Det amerikanske barnevaksinasjonsprogrammet utgjør nå 68 vaksinedoser rettet mot 18 forskjellige sykdommer. Mot 17 vaksinedoser for 10 sykdommer i Danmark. (1)

Av dr.med. Peter Gøtzsche (bildet over).

Gøtzsche er en av grunnleggerne av Cochrane Collaboration, en gang ansett som verdens fremste uavhengige medisinske forskningsorganisasjon. I 2010 ble han utnevnt til professor i klinisk forskningsdesign og -analyse ved Københavns Universitet. Han har publisert over 100 artikler i de «fem store» medisinske tidsskriftene JAMA, Lancet, New England Journal of Medicine, British Medical Journal og Annals of Internal Medicine. Gøtzsche har også skrevet bøker, inkludert Deadly Medicines og Organized Crime.
Artikkelen ble først publisert på Brownstone Institue og gjengis med tillatelse. Noe forkortet av Helsemagasinet.

Det er ukjent om nettoeffekten av så mange vaksiner er gunstig, og i august 2025 anla to leger et føderalt søksmål (2) mot Centers for Disease Control and Prevention (CDC) for ikke å ha studert de kumulative effektene av vaksinasjonsprogrammet for barn. De bemerket at «Amerika administrerer flere vaksiner enn noen annen nasjon på jorden, samtidig som de har de sykeste barna i den utviklede verden.» (2)

To forskere som har sammenlignet land fant en dose-respons-sammenheng: Land som krever flere vaksiner for spedbarnen hadde høyere spedbarnsdødelighet, nyfødtdødelighet og dødelighet blant barn under fem år. (3)

Stadig flere får kroniske sykdommer

Forekomsten av kroniske sykdommer hos barn i USA har steget til nesten 30 prosent de siste 20 årene (4). Vaksinasjonsprogrammer er blant de mulige årsaksfaktorene som Robert F. Kennedy jr., helseminister, vil undersøke.

En arbeidsgruppe fra CDC vil se om det er noen forskjeller i effekt eller sikkerhet mellom de amerikanske og danske vaksinasjonsprogrammene. (5) De vil også se på tidspunkt, rekkefølge og ingredienser, for eksempel mengden aluminium, ettersom aluminium i vaksiner er skadelig. (6)

Trolig bare én studie har sammenlignet vaksinerte og uvaksinerte barn

Jeg kjenner bare til én studie som brukte fødselskohorter og sammenlignet forekomsten av kroniske sykdommer i en vaksinert gruppe med en uvaksinert gruppe, og som tok hensyn til avledende faktorer. Den ble utført ved Henry Ford Health System i Detroit, men ble aldri publisert fordi forskerne ble advart om at det kunne koste dem jobbene. (7)

Studien ble fullført i 2020, og resultatene (8) kom fram 9. september 2025 under en høring i Senatet om «Vitenskapens korrupsjon».(7)

I over to tiår (5) hadde Institute of Medicine oppfordret CDC til å gjennomføre en slik studie ved hjelp av sin database Vaccine Safety Datalink, men gjorde det aldri.

En grunnregel innen evidensbasert medisin er at vi bør bruke den beste tilgjengelige evidensen for beslutninger. Siden Henry Ford-studien er den eneste som sammenlignet uvaksinerte med vaksinerte barn for utvikling av kroniske sykdommer, og som tok hensyn til konfunderende faktorer, er det viktig at vi nøye undersøker studiens validitet.

Forskerne ble overrasket

Da jeg leste det upubliserte manuskriptet (8) syntes jeg at kvaliteten var over gjennomsnittet. Forfatterne ble genuint overrasket over resultatene sine og utførte sensitivitetsanalyser for å teste robustheten. De diskuterte problemstillinger som kan forklare funnene, som de satte i kontekst.

Ettersom de hadde forventet å finne at vaksinasjon reduserer risikoen for å utvikle kroniske sykdommer, betrakter jeg dem som mer for enn imot vaksiner. For eksempel skrev de i innledningen:

«Vanlige bekymringer fra foreldre er knyttet til veksten i vaksinasjonsprogrammet, at flere vaksiner settes samtidig og potensialet for langsiktige negative virkninger. Forskning som vurderer disse bekymringene, kan hjelpe klinikere i diskusjoner med pasientene og bidra til å forsikre foreldre om den generelle sikkerheten ved vaksinasjon … Å håndtere dette betydelige kunnskapshullet kan dempe foreldrenes bekymringer og styrke tilliten til vaksinen.»

Diskuterte studien med professor Morris

Jeffrey S. Morris, professor i biostatistikk, kommenterte ofte interessant på innleggene mine om vaksiner og studiene som lå bak. Derfor kontaktet jeg ham, og vi var enige om at vitenskapelig debatt er avgjørende for vitenskapens fremskritt.  

Det primære utfallet av Ford-studien var et sammensatt funn for kronisk helse som inkluderte tilstander identifisert av Child and Adolescent Health Measurement Initiative. Supplert med tilstander ansett som «av offentlig interesse eller folkehelsemessig betydning» i CDCs White Paper om å studere barnevaksinasjonsprogrammets sikkerhet.

Denne gruppen omfattet diabetes, astma, matallergier, kreft, hjernedysfunksjon, atopisk og autoimmun sykdom, samt nevrologiske, nevroutviklingsmessige, anfallsmessige og psykiske lidelser. Hjernedysfunksjon ble definert som encefalopati eller encefalitt. Nevroutviklingsforstyrrelser ble definert som autisme, tics, ADD/ADHD, utviklingsforsinkelse, lærings- og taleforstyrrelser, motoriske, intellektuelle, atferdsmessige og andre psykiske funksjonshindringer.

Høyere forekomst av kronisk sykdom hos de vaksinerte

Forskerne inkluderte 18 468 konsekutive forsøkspersoner, hvorav 1,957 aldri hadde blitt vaksinert. Den største forskjellen ved fødselen var at 37 prosent av de vaksinerte barna var afroamerikanere mot 23 prosent av uvaksinerte barn. Andre forskjeller var ganske små.

De vaksinerte barna hadde 2.5 ganger høyere forekomst av «enhver kronisk sykdom» sammenlignet med de uvaksinerte. Risikoen var:

• fire ganger høyere for astma
• tre ganger høyere for atopiske tilstander som eksem og høysnue
• fem til seks ganger høyere for autoimmune og nevroutviklingsforstyrrelser

Studien fant ikke høyere forekomst av autisme, selv om tilfelletallene var for lave til å trekke en meningsfull konklusjon.

Forskerne fant ingen sammenheng mellom vaksinering og kreft (totalt 182 tilfeller).

10 år senere hadde 57 prosent av de vaksinerte minst én kronisk tilstand

Etter 10 års oppfølging hadde 57 prosent av de vaksinerte barna utviklet minst én kronisk tilstand, sammenlignet med 17 prosent av de uvaksinerte barna. Men ettersom oppfølgingen var svært forskjellig, en median på 970 versus 461 dager, er dette estimatet skjevt.

Forskerne erkjente denne forstyrrende faktoren, samt at vaksinerte barn som oppsøker leger oftere enn uvaksinerte barn har sannsynlighet for å få en diagnose. De belyste dette i analysene sine (se nedenfor).

Morris kritisk til studien

Morris publiserte en ganske hard kritikk av studien. (9) Han bemerket at dens alvorlige designproblemer hindret den i å vise hvorvidt vaksiner påvirker barns langsiktige helse. Han siterte en talsperson for Henry Ford: «studien ble ikke publisert fordi den ikke oppfylte de strenge vitenskapelige standardene vi krever som en ledende medisinsk forskningsinstitusjon».

En mer plausibel forklaring på sensuren er at institusjoner ikke vil risikere å bli sett på som kritikere av vaksiner, som er tabu. (10) Hvis de avviker fra bransjens mantra om at alle vaksiner er trygge og effektive, kan de forvente gjengjeldelse.

Morris påpekte at noen av diagnosene «som astma og ADHD oppstår etter at barn begynner på skolen». Han bemerket at hvis barn ikke følges opp så lenge, vil mange tilfeller bli oversett, også lærevansker og atferdsproblemer. Han sa videre at i sensitivitetsanalysene, der man kun brukte barn som ble fulgt utover 1, 3 eller 5 år, ble de vaksinerte barna fortsatt fulgt lenger.

Dette er et gyldig poeng, men selv etter forfatternes korrigeringer, og etter å ha ekskludert barn som ikke ble fulgt opp, forble risikoforholdene omtrent de samme.

Kritisk på grunn av utelatte faktorer

Morris kritiserte at forfatterne «utelot» viktige risikofaktorer: Om familier bor i byområder, forsteder eller landlige områder; familiens inntekt, helseforsikring og ressurser; og miljøeksponeringer som luft- og vannforurensning.

Man kan alltid spekulere i om forstyrrende faktorer var ujevnt fordelt mellom de to sammenlignede gruppene, men det ugyldiggjør ikke nødvendigvis en studie. Dessuten «utelot» ikke forskerne slike risikofaktorer. De hadde faktisk ikke informasjon om sosioøkonomisk status eller andre potensielt relevante faktorer, som kosthold eller livsstil. (8)

Vaksinerte barn oftere hos legen

Vaksinerte barn hadde i gjennomsnitt sju legebesøk per år, mens uvaksinerte barn hadde to. Morris diskuterte sannsynligheten for at det å få en diagnose øker med antall besøk hos en lege. Han bemerket at det å utelate barn med null legebesøk ikke løste problemet fordi vaksinerte barn fortsatt oppsøkte lege langt oftere.

Jeg er enig i at dette er viktig, men jeg observerte også at Morris unngikk å diskutere skjevheter som gikk i motsatt retning. Forfatterne skrev at uvaksinerte barn hadde et gjennomsnitt på nesten fem årlige legebesøk hvis de fikk en kronisk diagnose. Noe som trolig viste at når et barn hadde en medisinsk tilstand, søkte foreldrene helsehjelp. De bemerket også at mange av tilstandene de inkluderte i studien var alvorlige og ikke kunne selvbehandles, som astma, diabetes, anafylaksi eller astmaanfall, som trenger øyeblikkelig legehjelp.

Hvis vi mener at leger gjør noe godt, burde alle de flere legebesøkene hos vaksinerte barn ha redusert forekomsten av alvorlige kroniske sykdommer. Da jeg foreslo for Morris at forskerne burde gå tilbake til dataene og ta hensyn til kritikken som ble reist, for eksempel ved å ekskludere alle afroamerikanere fra begge gruppene, svarte han at dette var en veldig liten ting som ikke berørte konklusjonene. Men hvordan kan han vite det? Faktisk påpekte Morris mangelen på justering for sosioøkonomiske faktorer som en begrensning ved studien, og jeg fortalte ham at svarte mennesker er veldig forskjellige fra hvite, også sosioøkonomisk, og at jeg var uenig i at en slik analyse ville være uviktig.

Flere skjevheter

Morris glemte en veldig viktig skjevhet; den blant friske vaksinerte. Det bekymrer meg at de vaksinerte, til tross for denne skjevheten, fikk dårligere helse enn de uvaksinerte. Morris prøvde å snakke seg ut av denne forglemmelsen. Han sa at konstateringsskjevhet var et mye mer grunnleggende problem enn en vag «vaksinerte mennesker er friskere»-skjevhet, som han ikke kunne vite. Han la til at hvis noen mener at skjevheten gjelder her, bør de forklare hvordan og fremlegge bevis for det eller funn fra litteraturen der det har en effekt i lignende sammenhenger.

Er Morris objektiv?

På dette tidspunktet begynte jeg å tenke at kanskje, i likhet med så mange andre som argumenterte for at en vaksinestudie som fant skadevirkninger burde mistros, var Morris ikke helt objektiv. Jeg svarte at mange studier har vist at folk som gjør det legene deres ber dem om å gjøre, har en mye bedre prognose enn de som ikke gjør det, og at jeg skrev om dette i boken min fra 2013 om organisert kriminalitet i narkotikaindustrien. (11)

Morris mente at uvaksinerte barn kanskje hadde gått andre steder for behandling, og at diagnosene deres derfor ikke ville bli oppdaget. Jeg anser dette som spekulasjoner uten bevis.

Morris konkluderte at studien, på grunn av manglene, ikke viste at vaksiner forårsaker kronisk sykdom. Vi kan ha ulike synspunkter på fordelene ved en studie, men viktigst av alt, Morris og jeg kunne diskutere den respektfullt.

Kritiske spørsmål skal ikke stilles

Under pandemien var jeg ofte vitne til at folk ble brakt til taushet for å ha stilt legitime spørsmål om covid, potensielle skader av tiltak, immunitet og vaksinesikkerhet. Ofte fordi spørsmålene deres var knyttet til spesifikke politiske eller politiske perspektiver.

Jeg tror vi ville stått sterkere for offentlig tillit hvis beslutningstakere, media og det vitenskapelige miljøet hadde gjort en bedre jobb med å lytte til disse spørsmålene, svare objektivt og evidensbasert og åpent erkjenne usikkerhetene. Viktigst av alt; vist respekt for spørsmålsstillerne.

«Statistisk umulig!»

Under høringen i Senatet kom det heftigste angrepet fra Dr. Jake Scott, en lege i infeksjonssykdommer ved Stanford. Han avfeide Henry Ford-studien som «feilaktig i utformingen».(7) Han sa at det var «statistisk umulig» at nesten 2,000 uvaksinerte barn kunne ha null ADHD-tilfeller. Men er det det? Fødselskohorten ble ikke fulgt særlig lenge, og det er svært sjelden å diagnostisere ADHD hos små barn, så dette er ikke statistisk umulig.

Min konklusjon er at det ville være feil å avfeie den eneste, og dermed også den beste, studien vi har. For meg er den et sterkt varselsignal, og resultatene er plausible. Forskerne skrev at barneinfeksjoner ser ut til å gi betydelig beskyttelse mot atopi, og at det har blitt antydet at vaksinasjon kan bidra til atopi.

Vi må finne ut om det finnes andre slike studier som forblir upubliserte i frykt for gjengjeldelse.

Forskningsdataene fra Ford-studien er svært verdifulle, og de bør gi andre forskere tilgang til dem. Dette kan gjøres på en pseudoanonymisert måte på en sikker plattform.

Forskerne har en moralsk forpliktelse til å gjøre dette for fellesskapets beste, og hvis de motsetter seg, håper jeg at Kennedy vil tvinge dem til å gjøre det.

Referanser

1. Demasi M. Too many vaccines on the childhood immunisation schedule? Substack 2024;Dec 16.
2. Lawsuit against the Centers for Disease Control and Prevention. United States District Court, District of Columbia 2025;Aug 15.
3. Goldman GS, Miller NZ. Reaffirming a Positive Correlation Between Number of Vaccine Doses and Infant Mortality Rates: A Response to Critics. Cureus 2023;15:e34566.
4. Rivero E. Pediatric chronic disease prevalence has risen to nearly 30% in the last 20 years. UCLA Health 2025;March 10.
5. Demasi M. CDC advisors launch workgroup to probe childhood vaccine schedule. Substack 2025;Oct 20. 
6. Gøtzsche PC. Aluminium in Vaccines Is Harmful. Brownstone Journal 2025;Oct 6.
7. Demasi M. Inside the Henry Ford vaccine controversy. Substack 2025;Oct 15.
8. Lamerato L, Chatfield A, Tang A, Zervos M. Unpublished manuscript. Impact of Childhood Vaccination on Short and Long-Term Chronic Health Outcomes in Children: A Birth Cohort Study. Henry Ford Health System, Detroit MI.
9. Morris JF. Why a study claiming vaccines cause chronic illness is severely flawed – a biostatistician explains the biases and unsupported conclusions. The Conversation 2025;Sept 26.
10. Gøtzsche PC. The Chinese virus: Killed millions and scientific freedom. Copenhagen: Institute for Scientific Freedom; 2022 (freely available).
11. Gøtzsche PC. Deadly medicines and organised crime: How big pharma has corrupted health care. London: Radcliffe Publishing; 2013.
12. The Coronary Drug Project Research Group. Influence of adherence to treatment and response of cholesterol on mortality in the coronary drug project. N Engl J Med 1980;303:1038–41.
13. Talpos S. Interview: How to Discuss Vaccines Amid the Partisan Divide. Undark 2025;Sept 1.