
- Innføring av poteter i kostholdet på 1700-tallet på bekostning av korn bidro sterkt til mindre eksponering for muggsoppgifter både i Norge og andre land.
- Da korndyrking startet i nye, tørrere områder i Midtvesten i USA med en tilsvarende reduksjon i østlige stater, økte befolkningsveksten signifikant.

Kilder:
1. Humphries S, Bystrianyk R. Dissolving illusions. Leipzig, Tyskland: Amazon Distribution, 2015, 2013. © Suzanne Humphries og Roman Bystrianyk. http://www.dissolvingillusions.com.
2. McKeown T. The role of medicine. Dream, mirage, or nemesis? London: Nuffield Provincial Hospitals Trust, 1976. https://www.nuffieldtrust.org.uk/files/2017-01/1485273106_the-role-of-medicine-web-final.pdf
3. https://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden. Nedlastet 22.11.2017.
4. https://no.wikipedia.org/wiki/Spanskesyken. Nedlastet 22.11.2017.
5. Poleszynski DVP. Hvorfor drepte Spanskesyken så mange? VOF 2010; 1 (2): 38–42.
6. Gallo RC, Montagnier L. The discovery of HIV as the cause of AIDS. New England Journal of Medicine 2003; 349: 2283–5. http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMp038194
7. https://no.wikipedia.org/wiki/Aids#I_Norge
8. Le Fanu J. The rise & fall of modern medicine. London: Little, Brown Book Company, 2011.
9. Schoental R. Climatic changes, mycotoxins, plagues, and genius. Journal of The Royal Society of Medicine 1995; 88: 560–1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1295355
10. https://no.wikipedia.org/wiki/Thukydid. Nedlastet 22.11.2017.
11. Norsk institutt for bioøkonomi. Fusarium og mykotoksiner i korn. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/fagomrader/fagomrade/omrade/tema/tema?p_dimension_id=23340&p_dimension_under=23340
12. Schoental R. Mycotoxins in food and the plague of Athens. Journal of Nutritional Medicine 1994; 4: 83–5. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.3109/13590849409034541
13. Matossian MK. Effect of natural fungal toxins on fertility and mortality in Connecticut, 1660–1900. Journal of Nutritional & Environmental Medicine 1996; 6: 285–300. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.3109/13590849609007255
14. Matossian MK. Mold poisoning: An unrecognized English health problem, 1550–1800. Medical History 1981; 25: 73-84. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7012476
15. Etzel RA. Reducing malnutrition: Time to consider potential links between stunting and mycotoxin exposure? Pediatrics 2014; 134; 4: 4–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24918218
16. Størmer FC. Radesyken i Norge – var mugg-soppgifter involvert? Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2004; 7: 124. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15060653
17. Shakery B. Effekt av ulike kjemiske og biologiske preparater på forekomsten av Fusarium og mykotoksiner i havre. Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Ås: Masteroppgave 30 stp. 2013
http://docplayer.me/storage/33/16289732/1511449317/uC9JQV1eeiWw8U-58scPcQ/16289732.pdf
18. https://en.wikipedia.org/wiki/Transportation_in_Appalachia#Rail. Nedlastet 22.11.2107.
19. Bjorvatn B, Danielsen A. Radesyken – en norsk tragedie. Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2003; 123: 3557–8. http://tidsskriftet.no/2003/12/radesyken/radesyken-en-norsk-tragedie
20. Lie AK. Tanker om radesyken i Norge – “Den hentærer sine Offere langsomt”. Tidsskrift for den Norske Lægeforening 2003; 123: 3562–4. http://tidsskriftet.no/2003/12/radesyken/tanker-om-radesyken-i-norge-den-hentaerer-sine-offere-langsomt
21. Lunden K. Potetdyrkinga og den raskare folktalsvoksteren i Noreg frå 1815. Historisk tidsskrift 1975; 54: 275–315.
22. Størmer FC. Poteten som redder liv. Biolog 2008; 26 (2): 36–7.
23. Etzel RA. Mycotoxins. Journal of the American Medical Association 2002; 287: 425–7.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11798344
24. https://nn.wikipedia.org/wiki/Assyria. Nedlastet 22.11.2017.

Print Friendly, PDF & Email
You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar