Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Nyrene – vår viktigste saltregulator

Nyrene – vår viktigste saltregulator

Mennesket er født med to nyrer, som til sammen har stor overkapasitet til regulering av kroppens elektrolyttbalanse. Det skal mye til før vi kan innta skadelig store mengder salt. Vi kan verken overleve uten salt eller leve dersom vi kun må drikke havvann. Erfaringer fra skipbrudne som ikke hadde med nok ferskvann og drakk havvann, viser at dette.

Tekst Dag Viljen Poleszynski . Foto Shutterstock

Kort fortalt

  • Friske humane nyrer filtrerer omkring 1 500 liter blod i døg-net, renser det for avfallsstoffer, holder elektrolyttkonsentra-sjonen konstant ved å skille ut overskudd og regulerer pH.
  • Nyrene kan skille ut omtrent 65 gram salt per time, langt mer enn det vi får i oss i døgnet.
  • Regulering av kroppens væskebalanse, pH og elektrolytt-konsentrasjon foregår ved hjelp av flere hormoner og enzymer.
  • Mennesker kan ikke overleve uten ferskvann. Inntak av sjø-vann fører over tid til døden fordi saltkonsentrasjonen overstiger nyrenes kapasitet til å skille det ut.
  • Selv om salt (natrium og klor, NaCl) er livsnødvendig, kan store mengder være dødelig. I praksis er det nesten umulig å innta uten store mengder væske, og nyrene kan skille ut 1,5–1,6 kg i døgnet eller 100 ganger mer enn de fleste får i seg.

Mennesket har to nyrer som filtrerer blodet og danner omkring 1,5 liter urin i døgnet. Nyrene ligger parvis på hver side av ryggsøylen i bukhulen bak tarmene og veier 120–160 gram hver.1 De er 11–12 cm lange, 5–6 cm brede og 3–4 cm tykke. Høyre nyre ligger litt lavere og er litt mindre for å gi plass til leveren. Nyrene regulerer blodets konsentrasjon av elektrolytter som natrium, kalium, kalsium og magnesium i tillegg til andre vannløselige stoffer. Samtidig skiller de ut giftstoffer og regulerer kroppens væskebalanse, som er viktig for transport av næringsstoffer til alle celler og organer, inkludert hjertet og nervesystemet.2 En mann på 65 kg har 40–45 liter vann i kroppen eller omkring 60–70 prosent av kroppsvekta, hvorav omkring 2/3 er inni cellene og resten i blodet, lymfen og omkring cellene i ulike vev. Kvinner har normalt mer fettvev enn menn og har et vanninnhold på omkring 50 prosent.

De viktigste kationene (positivt ladde stoffer) i kroppen er natrium og kalium, som løser seg lett i vann som Na+ (natriumion) og K+ (kaliumion). Kroppen inneholder omkring 100 g natrium. Vel halvparten finnes utenfor cellene (ekstracellulært), 10 prosent i cellene (intracellulært) og resten i skjelettet, hvorav omkring halvparten kan mobiliseres til vevs-væskene etter behov. Natrium (Na+) og klor (Cl-) er de viktigste ekstracellulære elektrolyttene, mens kalium er desidert viktigst intracellulært. Konsentrasjonen av disse elektrolyttene i blodet reguleres ved hjelp av nyrene.

Annonse:

Effektivt opptak av natrium fra mat

Vanligvis opptas mer enn 90 prosent av natrium fra maten i blodet. Hvis vi inntar mye salt og samtidig drikker nok væske, blir det vi ikke trenger, skilt ut i urinen. Friske nyrer kan filtrere hele 1,5–1,6 kg salt i døgnet eller omkring 65 gram per time, langt mer enn de fleste får i seg. Med et daglig væskeinntak (vann) på 1–1,5 liter pluss det som finnes i maten, holdes natriumkonsentrasjonen i kroppen konstant ved hjelp av finstemte reguleringsmekanismer. Utskillelsen av vann holdes tilbake av antidiuretisk hormon (ADH), også kalt vasopressin. Hormonet skilles ut fra hypofysens baklapp, som reagerer på ørsmå endringer i blodets natriumkonsentrasjon. Siden ADH hemmes av alkohol, bidrar det til dehydrering etter alkoholinntak og at man kan oppleve plagsom bakrus. Dette kan motvirkes ved å drikke mer vann. Tap av for mye natrium reguleres av hormonet aldosteron fra binyrebarken, som stimulerer reabsorpsjon av natriumioner i distale (fjerne) nyretubuli (se figur).

En viktig funksjon for nyrene er å skille ut urinstoff (urea), et nedbrytningsprodukt fra proteinstoffskiftet, og urinsyre, et nedbrytningsprodukt av nukleinsyrer. Dessuten skiller nyrene ut vannløselige giftstoffer og medikamenter som er brutt ned i leveren.

Hvert døgn passerer omkring 1 500 liter blod gjennom nyrene, og av dette dannes 150–180 liter primær-urin, hvorav 99 prosent blir absorbert tilbake til blodet. Med andre ord skilles det ut omkring 1,5 liter urin i døgnet med et normalt væskeinntak.

Hvis det hoper seg opp natrium i kroppen, holdes vann tilbake slik at det dannes ødemer, samtidig som blodtrykket stiger. Ved tap av natrium på grunn av alvorlig diaré eller sterk svette minker kroppens vanninnhold slik at blodtrykket synker. Dette kompenserer kroppen ved å øke pulsraten. Samtidig skiller nyrene ut enzymet renin, som omdannes til et peptid (kort kjede av aminosyrer) kalt angiotensin, som gjør at de små blodkarene trekker seg sammen og øker blodtrykket. Dermed stimuleres utskillelsen av aldosteron fra binyrebarken, som gjør at nyrene gjenopptar natrium og skiller ut kalium. Det samme skjer ved akutt blodtap.

Natrium har en rekke viktige oppgaver i kroppen, slik som regulering av det osmotiske trykket i den ekstracellulære væsken, blodvolumet, syre- og basebalansen, nervefunksjoner og transportmekanismer for glukose og enkelte aminosyrer.

Friske personer kan innta store doser salt dersom de får i seg nok væske uten salt, men kan ikke overleve kun på saltvann.3 Årsaken er at havvann er omkring fire ganger saltere enn vannet inni kroppen; det inneholder cirka 30–35 gram salt per liter (3–3,5 prosent)4 eller omkring 12 g natrium. Det er omtrent fire ganger så mye som i blodserum (136–145 mmol/L eller omkring 3 g/L). Nyrene kan imidlertid ikke lage urin fra en saltkonsentrasjon på mer enn 2 prosent.5 Hvis man drikker saltvann, blir blodet på utsiden av celleveggene saltere enn væsken inni cellen, noe som skaper et osmotisk trykk. Det betyr at vannet siver ut fra innsiden av cellene for å tynne ut den sterkere saltblandinga i blodet. Dermed tømmes cellene for vann og tørker ut, noe som gjør at alle biokjemiske reaksjoner stanser opp.6

Livsnødvendig, men potensielt farlig

Salt er livsnødvendig, men som med alt annet kan inntak av store doser være farlige. Heldigvis kan friske nyrer skille ut 1,5–1,6 kg salt i døgnet. Natriumnivået holdes konstant i kroppen ved hjelp av finstemte reguleringsmekanismer som inkluderer mekanismer for hjernens signaler om tørste ved for lite væske i kroppen,7 osmose, hormoner og enzymer.

Toksikologer bruker gjerne LD50 for å vurdere giftighet av ulike stoffer, det vil se dosen som normalt tar livet av 50 prosent av en gruppe forsøksdyr. Dødelig dose for mennesker beregnes deretter. En oversikt viser at LD50 for bordsalt er 3 g/kg kroppsvekt og vel 12 g/kg for mennesker eller 140 g for en som veier 70 kg.8 Dette er i praksis umulig å innta uten store mengder væske. En fortynning til under 2 prosent ville dessuten bety at man måtte drikke mer enn 7 liter vann, hvilket selv uten salt tilsvarer en dødelig dose!

Kilder:

1. Holck P. Nyrene. Store medisinske leksikon, 23.9.2018. https://sml.snl.no/nyrene (4.11.2018)

2. Hjartåker A, Pedersen JI, Müller H mfl. Grunnleggende ernæringslære. Kapittel 9: Vann og elektrolytter.Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2017.

3. Christensen A. Ferskvann fra havet. 4.9.2015. https://forskning.no/bransje-industri-miljoteknologi/ferskvann-fra-havet/474370 (4.11.2018)

4. Kan man drikke saltvann? 1.9.2009. https://illvit.no/mennesket/helse/kan-man-drikke-saltvann

5. Cerezo A. I´m dying of thirst. Can I start drinking seawater? 29.5.2012. http://paradise.docastaway.com/drinking-sea-water/

6. Lane KS. Why can´t humans drink seawater? Owlcation 7.9.2018. https://owlcation.com/misc/Why-Cant-Humans-Drink-Seawater (5.11.2018)

7. McKinley MJ, Johnson AK. The physiological regulation of thirst and fluid intake. 2.2.2004. https://www.physiology.org/doi/full/10.1152/nips.01470.2003

8. Lethal dose table. http://whs.rocklinusd.org/documents/Science/Lethal_Dose_Table.pdf (5.11.2018)

You may also like
e-Lybra® og kosthold MOT ASTMA
Menneskets fordøyelse er tilpasset lavkarbo-kosthold
Mennesket er tilpasset næringstett mat
Seier i kampen mot kreft: Karin Hvoslefs helsereise

Legg igjen et svar