Skip to main content

Å lese overskriftene om helsenyheter kan gjøre deg forvirret

[wcm_restrict]

Dette er en presserende appell på vegne av overskriftslesere. Denne urolige gruppa er konstant forvirret, og noen er allerede i omsorgshjem, neddopet døgnet rundt av sykepleiepersonalet.

Tekst Bryan Hubbard     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud

Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i det britiske helsemagasinet What Doctors Don’t Tell You.1

Disse stakkars menneskene leser overskrifter og tar dem seriøst. Som med så mange andre saker, startet det med gode intensjoner. De er opptatt av mennesker som har dårlig tid, noe de fleste av oss har, men ønsker å holde seg oppdatert på de siste helsenyhetene.

Den beste måten å gjøre det på, trodde de, var ved å fokusere på overskriftene og, hvis tiden tillot det, kanskje det første avsnittet eller to. De innså imidlertid raskt at de fikk motstridende opplysninger: én dag var det trygt å drikke litt alkohol, mens neste dag var enhver mengde farlig. Det samme gjaldt for ulike matvarer og kosthold, trening, livsstilsråd og så videre.

Det var klart at begge deler ikke kunne være sanne på samme tid, og den logiske hjernen til den typiske overskriftsleseren var ikke i stand til å holde slike motsetninger i hodet. Til slutt sank de hen i apati inntil de nådde den begredelige tilstanden som så mange befinner seg i våre dager.

LES OGSÅ  Geir er uten autorisasjon: – Helsetilsynet tar leger som de mener praktiserer «alternativt»

Deres grunnleggende feil var å tro på overskriftene, men de hadde ikke tatt hensyn til to viktige faktorer: journalisten som vil at flere skal lese avisen eller bloggen, og akademikeren som har behov for å skape et navn for seg selv.

Det mest åpenbare eksempelet er rådene som kvernes ut om hvor mye eller lite alkohol man bør innta. Én uke er en liten mengde bra for deg og spesielt hjertet, den neste vil til og med selve eimen av alkohol få deg til å falle sammen og dø på stedet.

Her er et annet eksempel: Mange av oss følger et kosthold med lite karbohydrater – slik som Atkins-kostholdet – fordi vi har lest ett eller annet sted at det er sunt og en fin metode for å miste vekt. Dette er imidlertid ikke sant lenger, særlig ikke ifølge nye funn. Faktisk kan dette kostholdet forkorte livet ditt.

Journalistene og bloggerne hoppet på historien fordi det ikke er noe de liker bedre enn å gi et skikkelig spark til en eller annen ”motediett”, og forskerne fikk det de ønsket, nemlig oppmerksomhet i form av radio- og TV-intervjuer.

Det var absolutt en flott overskrift – men det var ikke sant. Forskerne fra Brigham og Kvinnesykehuset i Boston oppdaget faktisk at både et lavkarbo- og høykarbokosthold reduserte levealderen. Ifølge forskerne var idealet noe midt imellom: De som fikk rundt 50 prosent av energien fra karbohydrater, levde lengst.2

Dette krever en ganske presis beregning, så hvordan fant forskerne ut det? De brukte den minst pålitelige metoden av alle: spørreskjemaer. Faktisk baserte de seg på to spørreskjemaer, som ble fylt ut med seks års mellomrom. Som en ledsagende lederartikkel gjorde klart, burde resultatene bli behandlet med forsiktighet. ”Såkalt gruppetenkning kan føre til utvalgsskjevheter  … og bruken av analytiske tilnærminger til å produsere funn som passer inn i dagens tenkning.” Med andre ord produserte forskerne resultatet de ønsket å se.

LES OGSÅ  Autisme – helsepolitikk i grenselandet mellom tro og viten

Selv forfatterne innrømmet såpass: Spørreskjemaene avslørte en statistisk korrelasjon som ikke beviser noe, sa de. Det viser ikke at folk som spiser lavkarbokosthold, vil dø tidligere som et direkte resultat av dette, men at de som spiste slik, hadde tendens til det (og det samme var sant for de som spiste mye karbohydrat).

Faktisk hadde de som spiste et lavkarbokosthold der grønnsaker utgjorde en stor del av energien, økt sannsynlighet for å leve lenger enn de som spiste et høykarbokosthold. Typen karbohydrater du spiser, utgjør en stor forskjell: Spis karbohydrater som er rike på sukker, for eksempel hvit ris eller brød, og du vil også redusere sannsynligheten for å få et langt og sunt liv i forhold til dem som spiser grønnsaker (som også inneholder karbohydrater), nøtter og helkornprodukter.

Hvordan kunne journalistene oppfatte det så feil? Én årsak er at forskerne sendte ut en pressemelding som framhevet ”oppdagelsen” at et lavkarbokosthold forkorter livet ditt, en annen at journalistene, som er late eller ikke ønsker at fakta skal ødelegge en god historie, uten forbehold godtok dette.

Journalistene får en god historie, og forskerne kommer på kartet. Dessverre er den dårlige overskriftsleseren offeret her.

Så vær så snill å støtte denne gode saken ved å gi. Det vil utgjøre en forskjell (eller vil ikke, ifølge en annen studie).

Om forfatteren

Bryan Hubbard (f. 1953) har en grad i filosofi fra Universitetet i London (2000) og arbeidet for Financial Times før han hjalp til å grunnlegge What Doctors Don’t Tell You sammen med sin kone Lynne McTaggart i 1989. Han har skrevet boka The untrue story of you (Hay House, 2014) om depresjon og andre temaer i psykisk helse. E-post: bryan@wddty.co.uk; nettside: www.wddty.com. 

LES OGSÅ  På tide å forkaste ”splitt og hersk”

Kilder:

1 Hubbard B. It’s true (no, it’s not). What Doctors Don’t Tell You 2018; desember: 82. https://www.wddty.com/community/blogs/bryan-hubbard/2018/12/05/its-true-no-its-not.html

2 Seidelmann SB, Claggett B, Cheng S mfl. Dietary carbohydrate intake and mortality: a prospective cohort study and meta-analysis. The Lancet Public Health 2018; 3: e419-28. https://www.thelancet.com/journals/lanpub/article/PIIS2468-2667(18)30135-X/fulltext

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner