Skip to main content

Alt blir gjort i beste mening, men …

Oppgaven vår må være både å ta vare på de syke og å verne de friske mot sykeliggjøring

Tekst Hans Johan Breidablik         Foto Shutterstock

Kreftsykdom er den nest vanligste dødsårsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer. I motsetning til sistnevnte sykdommer er det tilsynelatende en stor økning i krefttilfellene de siste årtier, noe media og ulike fagmiljø til stadighet opplyser oss om.

Folk flest (og kanskje også en del fagfolk) forbinder først og fremst kreft med en uhelbredelig, nedbrytende sykdom som ofte medfører store lidelser, som kan ramme personer i alle aldersgrupper, og som ofte over kort tid fører til døden. At dette lett skaper uro og helseangst hos mange, er derfor naturlig.

Blant kreftformene hos menn er prostatakreft dominerende med en andel på nesten 30 prosent av samtlige tilfeller.1

Vi hører imidlertid også at utsiktene for pasienter som blir rammet av kreft blir stadig bedre, og vi får presentert stadig bedre tall for andelen som overlever mer enn 5 år etter påvist kreftsykdom. For prostatakreft er mål på overlevelse særdeles positive ved at nå nærmere 95 prosent overlever. Tilsynelatende tilsier dette en formidabel suksess i ”kampen mot kreft”. Mange mener derfor at nå gjelder det bare å finne flest mulig med sykdommen tidlig og deretter sette i gang med behandling av disse, så vil jo utsiktene til helbredelse være svært gode.

Blå sløyfe-aksjon

I 2017 har for første gang Prostata-kreftforeningen/ Kreftforeningen startet ”Blå sløyfe-aksjon” for å sette fokus på denne utbredte ”mannesykdommen”, på linje
med at en har ”Rosa sløyfe-aksjon” knyttet til kvinners brystkreft. ”Det er på høy tid at vi retter oppmerksomhet mot prostata-kreft gjennom en slik aksjon”, sier styreleder Hans-Fredrik Donjem i Prostatakreftforeningen, ”da over 5 000 menn rammes av denne sykdommen årlig i Norge”.

Rapporten Kreft i Norge 20161 viser følgende utviklingskurver for prostatakreft (figur 1):

Alt blir gjort i beste mening, men … / 2018 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Forekomsten (grønn linje) viser en sterk økning siden midten av 1960-tallet, og særlig bratt fra rundt 1990. Andelen som over-lever sykdommen (mørk blå linje), følger samme mønster. Kurven viser en nesten epidemisk økning av en sykdom som vi vet lite om de bakenforliggende årsakene til. Finnes det et ”smittestoff” som kan forklare dette?

Et annet forunderlig fenomen er den store geografiske forskjellen i forekomsten av nye prostatakrefttilfeller. I perioden 2012–2016 ligger forekomsten for Østfold 74 prosent høyere enn i Nordland fylke (256 mot 147 per 100 000).

Spørsmål i styremøte med Helse Førde

For noen år tilbake lurte Styret i Helse Førde på hvorfor så mange menn fra Sogn og Fjordane ble strålebehandlet for prostatakreft i forhold til menn fra nabofylket Hordaland. Vi begynte derfor å undersøke dette og endte til slutt opp med en vitenskapelig artikkel i Tidsskrift for den Norske Legeforening.2 Mønsteret vi fant (figur 2), liknet på det i figur 1.

Den blå kurven for forekomsten av prostatakreft i Sogn og Fjordane viste liten endring fram til første del av 1990-tallet og fikk deretter en brå økning som også lå betydelig over landsgjennomsnittet (rød kurve).

Hva var det som ”traff” Sogn og Fjordane i denne perioden? Jo, innføringen av PSA-testing ved laboratoriene i Helse Førde, noe som startet i 1991. PSA (prostataspesifikt antigen) kan måles ved hjelp av en blodprøve som fikk en voldsom utbredelse verden over på kort tid ved at den presumptivt kunne bidra til å påvise prostatakreft i et tidlig stadium, før sykdommen ga symptomer. Man begynte å lete etter kreft ved hjelp av denne prøven og fant også i stort monn at antallet menn som fikk diagnosen prostatakreft, steg voldsomt.

Malurt i begeret

Fantes det noe malurt i dette begeret av suksess i kampen mot denne mannlige kreftformen?

LES OGSÅ  Sink og prostatakreft

Alt blir gjort i beste mening, men … / 2018 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft Alt blir gjort i beste mening, men … / 2018 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Om man ser nærmere på de nederste kurvene i de to figurene og som viser dødeligheten (andelen som dør) av prostatakreft, er forskjellene åpenbare. Til forskjell fra forekomst og overlevelse viser denne knapt noen endring over tid. Andelen menn som dør av prostatakreft, var altså i stor grad den samme i 2015 og 1965. Det er heller ingen forskjell i dødeligheten om man bor i områder med høy eller lav forekomst av sykdommen (Østfold 25/100 000 mot Nordland 26/100 000).3

Forklaring

Hvordan kan disse tilsynelatende paradoksene forklares? Et svar finnes nok i den utbredte misoppfatningen om at kreft er en enhetlig sykdom med forutsigbar utvikling. Slik er det ikke, da samme type kreftsykdom har svært ulike utviklingsmønster, som illustrert i figur 3.

I den ene enden av spekteret har vi krefttilfeller som vokser raskt, sprer seg tidlig og tar livet av pasienten, mens i den andre enden er kreften en harmløs tilstand som pasienten knapt merker noe til før han til slutt dør av andre sykdommer. Systematiske undersøkelser av prostata ved obduksjon av menn som har dødd av andre årsaker, viser at en svært stor del, også i yngre alder, har påvisbare kreftendringer om en leter systematisk.4,5 Dette gjelder ikke bare for prostatakreft, men liknende funn gjelder for brystkreft, kreft i skjoldkjertelen og trolig også for flere andre kreftformer. Ukritisk rutinemessig måling av PSA i tråd med gjeldende retningslinjer6 vil derfor ende opp med å påvise kreft hos for mange. Mannen bak PSA-prøven i USA kom da også til å kalle den ”Den store prostatasvindelen”.7,8,9

Problemet er at vi i dag ikke har gode nok metoder til å forutsi sikkert hvilke av krefttilfellene som tilhører de ulike utviklingsmønstrene, og slik sett kan innrette behandlinga mer treffsikkert. Forhåpentligvis vil en finne slike i framtiden.

LES OGSÅ  Øker behandling av prostatakreft risikoen for Alzheimers sykdom?

I dagens situasjon ender det ofte opp med å behandle de mange med enten kirurgi, stråling eller medikament, anslagsvis rundt 48 pasienter for hver som har nytte av behand-lingen.6 Alle disse behandlingsformene har også betydelige bivirkninger og risiko for komplikasjoner. Et stort paradoks er det også at mange pasienter og behandlingsapparatet tror at de er helbredet på grunn av helsevesenets innsats, og blir ambassadører for mer testing, mens realitetene er at majoriteten bare har fått redusert livskvalitet.

Det er derfor diskutabelt om en intensivert innsats for å finne prostatakreft vil være til gavn for folkehelsa.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]

Hans Johan Breidablik (f. 1954) er kommuneoverlege i Lærdal og seniorrådgiver ved Senter for helseforskning, Fag og utvikling-savdelingen, Helse Førde HF.

Han tok medisinsk embetseksamen fra Universitetet i Bergen
i 1980  og medisinsk doktorgradom selvopplevd helse blant ungdom ved UiB i 2012.

Breidablik er spesialist i samfunnsmedisin, ØNH-sykdommer og tidligere allmennmedisin.
Han har vært Fagdirektør i Helse Førde 2006–2016.

E-post: hans.johan.breidablik@helse-forde.no[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1. Cancer in Norway 2016. Rapport. Oslo: Kreftregisteret 2017. https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Publikasjoner/Cancer-in-Norway/cancer-in-norway-2016/

2. Breidablikk HJ, Meland E, Aakre KM mfl. PSA måling og prostatakreft – overdiagnostisering og overbehandling? Tidsskrift for den norske legeforening 2013; 133: 1711–7. http://tidsskriftet. no/2013/09/originalartikkel/psamaling-og-prostatakreft-overdiagnostisering-og-overbehandling

3. Folkehelseinstituttet 2017. Dødsårsaker, standardiserte rater pr. 100 000.

4. Montie JE, Wood DP, Pontes JE mfl. Adenocarcinoma of the prostate in cystoprostatectomy specimens removed for bladder cancer. Cancer. 1989; 63: 381–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2910445

5. Sakr WA, Grignon DJ, Haas GP mfl. Age and racial distribution of prostatic intraepithelial neoplasia. European Urology 1996; 30: 138–44. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8875194

6. Helsedirektoratet/Kreftforeningen. PSA – prostataspesifikt antigen. IS-0291. Informasjonsmateriell. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/psa-prostataspesifikt-antigen

LES OGSÅ  Brystkreft og prostatakreft – en uteglemt årsaksfaktor

7. Ablin RJ. The great prostata mistake. The New York Times 9.3.2010. http://www.nytimes.com/2010/03/10/opinion/10Ablin.html

8. Ablin RJ, Piana R. The great prostate hoax. New York: Palgrave MacMillan, 2014.

9. Poleszynski DV. Uberettighet angst for prostatakreft? VOF 2014; 5 (8): 74.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner