All tunfisken som ble undersøkt, inneholdt kvikksølv

Analyser av 150 bokser med tunfisk fra ulike land fant kvikksølv i alle. Nær 60 prosent overskred de strengeste grenseverdiene.

Av indremedisiner Fedon Lindberg.

Nylig utførte analyser av omtrent 150 bokser tunfisk fra fem europeiske land (Tyskland, England, Spania, Frankrike og Italia) har avdekket at alle inneholdt kvikksølv. Hvorav 57 prosent overskred de strengeste grenseverdiene for kvikksølv i fisk.

Til tross for dette er det i EU tillatt med høyere kvikksølvnivåer i tunfisk (1 mg/kg) enn i andre fiskearter (0,3 mg/kg). Denne forskjellen er ikke basert på helsemessige vurderinger, men reflekterer heller påvirkning fra tunfiskindustrien. Tunfisk på boks er en populær og rimelig kilde til protein av høy biologisk verdi. Mange unge og barnefamilier som kjøper det, da er det spesielt bekymringsfullt at våre myndigheter aksepterer høyere kvikksølvnivåer som trygt i tunfisk enn i annen fisk.

Mattilsynet undersøkte

I Norge har Mattilsynet tidligere gjennomført undersøkelser av kvikksølvinnhold i hermetisk tunfisk. En rapport fra 2016 viste at ingen av de testede produktene overskred grenseverdien på 1 mg/kg våtvekt. Det ble imidlertid funnet variasjoner mellom ulike produkter og produksjonsserier, der enkelte produkter hadde høyere kvikksølvkonsentrasjoner enn andre.

Gravide og tunfiks

Mattilsynet har også gitt generelle kostholdsråd vedrørende kvikksølv i fisk, spesielt rettet mot gravide, ammende og små barn. De anbefaler at disse gruppene unngår fersk tunfisk på grunn av potensielt høyt kvikksølvinnhold, men anser hermetisk tunfisk som tryggere. Den lages ofte av mindre fisk med lavere kvikksølvnivåer. Kiwi-kjeden skrev i mai 2022 at det er trygt for gravide å spise tunfisk på boks…

Til tross for disse anbefalingene er det viktig å merke seg at nyere funn fra Europa indikerer at kvikksølvnivåene i hermetisk tunfisk kan være høyere enn tidligere antatt. Dette reiser spørsmål om hvorvidt norske myndigheter bør revurdere sine råd og gjennomføre oppdaterte analyser av tunfiskprodukter på det norske markedet. Det er lite sannsynlig at det vil være annerledes enn ellers i Europa, da tunfisk på boks som regel er importert fra utlandet.

Produksjonen av hermetisk tunfisk for Europa er konsentrert i flere regioner:

• Spania: Landet er en av de største produsentene av hermetisk tunfisk i EU, med betydelige produksjonsanlegg i regioner som Galicia.
• Italia: Italia har en lang tradisjon for produksjon av hermetisk tunfisk, spesielt i regioner som Sicilia og Liguria.
• Portugal: Portugal er også en betydelig produsent, med flere fabrikker som leverer til både det nasjonale og europeiske markedet.
• Thailand: Selv om Thailand ligger utenfor Europa, er det en av verdens største produsenter av hermetisk tunfisk. Mange europeiske merker importerer tunfisk fra thailandske fabrikker for videre distribusjon i EU.

For å beskytte folkehelsen og sikre at forbrukerne har tilgang til trygg mat, er det avgjørende at norske myndigheter holder seg oppdatert på internasjonale funn og vurderer nødvendige tiltak for å minimere inntak av kvikksølv fra kostholdet.

Derfor er kvikksølv problematisk

Kvikksølv, spesielt i form av metylkvikksølv, er svært giftig for nervesystemet. Eksponering kan føre til nevrologiske skader, påvirke kognitive funksjoner og skade utviklingen av fosterets hjerne. Høye nivåer er også knyttet til risiko for hjerteproblemer og immunrelaterte lidelser.

Høyt kvikksølvnivå i kroppen er knyttet til økt risiko for hjertesykdom. Kvikksølv kan føre til oksidativt stress, inflammasjon og skade på blodkarene. Noe som igjen øker risikoen for høyt blodtrykk, åreforkalkning og blodpropp. Studier har vist at personer med høye nivåer av kvikksølv, særlig fra hyppig inntak av store rovfisker, har høyere risiko for hjerte- og karsykdommer, inkludert hjerteinfarkt og hjerneslag.

Demens og andre nevrodegenerative sykdommer

Det er også en sammenheng mellom høye nivåer av kvikksølv og økt risiko for demens og andre nevrodegenerative sykdommer. Kvikksølv akkumuleres i hjernen og kan forårsake oksidativt stress og inflammasjon, noe som skader hjerneceller og kan påvirke kognitive funksjoner over tid. Studier har vist at personer med høye nivåer av kvikksølv, ofte gjennom kostholdet, har større risiko for kognitiv svekkelse, og det er også funnet at kvikksølv er assosiert med sykdommer som Alzheime

Kvikksølv påvirker også signalmolekyler i hjernen og som er viktige for hukommelse og læring. Forebyggende tiltak som å begrense inntaket av kvikksølvholdig fisk og støtte avgiftning i kroppen med næringsrik mat kan bidra til å redusere risikoen for demens knyttet til kvikksølveksponering.

Største kilder til kvikksølv i mat, drikke og luft:

• Mat: Store rovfisker som tunfisk, hai og sverdfisk har høyt innhold av metylkvikksølv.
• Drikke: Kvikksølv kan forekomme i vann, særlig nær industriområder, men nivåene er vanligvis lave i drikkevann.
• Luft: Utslipp fra kullkraftverk og annen industri slipper kvikksølvdamp ut i atmosfæren, som kan falle ned i vann og jord, forurense økosystemene og forårsake opphopning i matkjeden.
• Amalgamfyllinger: Amalgamfyllinger i tenner er en betydelig kilde til kvikksølveksponering for de som har slike fyllinger. Amalgam inneholder omtrent 50 % kvikksølv. Selv om fyllingene anses som stabile, kan små mengder kvikksølv frigjøres som damp, spesielt ved tyggeaktivitet og inntak av varme drikker. Denne eksponeringen er vanligvis lav, men over tid kan den bidra til kvikksølvnivået i kroppen, særlig for personer med mange eller store amalgamfyllinger.
  Kvikksølv fra amalgamfyllinger er koblet til en rekke helseeffekter, og enkelte studier antyder en mulig økt risiko for nevrologiske og kognitive lidelser. EUs helsemyndigheter anbefaler derfor å begrense bruken av amalgamfyllinger, spesielt for sårbare grupper som gravide, ammende og barn. I Norge har amalgamfyllinger vært forbudt siden 2008, og i dag brukes andre materialer. De som vurderer å fjerne amalgamfyllinger, bør dette under kontrollerte forhold hos en tannlege med kompetanse på å minimere kvikksølveksponering under fjerningen.

Tiltak for å redusere inntak og hjelpe kroppen å avgifte:

• Unngå visse fisketyper: Begrens inntaket av store rovfisker, særlig for gravide, ammende og små barn.
• Spis mindre forurensede proteinkilder: Velg mindre fisk som sardiner og ansjos, som har lavere kvikksølvinnhold.
• Avgiftende kosthold: Inkluder matvarer som er rike på fiber, antioksidanter og svovel (som løk, hvitløk og korsblomstrede grønnsaker), som kan støtte kroppens avgiftningssystem.
• Næringsstoffer som støtter avgiftning: Vitamin C, E, selen, sink, acetylcystein, alfa lipoensyre og glutation kan bidra til å beskytte mot oksidativt stress fra kvikksølv.
• Fjern amalgamfyllinger i tenner på trygg måte.

Referanser:
https://www.medscape.com/viewarticle/european-canned-tuna-found-contaminated-mercury-2024a1000kbw?form=fpf
https://hi.no/resources/publikasjoner/rapporternifes/2016/rapportforkvikksolvihermetiserttunfisk2016.pdf
https://kiwi.no/tema/gravid/gravid-du-kan-trygt-spise-tunfisk-pa-boks/