Skip to main content

Aftenposten og ernæringsbehandling av diabetes type 2

Undertegnede leste en annonse i Aftenposten 4. desember 2016 der Lipidklinikken ved Oslo Universitetssykehus ønsket å rekruttere diabetespasienter til utprøving av et nytt medikament. Jeg sendte et leserinnlegg for å få fram at diabetes type 2 som regel er enkelt å behandle med lavkarbokosthold, men det ble refusert ”av plasshensyn”. Riksdekkende aviser oppfordres til å  slippe til debatt om hvordan man kan helbrede diabetes type 2 og dens følgesykdommer med naturlige og kostnadseffektive metoder. Nedenfor gjengis det refuserte innlegget etterfulgt av noen kommentar. Kilder er satt på i ettertid.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Unødvendig diabetesforskning

Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus søker med en annonse i Aftenposten 4. ds. [desember 2016] etter deltakere som ønsker å prøve en ny diabetesmedisin. Studien skal gå over 3–5 år med besøk hver 4. måned, og deltakerne lokkes med gratis medikament, medisinske undersøkelser og konsultasjoner samt dekning av transportutgifter. De som ønskes som deltakere, må ha diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, være minst 40 år gamle og ha problemer med å holde jevnt blodsukker. En slik studie koster trolig flere titalls millioner kroner, et beløp som i siste instans finansieres av skattebetalerne.

Diabetes type 2 kan stort sett som regel raskt helbredes med endret kosthold,1 gjerne kombinert med mosjon. Forhøyet blodsukker er en av indikasjonene på diabetes og lar seg lett regulere om man kutter ned på ”raske” karbohydrater. Noen får dette til i løpet av få dager, og det finnes tallrike eksempler.

Man kan lure på hvorfor Lipidklinikken ønsker å sette i gang en studie med utprøving av medikamenter mot en tilstand som er forårsaket av og lett lar seg korrigere med kosthold og andre livsstilsendringer. En forklaring kan være at det er lettere å få publisert studier foretatt med medikamenter, siden de fleste medisinske tidsskrifter er finansiert av reklameinntekter fra farmasøytisk industri og mister annonsører dersom de skriver for mye om ikke-medikamentell behandling.

Lipidklinikkens medarbeidere samarbeider tett med legemiddelindustrien og er ikke uhildet. De vet hvor pengene sitter. Det skandaløse er at norske myndigheter ikke finansierer studier som kan finne naturlige alternativer til patentmedisin og som er langt rimeligere, mer effektive og trygge for pasientene.

I 2007 tok undertegnede og lærer Sjur Magnus initiativ til opprettelsen av en ny frivillig forening som i dag heter Kostreform. Vi fikk ideen etter at jeg høsten 2006 intervjuet ham for livsstilsmagasinet Mat&helse som ledd i en reportasje om Norges diabetesforbund og deres (utdaterte) råd til diabetikere. Vi nedsatte en gruppe fagpersoner og henvendte oss til Diabetesforbundet med generalsekretær Bjørnar Allgot i spissen med tilbud om å supplere deres råd med tilbud om lavkarbokosthold til dem som ønsket å unngå eller kutte ned på medikamentbruken, inkludert insulin for diabetikere med type 1, samt for type 2-pasienter som unødvendig brukte insulin.

Sjur Magnus opplevde selv at behandlingen på sykehus ikke inkluderte virksomme råd om kostholdsendringer. I desember 2001 ble nemlig Lillehammer-læreren innlagt på sykehus med skyhøyt blodsukker og fikk diagnosen diabetes type 2. Etter noen dager slapp han hjem med beskjed om å injisere 90 enheter insulin per dag for å stabilisere blodsukkeret – til tross for at han fulgte kostrådene til Norges diabetesforbund og Statens ernæringsråd. Ifølge disse rådene skulle han spise rikelig med matvarer som ris, brød, pasta og poteter, grønnsaker og frukt. Menyen skulle være fettfattig, og blodsukkeret skulle reguleres med insulinsprøyter.

LES OGSÅ  Talg

Etter utskrivning fortsatte en kraftig vektøkning, han fikk betennelser i føttene, stive ledd og stadige bihulebetennelser til tross for at blodsukkeret ble holdt nede med insulin. Legene hadde fortalt at han var uhelbredelig syk og måtte regne med å bruke insulin resten av livet.

Han startet egne studier og leste blant annet den første boka til indremedisineren Fedon Lindberg og fant ut at rådene han hadde fått, måtte være fullstendig gale. Derfor satte han i gang et eksperiment hvor han drastisk kuttet ned på alle karbohydratkildene og erstattet dem med fett.

Resultatene viste seg allerede første dag da han måtte kutte insulindosen for å unngå føling. Etter bare fire dager kunne kan slutte helt med insulin, noe som vedvarte mens kroppsvekten gradvis ble lavere og lavere – de neste to årene sank den fra 104 til 76 kg. I dag er han en slank, frisk person uten tegn til diabetes, men legene regner ham fortsatt som ”syk”… Et vanlig utsagn er at ”bare vent, det kommer nok tilbake”. Det gjør det imidlertid ikke så lenge han følger sitt nye kosthold.

Det burde være elementær kunnskap at diabetes type 2 er en livsstilssykdom som i hovedsak skyldes inntak av mye høyglykemisk mat og ikke fett, mettet eller ikke. Pasienter som debuterer med diabetes type 1, er ikke alltid insulintrengende, siden en del av dem danner insulin i bukspyttkjertelens betaceller, men ikke tilstrekkelig til å følge et kosthold dominert av karbohydrater. Jo mer karbohydrater man spiser, desto mer insulin må være tilgjengelig for å unngå kronisk høyt blodsukker. Mange diabetikere med type 1 ville debutert langt senere i livet, noen kanskje aldri, dersom de hadde levd på lavkarbo-/høyfettkosthold og mosjonert jevnlig. Mosjon økser insulinfølsomheten og bidrar til å holde blodsukkeret lavt.

Mange diabetikere lider også av hjerte- og karsykdom, mange har potensproblemer, får lett sår og infeksjoner og kan til og med miste synet. Mange med type 2 er overvektige og har forhøyet blodtrykk. For å lindre mange slike symptomer anbefales en rekke medikamenter. Dette er ingen årsaksrettet behandling. Alle slike følgetilstander har stort sett samme årsak: et alt for høyt inntak av raffinerte karbohydrater, gjerne kombinert med lite mosjon eller andre helseskadelige uvaner.

Mange forskere tror fortsatt at fett er en viktig sykdomsfaktor. Der er de nok på villspor. Forskning har for eksempel for lengst falsifisert hypotesen om at naturlige fettkilder er årsak til hjerte- og karsykdom. I dag mener stadig flere medisinske forskere at sukker er en langt viktigere årsaksfaktor. Den nå avdøde professor John Yudkin (1910–95), som på 1960-tallet ble mobbet for sin forskning på sukker og i 1972 utga boka Sweet and dangerous, er heldigvis i ferd med å bli anerkjent i medisinske kretser.2,3

Dessverre sitter innrømmelsene blant norske ”eksperter” langt inne. De tviholder på gamle dogmer og setter fortsatt sin lit til at nye medikamenter skal lindre sykdommer som i hovedsak er forårsaket av feil kosthold, feil livsstil og miljøforurensninger. Svært mange venter på at myndighetene skal ”ta grep” og kreve at medisinske miljøer begynner å prioritere rimelige livsstilsendringer i stedet for å la seg forføre (bestikke?) av farmasøytisk industri.

LES OGSÅ  Nyper! Nå er vitaminbombene klare for høsting!

Ullevål – liten brikke i stort spill

Den 22. februar 2017 sendte jeg en e-post til ansvarlig for prosjektet, overlege Cecilie Wium ved Oslo universitetssykehus Lipidklinikken, Rikshospitalet. Hun sendte samme dag et hyggelig svar der hun opplyste om at forsøket er del av et større prosjekt i regi av farmasigiganten GlaxoSmithKline og oppga lenker for mer informasjon. Prosjektets hensikt  er å ”se på sikkerhet og effekt på hjerte-karhendelser” av GLP1-analogen albiglutide (Tanzeum) i et større forsøk kalt Harmony Outcomes Trial. GLP-1 er en forkortelse for glukagon-likt peptid-1 reseptoragonist, et medikament som brukes i behandling av diabetes type 2.

Nye kliniske forsøk i USA skal registreres på ClinicalTrials.gov,  der det framgår at selskapets samarbeidspartner er Duke klinisk forskningsinstitutt (DCRI), verdens største akademiske kliniske forskningsorganisasjon, opprettet i 1969 og i dag med over 1 100 ansatte. DCRI tilhører Duke Clinical & Translational Science Institute,  som driver utforsking og testing av medikamenter i samarbeid med USAs statlige Mat- og legemiddelverk (FDA), som blant annet har ansvar for godkjenning av alle medikamenter som selges i USA.

Prosjektet ble planlagt fra juni 2015 og skal avsluttes i mai 2019, og hensikten er å undersøke antallet større såkalte kardiovaskulære hendelser, forkortet MACE (hjerte- og kardødelighet, hjerteinfarkt, hjerneslag). De 9 400 deltakerne i studien skal delta inntil et nærmere spesifisert antall slike hendelser er registrert, noe som antas å ta mellom 3 og 5 år. Inklusjonskriteriene klargjør at begge kjønn i alderen over 40 år kan delta, kvinner bare etter overgangsalderen, og alle med etablert hjerte- og karsykdom og HbA1c >7 %. Sistnevnte indikerer blodsukkernivået over lang tid og viser prosentandelen hemoglobin bundet til blodglukose (glykosylert) og som derfor fungerer dårlig som transportør av oksygen. Studier har vist klar sammenheng mellom økende langtidsblodsukker og forekomsten av blodpropper i og amputering av bein, to kjente konsekvenser av dårlig kontrollert diabetes.

Eksklusjonskriteriene inkluderer blant annet redusert nyrefunksjon, bruk av GLP-1 reseptoragonist (medikamenter som forsinker tømming av magesekken og derfor reduserer hvor raskt glukose opptas i blodet), kjent allergi til medikamentet, deltakelse i annet forsøk eller tidligere bukspyttkjertelkreft. Hensikten er å finne ut hvorvidt albiglutide kan redusere dødeligheten.

Deltakerne får kostnadsfritt studiemedikamentet, medisinske undersøkelser og relevante  legekonsultasjoner samt dekket transportkostnadene.

Den offisielle tittelen på forsøket er (min oversettelse) ”En randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie over lang tid for å vurdere virkningene av Albiglutide som del av standardterapi for å redusere blodsukkeret, på større kardiovaskulære hendelser i pasienter med diabetes type 2 (Harmony Outcome)”.

Prosjektleder Kåre I. Birkeland v/Oslo Universitetssykehus (f. 1957) søkte innen fristen 24.3.2015 Regionale Komiteer for Medisinsk og Helsefaglig Forskningsetikk (REK) om godkjenning av prosjektet og fikk beskjed om at søknaden ville bli behandlet av REK sør-øst B på et møte 6. mai. Den 1. juni sendte Geir Olav Hjortland, nestleder i REK sør-øst B et brev med enstemmige vedtak om godkjenning, basert på tilsendt omfattende dokumentasjon og følgende prosjektbeskrivelse:

“Pasienter med diabetes type 2 behandles tradisjonelt med kostråd, trening og blodsukkersenkende medisiner, men behandlingen gir ikke alltid god nok blodsukkerkontroll og mange utvikler hjerte/kar sykdom. Albiglutide er en GLP-1 analog, som injiseres en gang i uken. Albiglutide er godkjent for behandling av diabetes type 2, men i følge retningslinjer fra FDA skal risikoen for å utvikle hjerte/kar komplikasjoner undersøkes ved innføring av nye diabetesmedisiner. Hensikten med studien er å undersøke sikkerhet og effekt av behandling med albiglutide som tillegg til standard behandling for type 2 diabetes. Deltagerne vil få albiglutide eller placebo i tillegg til standard blodsukkersenkende diabetesbehandling. Nye hjerte/kar hendelser og endring i glykert [glykosylert, red. anm.] hemoglobin (langtidsblodsukker) vil bli målt ved start og underveis i studien. Gruppen behandlet med aktiv medisin vil bli sammenlignet med placebogruppen.”

Komiteen hadde ”ingen forskningsetiske innvendinger til at prosjektet gjennomføres”.

Undertegnede fikk på forespørsel fra REK tilsendt saksdokumenter på 186 sider, som ikke er unndratt offentligheten. Etter søk i dokumentet på karbohydrater, fett, lavkarbo, høyfett osv. fant fram til en rottestudie med utprøving av albiglutide i forskjellige doser. Gravide rotter fikk avkom med redusert kroppsvekt etter inntak av albiglutide. En del ammende rotter døde på grunn av stans i tarmperistaltikken, noe som ble forklart med overvekst av tarmbakterier hos rotter som spiste fôr med mye karbohydrater. Rotter på høykalorisk lavkarbokost viste seg imidlertid effektivt å motvirke tilstanden.

Siden vi ikke er pålagt taushetsplikt, kan vi sende dokumentene fra REK i pdf-format til lesere som ønsker å studere dem nærmere.


Om albiglutide

Medikamentet markedsføres av den britiske farmasigiganten GlaxoSmithKline for behandling av diabetes type 2 (ikke type 1). Det glukagonliknende molekylet er bundet til humant albumin, det viktigste proteinet i plasma. Albiglutide binder til seg vann, kationer (som Ca2+, Na+ og K+), fettsyrer, hormoner, bilirubin (et gult nedbrytningsprodukt fra hemoglobin, skilles ut i urin og avføring) og skjoldkjertelhormonet tyroksin (T4) og farmasøytika som barbiturater. Vi kan ikke finne at medikamentet er registrert hos Statens legemiddelverk  eller i Norsk legemiddelhåndbok.

LES OGSÅ  Lovende behandling av makuladegenerasjon

Albiglutide har en halveringstid i plasma på 4–7 dager og injiseres subkutant (under huden) daglig for å holde blodsukkeret nede. US Library of Medicine opplyser på MedlinePlus  at medikamentet kan øke risikoen for utvikling av svulster i skjoldkjertelen, inkludert en type kreft. Andre alvorlige bivirkninger kan være vedvarende smerter som starter i øvre venstre eller midtre del av buken med mulig spredning til ryggen, oppkast, elveblest (neslefeber), utslett, kløe og pustevansker.

Blant andre bivirkninger nevnes diaré, kvalme, halsbrann, hoste eller symptomer som minner om influensa samt lokale problemer på injeksjonsstedet (rødme, opphovning eller kløe).


GlaxoSmithKline (GSK)

Selskapets historie går tilbake til Australia i 1886, og i 1924 ble Wellcome Foundations registrert som Burroughs Wellcome & Company (Australia) som en forskningsbasert industri. Dagens GSK har hovedkvarter i London og ble etablert i 2000 etter sammenslåing av Glaxo Wellcome og SmithKline Beecham.  GSK ble regnet som verdens 7. største farmasøytiske selskap i 2015 basert på totalt salg etter Johnson & Johnson, Roche, Pfizer, Novartis, Bayer AG og Merck, med en omsetning på $36 566 millioner (andre oversikter gir litt andre tall).

Selskapet omsatte medikamenter og vaksiner for £21,3 milliarder (omkring kr 180 milliarder) i 2013 i tillegg til £5,2 milliarder (vel kr 36 milliarder) i forbruksvarer som tannkrem, drikkevarer osv. Globalt er selskapet etablert i over 150 land med forsknings- og utviklingsavdelinger i UK, USA, Spania, Belgia og Kina.


Kilder:

1. Feinman RD, Poqozelski WK, Astrup A mfl. Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management. Critical review and evidence base. Nutrition 2014; 31: 1–13. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25287761

2. Jackson T. How science is going sour on sugar. BMJ 2013; 346: f307. http://www.bmj.com/content/346/bmj.f307

3. Watts G. Sugar and the heart: old ideas revisited. BMJ 2013; 346: e7800. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23321487

4. https://en.wikipedia.org/wiki/Glucagon-like_peptide-1_receptor_agonist

5. https://clinicaltrials.gov/ct2/results?term=NCT02465515&Search=Search

6. https://www.ctsi.duke.edu/what-we-do/translational-medicine-at-duke

7. Selvin E, Wattanakit K, Steffes MW mfl. HbA1c and peripheral arterial disease in diabetes. Diabetes Care 2006; 29: 877–82. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16567831

8. https://www.legemiddelsok.no/sider/default.aspx?searchquery=eperzan&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var; Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0

9. http://legemiddelhandboka.no/Terapi/4549

10. https://medlineplus.gov/druginfo/meds/a614031.html

11. https://en.wikipedia.org/wiki/GlaxoSmithKline

12. https://igeahub.com/2016/05/06/top-10-pharmaceutical-companies-2016/

13. https://au.gsk.com/en-au/abou


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner