Skip to main content

Alkovett – det handler om å bry seg

Nesten halvparten av alle nordmenn har familie eller venner som de synes drikker for mye. Svært mange opplever vanskelige situasjoner og negative konsekvenser av andres drikking. ”Alkovettorganisasjonen” AV-OG-TIL jobber for at folk flest skal tenke seg om før de drikker alkohol, slik at de drikker både mindre ofte og mindre om gangen.

Tekst Kari Randen     Foto Shutterstock og Iren Sandved Lunde

For oss handler alkovett om at å tenke på hvorvidt du vil drikke og i tilfellet hvor mye – før du gjør det. Å vise alkovett vil si å tenke over ikke bare hva som er bra for deg, men også dem du er sammen med når du drikker. Poenget er at andre ikke skal utsettes for fare eller oppleve usikkerhet på grunn av din alkoholbruk. Alkovett betyr å ta hensyn.

AV-OG-TIL har definert sju situasjoner der det er ekstra viktig å utøve alkovett fordi alkoholbruk kan få spesielt negative konsekvenser: På jobben, i båt- og badeliv, graviditet, idrett og friluftsliv, livskriser, trafikk og i samvær med barn og unge.

Vårt arbeid er rettet mot folk flest. Hvert år gjennomfører vi en rekke undersøkelser i befolkningen for å forstå mer om hvordan vi tenker og handler omkring alkohol. Det viser seg at de aller fleste er enige i at man bør tenke seg om før man drikker i de sju situasjonene, og noen lar være å drikke. Undersøkelsene viser samtidig at det for enkelte noen ganger er langt mellom holdning og handling.

LES OGSÅ  Vi er dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

Historien om AV-OG-TIL

Bakgrunnen for at organisasjonen ble opprettet, var at Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1979 ga ut en rapport som konstaterte at alkoholproblemene i verden var på et så høyt nivå og derfor tilrådde umiddelbar handling. Alkoholspørsmålet ble løftet til å bli et tema som angikk hele befolkninga, og alkoholspørsmålet fikk et folkehelseperspektiv. Å senke alkoholkonsumet i samfunnet ble nå et av de viktigste virkemidlene og også målene i folkehelsearbeidet.

I juni 1980 skrev de parlamentariske lederne for Stortinget under på det første oppropet for en tverrpolitisk mønstring for redusert alkoholbruk. Hensikten var å framstå som en samlende aktør på alkoholfeltet og å sette fokus på situasjoner der det er enighet om at alkohol utgjør en risiko. De første kampanjene ble lansert i 1982 med fokus blant annet på alkoholbruk blant gravide, på idrettsarenaen og i arbeidslivet.

For å sikre gjennomslagskraft i hele befolkninga ble det dannet en bred allianse av offentlig og privat sektor, der frivillige organisasjoner ble mobilisert under parolen AlkoKutt – en tverrpolitisk mønstring for redusert alkoholforbruk. Siden 1987 har kampanjen blitt jevnlig evaluert, og dette var også en viktig årsak til organisasjonen i 2007 skiftet navn til AV-OG-TIL. I 2010 ble medlemsorganisasjonene enige om at behovet for en slik kampanje var så viktig at AV-OG-TIL gikk fra å være en midlertidig til en permanent organisasjon. Våre 50 landsomfattende medlemsorganisasjoner inkluderer alt fra politiske partier til faglige og frivillige organisasjoner med til dels ulikt syn på alkohol. Men én ting er alle enig i: Det er viktig å utøve ”alkovett”.

Nordmenn og alkohol

Rundt 90 prosent av den voksne befolkninga oppgir at de drikker alkohol, og nordmenns drikkemønster er i endring. Alkoholomsetninga har økt jevnt og trutt siden andre verdenskrig. I en fersk folkehelserapport anslås det at de over 15 år nå i gjennomsnitt drikker rundt åtte liter ren alkohol i året1 – tilsvarende omtrent 80 flasker vin eller 355 halvlitere pils. I stadig flere sammenhenger blir kaffekoppen byttet ut med vinglasset.

Nordmenn har tradisjonelt hatt et drikkemønster med helgefyll. De senere årene har mange dessuten lagt seg til et mer ”kontinentalt” mønster med å drikke litt hver dag, noe som i sum fører til et økt alkoholinntak. Kvinner drikker fortsatt mye mindre enn menn, men alkoholinntaket hos den kvinnelige delen av befolkninga øker mest. I tillegg drikker stadig flere eldre alkohol. En mer positiv tendens er at yngre drikker noe mindre enn før.

LES OGSÅ  Nordmenn på reisefot: Helseskadelig handelslekkasje

I Norge er kostnadene som følge av skadelige konsekvenser av alkoholbruk på samfunnsnivå beregnet til over 22 milliarder kroner. De sosiale skadevirkningene er minst like viktige og kommer i tillegg: Dette gjelder både dem som har alkoholproblemer, deres barn og andre pårørende, venner og kolleger som opplever tap av livskvalitet.

Globalt

De siste årene er alkohol og negative konsekvenser av alkoholbruk satt på dagsorden internasjonalt. I 2011 vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) en global strategi som blant annet fokuserer på hvordan skadelig alkoholbruk kan reduseres. WHO har beregnet at i land med høy gjennomsnittsinntekt er alkohol den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår. I Norge inntar alkohol som risikofaktor en åttendeplass, både når det gjelder dødsfall og tap av friske leveår. Internasjonalt anslås at 2,5 millioner mennesker dør av alkoholrelaterte skader hvert år.

Vårt arbeid

I sosial sammenheng kan det være vanskelig å snakke om skadevirkningene av alkoholbruk. AV-OG-TIL er opptatt av at vi ikke skal være moraliserende, men heller finne konstruktive innfallsvinkler for å diskutere når det kan være lurt å tenke seg om når det gjelder drikking.

Vi tror at nøkkelen for å nå inn til folk og få dem til å endre holdning, er å arbeide via flere kanaler. Derfor sprer vi budskapet vårt både i sosiale medier, aviser, tv, radio og direkte kontakt med vanlige mennesker. Alle våre kampanjer er basert på forskning og meningsmålinger i befolkninga. I tillegg knytter vi til oss eksperter og organisasjoner innen ulike fagfelt. Vi har en rekke samarbeidskommuner som i hele landet sprer vårt materiell og snakker med lokalbefolkninga.

LES OGSÅ  Alkohol og idrett – som ild og vann

Målrettet arbeid har gjort at AV-OG-TIL de siste årene er blitt stadig mer kjent blant folk flest, og vi får stadig flere medlemsorganisasjoner og samarbeidskommuner. Vi ønsker selvsagt alle velkommen til å bli med på dette dugnadsarbeidet for bedre alkovett.

Vi står ovenfor store utfordringer i framtiden på grunn av alkohol, både helsemessige og sosiale. Fortsatt opplever mange utrygghet i offentlige rom på grunn av fyll. Alt for mange barn opplever utrygghet fordi foreldrene drikker for mye, og det er fortsatt tabubelagt å snakke høyt om egne eller andres utfordringer forbundet med alkohol. Vi håper at vårt arbeid for alkovett kan være med å bryte tabuer og øke bevisstheten om at det noen ganger ikke passer med alkohol. Det handler om å bry seg og vise hensyn både til seg selv og ikke minst de rundt deg.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Kari Randen (f. 1972) er daglig leder i AV-OG-TIL. Hun er utdannet innen kommunikasjon, samfunnsfag og ledelse. Randen har tidligere jobbet med forebyggende helsearbeid, kommunikasjon og som journalist. E-post: kari@avogtil.no; nettside: avogtil.no[/gdlr_box_icon]

Kilde:

1.  Folkehelserapporten 2014. http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/folkehelserapporten


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner