Aftenposten kritiserer Viaplays nye tv-serie «Alternative Norge» for å mangle kritiske spørsmål. Hvor er de kritiske spørsmålene til Aftenpostens spaltister? Mediehuset avslører egne skjeve standarder.

Av Julia Schreiner Benito

Aftenposten reagerer på at flere av deltakerne i serien tjener penger på det de snakker varmt om. Hvorfor er dette kun kompromitterende når virksomheten kalles alternativ? Fastleger, psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer og private spesialister kan også tjene penger på sin fagkompetanse. Det svekker ikke automatisk deres uttalelser. Men våre mediehus krever sjelden en kritisk motstemme når en lege presenterer sitt faglige perspektiv. De fleste mediehus har slaktet serien.

Fritt fram for Aftenpostens lege

I årevis har Aftenposten gitt lege Kaveh Rashidi en egen plattform om medikamenter, kosttilskudd, alkohol, fertilitet, demens, trening og psykisk helse. Leseren spør, og Rashidi svarer, men uten at en kritisk fagperson samtidig utfordrer hans vurderinger. Hvis problemet er at mennesker får fremsette helsepåstander uten å bli konfrontert der og da, må vi stille det samme spørsmålet når leger gjør det.

I april 2025 argumenterte Rashidi for at planlagte uassisterte hjemmefødsler burde forbys. Han skrev blant annet at «et barns rett til liv» må veie tyngre enn den voksnes rett til å føde på egne premisser». Dette er både et medisinsk, etisk og rettspolitisk standpunkt.

Her argumenterer Rashidi for inngrep i andre menneskers valgfrihet på grunnlag av egen vurdering av risiko. Men artikkelen er uten korreksjoner fra jordmor, forsker eller forkjempere for hjemmefødsel.

Aftenposten gjør Rashidi til en medisinsk autoritet når han omtales som «kjendislege, forfatter og pappa.» Mediehuset har etablert én bestemt lege til å fortolke helseforskning og gi leserne medisinske råd. Kontrasten er skarp når avisen samtidig kritiserer en TV-serie fordi «de alternative» ukritisk får vise sitt verdensbilde.

Rashidi har faktisk blitt motsagt i Aftenpostens debattspalter, og det illustrerer et poeng: Først kommer hans syn på egne premisser, siden kan andre kritisere ham. Hvorfor gjelder ikke det samme for alternative aktører? Hos dem forventer Aftenposten samtidige motstemmer.

Møter mennesker i «sårbare situasjoner» – akkurat som legene gjør

Videre argumenterer Aftenposten for at alternativbransjen møter «mennesker i sårbare situasjoner.» Relevant det, men hvorfor skulle det bare skjerpe kravene til den alternative siden? Hvem møter flere sårbare mennesker enn helsevesenet? Dersom pasientenes sårbarhet skal møtes med ekstra kritisk journalistikk, må dette også gjelde for etablerte behandlere, legemidler og medisinske metoder.

Kanskje bør vi gi seeren litt større tillit. «Alternative Norge» er reality, ikke dokumentar.  Å møte mennesker som forteller hva de tror på, er ikke det samme som å hevde at det de tror på, er hugget i vitenskapelig stein. Det lages programmer om tro, bønn og andre subjektive erfaringer uten å kreve at en skeptiker dukker opp hvert tredje minutt.

«Alternativbransjen» blir fort én sekk. Men hesteassistert terapi, pusteteknikker, yoga, meditasjon, healing, dyrekommunikasjon og kontakt med døde er svært forskjellige påstander med svært ulik evidens og risiko.

Kritiske spørsmål er bra. Åpenhet om økonomiske interesser er bra. Krav om dokumentasjon er bra. Men journalistiske prinsipper er først troverdige når de også gjelder for dem man selv har tillit til.

Ellers har vi én standard for de etablerte og en annen for «de alternative.»