Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Aftenposten stopper debatt om steinalderkosthold

Aftenposten stopper debatt om steinalderkosthold

I  august slapp Aftenposten til en professor i evolusjonsbiologi over to sider med en artikkel om steinalderkosthold. Aftenposten ønsket imidlertid ingen debatt om artikkelen og refuserte vårt motinnlegg. Her kan du lese vårt motinnlegg og en begrunnelse for hvorfor vi var uenige med professoren.

Tekst Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Professor i biologi Hans K. Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet hadde 13. august 2015 en dobbeltsides artikkel i Aftenpostens ”vitenspalte” under tittelen ”Steinaldermaten er en myte”.1 Han hevdet at det er en myte at vi ikke er genetisk tilpasset landbruksprodukter og poengterte at all mat som holder individer i live lenge nok til at de kan reprodusere, må kunne anses som evolusjonært gunstig. På den bakgrunn mener han at jordbruksbasert mat er meget gunstig. Stenøien  påpekte at dagens varianter av frukt og grønnsaker har vært gjennom en foredlingsprosess og derfor ikke er identiske med de variantene man spiste i fortida og understrekte at det ikke finnes bare ett steinalderkosthold. Han avsluttet slik: ”Hvis målet er å overføre gener til neste generasjon så kan man klare dette ved å spise og drikke nesten hva som helst. Til og med poteter og øl.” Hele Stenøiens artikkel kan leses på Aftenpostens nettside.1

I en ramme følger vårt innlegg som ble refusert i Aftenpostens debattspalte. En omfattende korrespondanse per e-post med redaktøren for ”vitenspalten” førte heller ikke til at avisa endret syn på relevansen av en debatt om Steinøiens artikkel.

Begrunnelse

Annonse:

Vi skal i det etterfølge begrunne hvorfor det er faglig uheldig at Aftenposten la lokk over en  debatt om steinalderkosthold.

Stenøien påpekte at det finnes mange varianter av steinalderkosthold. Dette er alle fagfolk enige om. Spørsmålet er hvilke  konsekvenser man trekker av det. Fagfolk som jobber med kosthold, evolusjon og helse, påpeker at det er mulig å definere rammer for hva våre forgjengere har spist og at dette utgjør steinalderkosthold (i entall). Dette gjelder både matvaregrupper og sammensetning av makronæringsstoffer.

Stenøien er opptatt av evolusjonære endringer og knytter sitt innlegg til evolusjonær fitness (reproduksjon). Det er uproblematisk. De fleste andre fagfolk som snakker om steinalderkosthold, er imidlertid opptatt av at helse og sykdom er  en konsekvens av at vi spiser mat som avviker fra steinalderkost, altså mat man ikke er blitt godt tilpasset gjennom evolusjonshistorien.

Stenøien kan imidlertid ikke late som om evolusjonære endringer  ikke har  implikasjoner for kostholdsdebatten. Dersom det har skjedd vesentlige genetiske endringer etter jordbruksrevolusjonen, betyr  det at folk er blitt genetisk tilpasset matvarer som ikke finnes i steinalderkosthold, og noe som innebærer at vi tåler ”nye matvarer” uten å få dårlig helse. Det er for eksempel korrekt å hevde at etniske europeere og noen afrikanske stammer er blitt genetisk tilpasset å drikke melk i voksen alder.2 Dette gjelder altså noen undergrupper av vår art, men majoriteten av verdens befolkning tåler ikke å drikke melk på den måten. Når man snakker om steinalderkosthold, er det menneskets kosthold som art vi snakker om, ikke om at enkelte undergrupper er blitt tilpasset andre typer mat i tillegg.

Vi mener det er kritikkverdig at Aftenposten ikke ønsket å ta en debatt om implikasjonene av det Stenøien skriver om. Dersom det har skjedd så mange genetiske endringer etter innføring av jordbruk som han vektlegger, bør vi både kunne reprodusere og ha god helse av å spise den ”nye” maten som jordbruket tilførte. Dette er imidlertid noe alle forskere vi vet om som arbeider med evolusjon, kosthold og helse i moderne tid, er kritiske til. Det er klare fysiologiske rammer for hva slags mat mennesket som art tåler (selv om en del undergrupper eller individer innen undergrupper kan tåle det godt). Dette gjelder i høyeste grad også alle de forskerne som arbeider med helsekonsekvenser av lavkarbo- versus høykarbokosthold. Det er ingen tvil om at lavkarbokosthold, når det gjelder makronæringsstoffer, er kompatible med ulike varianter av steinalderkosthold. Dagens høykarbokosthold med mye ”raske” karbohydrater er ikke det. Selv om mange spiser dårligere  enn det ernæringsmyndighetene anbefaler, er myndighetenes råd om å innta lite fett og mye karbohydrat klart kritikkverdige og bidrar på ulike måter til sykdom. Dette har en rekke fagfolk tatt opp de siste årene.3,4,5,6 Myndighetenes kostholdsråd forholder seg ikke til evolusjonære resonnementer og data.7

Stenøien tar også feil når han hevder at vi kan spise nær sagt hva som helst og likevel reprodusere. Ett aspekt gjelder matvaregrupper, og der nevnte vi som ett eksempel inntak  av gluten for alle  med cøliaki (kvinnelig ufruktbarhet).8,9,10 Det andre gjelder at høykarbokosthold bidrar til kvinners ufruktbarhet (polycystisk ovariesyndrom). For sistnevnte underbygger  omfattende kliniske erfaringer11 og en pilotstudie  koblingen.12 Insulinresistens og kompensatorisk hyperinsulinemi er ansett som en nøkkelfaktor bak utviklingen av polycystisk ovariesyndrom. Et lavkarbokosthold som diettintervensjon er derfor en plausibel, om enn dårlig vitenskapelig testet mulighet, for å hjelpe denne gruppa av ufruktbare kvinner.13,14

Lesernes inntrykk av Steinøiens artikkel er trolig at mennesket i matveien er langt mer fleksibelt enn i virkeligheten. Vi mener at det er kritikkverdig av Aftenposten ikke å slippe til et kort innlegg som ville satt Stenøiens artikkel i et mer realistisk perspektiv.


Myter om steinaldermat

Hans K. Stenøien har en rekke gode argumenter om ”steinaldermaten” i sin artikkel 13. august: Det finnes ikke én enkelt steinalderdiett, og dagens matvarer er ikke identiske med tilsvarende matvarer i steinalderen, men er gått gjennom en kultiveringsprosess i landbruket. Problemet er at dette er stråmannsargumentasjon: Ingen fagfolk eller godt beleste lekfolk hevder noe annet. Hva som måtte påstås i ulike deler av populærkulturen eller utnyttes kommersielt, er en helt annen sak.

Like fullt er det rasjonelt å snakke om ”steinalderkost” i entall, der man tenker seg fellesnevnere ved de ulike typer kosthold tradisjonelle folkegrupper har livnært seg på ved jakt, fangst og sanking i forskjellige tidsepoker ulike steder på kloden: 1) Kostholdet har bestått av varierende sammensetning av kjøtt/fett fra store og små dyr, fugl, fisk, egg, urter, grønnsaker, frukter, bær, sopp, insekter og spiselig mat fra strandsoner. Den nøyaktige sammensetningen har variert og har vært avhengig av lokal tilgjengelighet og kulturelle tradisjoner. 2) Kostholdet har stort sett inneholdt mer fett, noen gange mer protein og som regel mindre karbohydrat enn dagens vestlige kosthold.

En sentral hypotese er at mennesket som art er best genetisk tilpasset mat fra disse matvaregruppene (også mat som er kultivert) og den sammensetningen av fett, protein og karbohydrater som er typisk for fellesnevneren for ulike typer steinalderkosthold. I hvilken grad mennesket som art, eventuelt ulike undergrupper, over tid tåler et høyt inntak av matvaregrupper som først ble en del av kostholdet med innføring av jordbruk, slik som kornprodukter, melk- og melkeprodukter (særlig fra kyr), hvitt sukker og industrielt bearbeidet mat, er et empirisk spørsmål.

Fagfolk som deltar i ernærings- og helsedebatten er ikke primært opptatt av å få folk til å overleve og reprodusere, men til å unngå en rekke helseplager som skyldes langvarig spising av et kosthold og som ikke fantes hos jegere og sankere i fortidsmiljøet – for eksempel kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, overvekt, demens, autoimmunsykdommer, tilstander preget av smerter og betennelser. Slike tilstander kan utløses av et lavt inntak av fett og et høyt inntak av ”raske” karbohydrater, ved siden av at en del moderne mennesker enten ikke tåler eller bare tåler lite av kumelk- og kornprodukter.

Evolusjonsbiologisk er det interessant å merke seg at stadig mer forskning peker på at udiagnostisert cøliaki (glutenintoleranse) kan være en viktig årsak til kvinners ufruktbarhet og en rekke andre helseproblemer. Ifølge klinisk erfaring kan et høyt inntak av ”raske” karbohydrater gjøre det samme.

Vi er fleksible altetere innenfor klare fysiologiske grenser begrenset av forhistoriens liv som jegere og sankere. Spis gjerne nesten hva som helst hvis du kun er opptatt av å reprodusere, men vær langt mer bevisst på matinntaket hvis du i tillegg er opptatt av å ha god helse og overskudd til å ta deg av de barna du måtte sette til verden.

Kilder:

1.  Stenøien HK. Steinaldermaten er en myte. Aftenposten 13.8.2015: 12–3. http://www.aftenposten.no/viten/Steinaldermaten-er-en-myte-8122154.html

2.  Bloom G, Sherman PW. Dairying barriers affect the distribution of lactose malabsorption. Evolution and Human Behavior 2005; 26: 301–12. http://www.ehbonline.org/article/S1090-5138(04)00100-X/abstract

3.  Hite AH, Feinman RD, Guzman GE mfl. In the face of contradictory evidence: Report of the Dietary Guidelines for Americans Committee. Nutrition 2010; 26: 915–24. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20888548

4.  Hite AH. Is the science behind the 2010 Dietary Guidelines for Americans “unquestioned?”. Nutrition 2011; 27: 385-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21392700

5.  Harcombe Z, Baker JS, Davies B. Food for thought: Have we been giving the wrong dietary advice? Food and Nutrition Sciences 2013; 4: 240–4. http://www.scirp.org/journal/PaperInformation.aspx?paperID=28741

6.  Harcombe Z, Baker JS, Cooper SM mfl. Evidence from randomised controlled trials did not support the introduction of dietary fat guidelines in 1977 and 1983: a systematic review and meta-analysis . Open Heart 2015; 2: e000196. http://openheart.bmj.com/content/2/1/e000196.full

7.  Poleszynski DV, Mysterud I, Lindberg FA mfl. Myndighetenes ernæringsråd bør revideres. Tidsskrift for Den norske legeforening 2009; 129: 2382–4. http://tidsskriftet.no/article/1916562

8.  Lasa JS, Zubiaurre I, Soifer LO. Risk of infertility in patients with celiac disease: a meta-analysis of observational studies. Arquivos de Gastroenterologia 2014; 51: 144–50. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25003268

9.  Tersigni C, Castellani R, de Waure C mfl. Celiac disease and reproductive disorders: meta-analysis of epidemiologic associations and potential pathogenic mechanisms. Human Reproduction Update 2014; 20: 582–93. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24619876

10.  Singh P, Arora S, Lal S mfl. Celiac disease in women with infertility: a meta-analysis. Journal of Clinical Gastroenterology 2015. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25564410

11.  Hexeberg S. Frisk med lavkarbo: Nytt liv med riktig mat. Oslo: Cappelen Damm, 2010.

12.  Mavropoulos JC, Yancy WS, Hepburn J mfl. The effects of a low-carbohydrate, ketogenic diet on the polycystic ovary syndrome: a pilot study. Nutrition & Metabolism 2005; 2: 35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16359551

13.  Paoli A, Rubini A, Volek JS mfl. Beyond weight loss: a review of the therapeutic uses of very-low-carbohydrate (ketogenic) diets. European Journal of Clinical Nutrition  2013; 67: 789–96. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23801097

14.  Marsh K, Brand-Miller J. The optimal diet for women with polycystic ovary syndrome? British Journal of Nutrition 2015; 94: 154–65. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16115348

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar