Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Aftenposten fant ikke plass til korreksjoner

Aftenposten fant ikke plass til korreksjoner

Mange aviser og andre medier publiserer artikler med svært misvisende innhold. Det har vist seg vanskelig å få inn korreksjoner eller motinnlegg til slike artikler, og som regel blir de refusert av ”plasshensyn”. Etter vår oppfatning plikter mediene å formidle et nyansert bilde og ikke bare ett syn, særlig når det er enkelt å påvise at det er direkte galt. Her utdyper jeg hva som er galt med resonnementet.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Aftenpostens artikkel om klimaregnskapet 3. ds. [3.12.2016] inneholder en rekke feil i presentasjonen av hvordan vårt matinntak påvirker klimaet. Den første er at artikkelen gjengir engrossalg for blant annet kjøtt, men påstår likevel at nordmenn i gjennomsnitt inntar 78 kg per innbygger. Dette gir et misvisende bilde av hva folk faktisk spiser, hvilket er betydelig mindre når man tar hensyn til svinn i butikken, andelen bein og hvor mye som kastes.

Den andre feilen er at CO2-utslipp fra matvarer ”fra åker til butikk” er direkte misvisende, i likhet med tilsvarende tall fra Framtiden i våre hender. I en tabell angis beregnet utslipp per kilo mat, og her kommer naturligvis gulrøtter best ut. Dette er imidlertid et helt misvisende mål når vi vet at ulike matvarer inneholder ulike mengder energi. Et langt bedre mål er CO2-utslipp per kcal eller energimengde, og da blir regnestykket noe helt annet. Aftenpostens tabell gir inntrykk av at klimautslippene fra 1 kg storfekjøtt er vel 75 ganger høyere enn fra gulrot, men ser man på energimengden i maten, kommer ikke gulrot signifikant bedre ut enn noen av de andre matvarene i tabellen. Her er noen omtrentlige tall for utslipp per kilokalori:

Storfekjøtt: 0,12

Annonse:

Fårekjøtt: 0,07

Seifilet: 0,04

Smør: 0,02

Kylling m/skinn: 0,02

Laks: 0,02

Gulrot: 0,01

Storfekjøtt kommer fortsatt dårligst ut i regnskapet, men de relative forskjellene er små. Gulrot er ikke lenger 11 ganger mer ”klimavennlig” enn oppdrettslaks, bare dobbelt så gunstig. I tillegg mangler gulrøtter en rekke næringsstoffer som gjør at det ikke er mulig å spise kun gulrøtter, mens man kan leve svært lenge på laks og andre animalske produkter uten å få mangelsykdommer.

Hvis man regner på hele dyr, blir tallene enda bedre for animalske produkter. Det er dessuten store forskjeller mellom storfe som beiter ute og de som hovedsakelig spiser importert kraftfôr. Tomater, paprika og tilsvarende grønnsaker importert fra andre land kommer svært dårlig ut, siden de nesten ikke inneholder energi.

Undertegnede forsøkte forgjeves å få inn et innlegg i Aftenposten som fikk fram disse viktige nyansene. Innlegget og dets argumenter er gjengitt her fordi disse opplysningene er viktige – og oversett – i samfunnsdebatten.


Feil om klimaregnskapet for kjøtt

Den 3.12.2016 publiserte Aftenposten en artikkel om nordmenns klimaregnskap, basert på husholdningenes forbruk.1 Den viser et stolpediagram hvor mye husholdningsavfall hver innbygger kastet fra 1992 til 2015. Mengden flatet ut fra 2006 og var i 2015 over 400 kg. En kurve viser kjørelengden med personbil i millioner km. Kurven viser klar økning fra 2005 til 2015 uten utflating. Et stolpediagram viser antallet flyplasspassasjerer som reiste innenlands og utenlands fra norske flyplasser. Førstnevnte falt i perioden 1999–2002 fra 200 000, men steg deretter jevnt inntil 2014, da tallet nådde nesten 300 000. Sistnevnte har økt i hele perioden fra omkring 5 til nær 20 millioner i 2013 for så å flate ut.

Alt dette er vel og bra, men deretter vises en kurve over kjøttforbruket, som skal ha steget fra 34 til 78,6 kg per innbygger 1959–2015. Deretter vises et stolpediagram som sammenlikner CO2-utslippene fra ”noen matvarer fra åker til butikk” per kg mat. Kilden oppgis å være Bioforsk 2012. Dessverre er begge framstillingene misvisende.

For det første er kjøttforbruket basert på hel slakt, men ifølge rapporten ”Kjøttets tilstand” spiste hver nordmann ikke mer enn 53,4 kg kjøtt i 2015.2 Litt seinere oppga Helsedirektoratet at gjennomsnittlig inntak av kjøtt samme år var på 76,3 kg, igjen basert på hel slakt. Vi savner en presisering av hva som faktisk spises, altså det som kjøpes inn av rent kjøtt (ikke hel slakt) minus det som kastes, og hvor mye bein, hud og annet engrostallene faktisk inkluderer.

For det andre framstilles CO2-utslippene på per kilo matvare i stedet for per energienhet (for eksempel per 1 000 kcal). Dette endrer naturligvis regnskapet totalt.

Aftenpostens reportasje føyer seg inn i en trend hvor animalske produkter framstilles som mindre gunstig både for folkehelsa og for miljøet. Siden det er fullt mulig å produsere animalske produkter klimamessig forsvarlig, burde Aftenposten i stedet fokusere på hvordan dette kan gjøres og advare mot ensidig grønnsakspising.

Kilder:

1.  Lundgaard H. Her er ditt klimaregnskap. Aftenposten 3.12.2016: 27–31.

2.  Animalia 2016. Kjøttets tilstand. Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. http://flashbook.no/animalia/kjottetstilstand16/#/1/

Legg igjen et svar