Skip to main content

25 råd om amming og spedbarnsmat

Amming: Spedbarn bør ammes så lenge som mulig, gjerne i ett år eller lenger, fordi morsmelk inneholder viktige nærings- og immunstoffer som beskytter mot mikrober.

Fast føde: Begynn med fast føde i tillegg til morsmelk ved fylte 4–6-måneder, slik at barnet allerede ved 6–8-månedersalderen får en forholds-vis variert meny med nok energi, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.

Hva slags mat: Ideelt sett skal maten være energirik, næringstett og lettfordøyelig. For å gi barnet en best mulig start med minst mulig risiko for allergi/intoleranse bør kosten være i samsvar med det mennesket er blitt best tilpasset å spise gjennom flere tusen generasjoner som jegere og sankere. Legg vekt på feite animalske matvarer, gode planteoljer, rotfrukter, grønnsaker, bær og litt frukt.

25 råd om amming og spedbarnsmat / 2014 / Helsemagasinet vitenskap og fornuftTilvenning: De første ukene er det fornuftig å introdusere én matvare om gangen og følge med på barnets reaksjoner. Dette er særlig nyttig i familier med allergi eller matintoleranse. Start med mat som sjelden er forbundet med allergi og intoleranse, slik som rent kjøtt, innmat, kjøttkraft, smør (ghee), planteoljer (kaldpresset og uraffinert), avokado, rotfrukter og grønnsaker.

LES OGSÅ  Forklar barna at det er viktig at «strømnettet» i kroppen fungerer bra  

Mengde: I starten utgjør fast føde en svært begrenset del av kosten, og det er ikke meningen at man skal trappe ned på amminga før vanlig mat står for en større del av barnets energi- og næringsbehov.

Gnaging: Server fingermat fra barnet er rundt fire måneder for å gjøre ham eller henne kjent med nye lukter, smaker og den faste konsistensen. Tilby barnet større biter av for eksempel rå gulrot og kålrot som det kan suge og gnage på. Dermed vil barnet trene gummene og øve opp munn- og tungebevegelser som kommer godt med når fast føde blir introdusert for alvor.

25 råd om amming og spedbarnsmat / 2014 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Tåte med mat: Før i tida ga man barna en ”tåte” (klede) fylt med kokte eller tygde matvarer som de kunne ligge og suge på. Det kan fremdeles være en fin aktivitet i tilvenninga. Når barnet suger på denne tåta, vil hun eller han bli kjent med nye lukter og smaker.

Konsistens: Mos maten til en kremete puré de første månedene, slik at barnet kan bruke sin medfødte sugerefleks. Klumper i maten vil ofte lukke effektivt munnen til spedbarn.

Allergi: Mulig problematiske matvarer, som skalldyr, sitrusfrukter og glutenholdige kornsorter, bør introduseres for eksempel etter ettårsalderen, men helst mens barnet fremdeles blir ammet. Vent med vanlig brødhvete til barnet har fylt ett år, eller utelat det helt og bruk andre kornsorter.

Kjøtt og fisk: Noen ønsker å vente med kjøtt og fisk fordi de tror det er tyngre fordøyelig enn frukt, grønnsaker og grøt. Det er ikke riktig. Når det gjelder fordøyelighet, er det viktigere hvordan man tilbereder råvarene. Fisk (og særlig skalldyr) kan det være lurt å vente med hvis det er tendenser til allergi i familien.

LES OGSÅ  Møkkete unger, sunn jord og en banebrytende oppdagelse

Kjøttkraft: Bruk ekte kjøttkraft som basis i barnematen. Kjøttkraft inneholder næringsstoffer som blant annet fremmer fordøyelsen, virker utrensende på giftstoffer og øker toleransen for matvarer som mange reagerer på, slik som korn og melkeprodukter.

25 råd om amming og spedbarnsmat / 2014 / Helsemagasinet vitenskap og fornuftEnzymer: Server rå den maten som kan serveres rå for å tilføre enzymer, for eksempel en blanding av avokado og banan eller andre frukter. Det kan være nyttig i en periode inntil barnets enzymkapasitet er blitt større. Bland gjerne morsmelk i de ferdige rettene. Det tilfører også enzymer og hjelper barnet med å fordøye maten. Dessuten merker de smaken av noe kjent.

Tygging: Tygg gjerne maten (f.eks. kjøtt) før barnet får den. Dette er utbredt i dyreriket og har vært en vanlig praksis i naturnære samfunn. Her til lands har flere foreldre hatt gode erfaringer med dette. Tyggeritualet tilfører matenzymer og gir en helt spesiell kontakt med barnet under måltidet.

Mating: La barnet sitte i fanget og gi maten med rene hender framfor plast- eller metallskje. Da vil en del barn lettere akseptere ny mat.

Fett: Gi barnet nok fett (minst 50 prosent av matens energi) og essensielle fettsyrer. Tilsett maten uraffinerte planteoljer, smør og eggeplommer.

Protein: Gi barnet moderate mengder av gode proteinkilder, slik som rent kjøtt, innmat, eggeplommer og eventuelt spirte belgfrukter, som er skånsomt varmebehandlet.

Karbohydrater: Gi barnet minst mulig raffinerte kornvarer. Bruk komplekse karbohydrater i form av frukt og grønnsaker som er rå, dampkokt eller ovnsbakt, og korn og belgfrukter som har vært spirt, bløtlagt eller gjæret før koking.

25 råd om amming og spedbarnsmat / 2014 / Helsemagasinet vitenskap og fornuftSukker: Unngå hvitt sukker og alt som er sukret. Dette er ikke lett fordi svært mange varer som tilbys barn, er tilsatt sukker, men hvis de ikke er vant til søt mat, maser de heller ikke så mye om å få det.

LES OGSÅ  Røntgen og leukemi hos barn

Kornmat: Unngå barnegrøt med tørrmelk, fruktkompotter, semulegrøt, sukkerkavringer med melk eller andre høyglykemiske matvarer.

Surgrøt: Barnegrøt lagd av kornvarer bør bløtlegges og syrnes (melkesyregjæres) i flere timer før koking. Syrnet grøt (surgrøt) er mer energirik, næringstett og lettfordøyelig enn barnegrøt tilberedt på vanlig måte.

Kumelk: Ikke gi barna søt kumelk. Unngå yoghurt og barnegrøt med tørr-melk eller skummetmelkpulver.

Melkefett: Bruk feite melkeprodukter framfor magre for å tilføre nok energi og viktige fettsyrer.

Jord: La barna spise jord på lite forurensete steder når de leker og utforsker verden rundt seg med hender og munn. Dette gjør barn spontant hvis de får lov.

Probiotika: Gi barna tilskudd av probiotiske (helsefremmende) bakterier som er tilpasset alderen.

Kontakt med dyr: La barna være mye ut i natur og gjerne i kontakt med dyr.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner