Skip to main content

Alt går opp i ni

Da Scott Flansburg var ni år gammel, oppdaget han hvordan han kunne legge sammen tosifrede tall ganske annerledes og mye raskere enn slik læreren forklarte. Dette var starten på en matematisk innsikt som har ført til flere oppføringer i Guinness rekordbok og kallenavnet ”den menneskelige kalkulator”.

Tekst Anne Lene Johnsen  

Scott Flansburg (47) er ute på en misjon: Han ønsker å vise alle 9-åringene i verden hvordan de kan skru på sin egen mentale kalkulator. Mange av oss er redde for matematikk og tror vi ikke er noe flinke til å regne, og samfunnet synes det er OK.

– Det er blitt sosialt akseptert å være dårlig i matte, sukker Flansburg. Han vet at dette er totalt unødvendig. Og ikke bare er det unødvendig: – Verden er i en utdanningsmessig og utviklingsmessig krise, og den trenger at vi er gode i matematikk. Vi har store, globale problemer å løse, og vi kan alle hjelpe til hvis vi lærer å øke hastigheten i hjernene våre og skru på våre egne mentale kalkulatorer.Spesielt viktig for Scott er det å nå fram til aldersgruppen 9-13, som han presiserer er en kritisk periode for barn når det gjelder å lære og like eller ikke like matematikk.

– Alt for mange barn får en helt gal start når det gjelder å lære matematikk, og på grunn av dette ender de opp med ikke å like eller mestre matematikk i det hele tatt, sier han. – Men dette har ikke så mye å gjøre med deres evner til å lære matematikk som det har med at de starter med en manglende forståelse basert på de forklaringene de har fått. Så trist å gi opp et mentalt talent som er naturlig for deg og som du er født med simpelthen fordi læreren din ikke visste hvordan hun skulle fortrylle deg med tallenes magi!

Scott Flansburg

Hvem: Scott Flansburg, født 28. desember, 1963 i Herkimer, New York
Hva: “Den menneskelige kalkulator”. Guinness rekordholder som “Raskeste menneskelige kalkulator”. Global ambassador for “Verdens Mattedag” første onsdag i mars, opprinnelig 14. mars, som er PI-dagen (på engelsk skrives 14. mars med måneden først, altså 3/14, som er det samme som tallet Pi – 3,14). Forfatter av bestselgerne “Math Magic” og “Math Magic for Kids”.
Hvor: Ikke sikker. Er for det meste på reisefot, men har et hus i Phoenix, Arizona.

LES OGSÅ  Lærevansker: Ikke ”vent og se”

Det behøver ikke være slik, og Scott er det levende eksempelet på det motsatte. Han adderer og multipliserer flersifrede tall, kalkulerer kvadrat- og kubikkrøtter (tredje roten) og kan fortelle deg hvilken ukedag du var født på nesten før du er ferdig med å fortelle ham datoen. Hans matteferdigheter har gitt ham oppføring i Guinness rekordbok, som beskriver ham som verdens raskeste hoderegner. Han fortsetter å imponere mennesker i hele verden gjennom forelesninger og TV-show som Oprah, Ellen (deGeneres), the Tonight show og vår egen TV2s God Morgen, Norge, hvor jeg møtte ham og fikk ta del i hans talent. Jeg fikk i tillegg en ekstraordinær demonstrasjon av Scotts talent for tall etter selve tv-opptredenen: Vi ble fortalt at vårt innslag skulle være 7 minutter. Mens vi var direkte i studio, virket det som om programlederen avbrøt Scott litt i en av hans siste forklaringer, og det virket som vi holdt på å få for lite tid. På vei ut av studio hvisket Scott til meg: “Det var bare 6 minutter…” – Tror du virkelig det? svarte jeg, noe overrasket. – Nei, sa Scott og pekte på sin egen tinning, – hodet mitt VET slikt om tall.

Scott selv lærte ikke sine rekordvinnende mattestrategier på skolen, tvert imot. Skolemetodene er mer tungvinte, mer kompliserte og mangler den generelle forståelsen av de grunnleggende mønstrene i matematikk, mønstre som inviterer til fascinerende aha-stunder straks de blir avslørt.

– Jeg har oppdaget et mønster som gir en totalt annerledes forståelse av tallenes natur. Jeg er på en misjon for å sørge for at alle barn skjønner dette mønsteret.

Det grunnleggende i tallsystemet er å se de 10 sifrene slik de er: Tallene går ikke fra 1 til 10, slik som mange av oss lærer. De går fra 0 til 9.

Se på kalkulatoren din, sier Scott, – har den en knapp med “10” på den? Nei, det har den ikke. Det er 10 sifre på kalkulatoren, men ingen 10. Den har tallene fra 0 til 9. Alle tall større enn 9 har et mønster som gjør at de ”blir til ni” på en eller annen måte.

Så viser Scott oss hva han mener ved å få oss til å velge et tosifret tall, legge de to sifrene sammen og deretter trekke denne summen fra det opprinnelige tallet.

 Se på svaret, sier han, det blir alltid ni!

Sannelig blir det ikke det (se eksempel i faktaboks). Alt går opp i ni.

Ikke pensum

Eksempel på beregning du ikke lærte på skolen – 1: Hvordan gange et tall som slutter på 5 med seg selv. Å opphøye et tall i annen som slutter på 5, for eksempel 352,  er en enkel teknikk. Start med å gange det første sifferet i tallet  (3 i vårt eksempel) med det tallet som er en større (altså 4). Legg så til 25 (som er det samme som 52). Altså: 3 * 4 = 12. Etter 12 legger vi til 25. 352 blir altså 1225.
Kilde: Benjamin A., Shermer M. Secrets of mental math. New York, Three Rivers Press, 2006

Eksempel på beregning du ikke lærte på skolen – 2: Ellevegangen på den lette måten: Hvis du skal gange et tosifret tall med 11, for eksempel 27, er det mange som tyr til først å gange tallet med 10 (10 * 27 = 270) for så å addere tallet (27) med summen (270 + 27 = 297). En raskere måte er som følger: Legg sammen de to sifrene i tallet du skal gange med 11, i vårt tilfelle 2 + 7 = 9. Putt så denne summen midt mellom de to opprinnelige sifrene i tallet, og du får 297. Prøv selv, det er raskere enn en kalkulator!

LES OGSÅ  Om å lære brøk, og desimaltall, prosent og promille

Denne fryd av innsikt er ikke reservert for vidunderbarn som Flansburg, men for oss alle, spesielt hvis vi starter så tidlig som mulig.

– Som den globale matteambassadør vil jeg vise dere alle hvordan dere kan skru på DERES kalkulator, proklamerer Scott overbevisende.

Hvordan startet det hele for deg?

–  Som niåring var det en dag jeg ikke var spesielt oppmerksom i mattetimen da læreren vår gikk gjennom hvordan man legger sammen tosifrede tall. Hun merket at jeg ikke fulgte med, og som straff ba hun meg komme opp til tavlen for å løse en oppgave. Siden jeg ikke hadde den fjerneste idé om hva hun hadde forklart vi skulle gjøre, så måtte jeg finne min egen måte. Så det gjorde jeg. Jeg løste matteoppgaven, ikke på den måten det var meningen vi skulle løse den, men med en helt annen teknikk, og jeg gjorde det raskt: Da læreren min sa at dette ikke var den riktige måten å regne ut på, sa jeg “men jeg fikk riktig svar, og mye raskere enn med din metode, gjorde jeg ikke”?

Tallet 9 fortsetter å være viktig i Scotts karriere.  Morgenen den 9. september 1999 spilte han golf med sin venn, rockestjernen Alice Cooper. Klokka 9:09 var de kommet til det 9. hullet på banen. Cooper kommenterte at de var omgitt av nitall overalt. I dette øyeblikket gikk det opp for Scott at det var nettopp det som var kjernen i matematikken også: At alt går opp i ni.

Hvorfor trenger vi matematikk, da? – Hvorfor trenger vi IKKE matematikk? Det er det eneste som kan redde oss. Verden trenger mennesker som forstår matematiske prinsipper og vet hvordan de skal bruke dem. Disse ferdighetene kan man så bruke i grunnleggende vitenskaper som er viktige for å bekjempe forurensning, forebygge global oppvarming og sult og fattigdom. Dessuten: Å være i stand til å forstå matte trener hjernen din for logikk.

LES OGSÅ  Noen tankenøtter med godt næringsinnhold til vintermørket

Scotts egen hjerne er litt annerledes enn vår. En hjerneskanning noen år tilbake avslørte at ”matteområdet” i hjernen hans (han peker på øvre, venstre del av hodet over det venstre øyet, var 4 ½ så stort i Scotts tilfelle enn normalt.

Så, med en liten tanke tilbake til vårens tv-serie “Hjernevask”: Er han født slik eller blitt slik? Scott har opplagt en genetisk fordel som må ha hjulpet ham til allerede i en veldig ung alder å “knekke den matematiske koden” og oppdage de mønstrene han så entusiastisk forteller om i sine foredrag og bøker. Men Scott har også fra tidlig av trent hjernen sin for aritmetikk. Dette har gjort at han har perfeksjonert sitt talent til en ferdighet svært få, om noen, kan gjøre etter ham.

Så hva med de av oss som ikke har den samme genetiske fordelen eller har hatt muligheten til å trene “mattehjernen” fra barnsben av; hva kan vi lære og hvor langt kan vi komme? Scott mener at alle kan lære å gjøre matematikken enklere ved at vi ser på tallsystemet og utregningene på en annen måte.

– Hemmeligheten med tall er å skru på nevroner i hjernen som aldri er blitt brukt før, sier han.

Hva Scott gjør, er å vise hvordan vi kan tenke annerledes, og enklere, om matematikk. Han mener undervisningen i skolen er lagt opp helt feil. Så hva er det de ikke lærer oss på skolen?

– Ikke pugg; forstå! Matematikkundervisningen i skolen handler mer om å pugge og huske regler enn om å forstå mønstrene. I tillegg er de teknikkene og framgangsmåtene vi blir undervist i mye vanskeligere enn de trenger å være. Ta som eksempel øvelsen å addere flere tall med mer enn ett siffer: Vi lærer på skolen å sette disse opp under hverandre og så regne fra høyre mot venstre og ta med oss tierne. Hvorfor ikke heller starte fra venstre og legge sammen tierne eller hundrerne først?

Intervjueren er enig. Dette høres mye enklere og mer logisk ut for de fleste av oss. Vi leser fra venstre mot høyre, hvorfor ikke også regne fra venstre mot høyre1?

Hvis du snakker med lærere, hva vektlegger du overfor dem?

 – Innstilling! Innstilling er alt. En negativ innstilling er smittsom og gir et dårlig grunnlag for læring. Og: Ikke gjør ting ungene ikke skjønner noe av.

Kilder

Som også kommentert i Johnsen AL. Slik blir du mer intelligent. Oslo: Kagge forlag, 2009.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner