Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Aluminium i vaksiner – er det farlig?

Aluminium i vaksiner – er det farlig?

Aluminiumhydroksid tilsettes vaksiner for å forsterke deres virkninger på immunforsvaret. Det er likevel god grunn til å sette et kritisk søkelys på denne praksisen. Aluminium er nemlig giftig for nervesystemet, og det mangler dokumentasjon for at bruken i vaksiner er trygg.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Aluminiumhydroksid er blitt brukt som tilsetning i vaksiner i nesten 90 år. Like fullt er kunnskapen dårlig om stoffets virkningsmekanismer i kroppen. Til tross for at mye er uavklart når det gjelder aluminiums giftighet og virkninger i kroppen over tid (farmakokinetikk), mener myndighetene at aluminium er trygt å bruke i vaksiner. Imidlertid viser eksperimentell forskning tydelig at aluminiumstilsetninger har potensial til å gi alvorlige forstyrrelser i immunsystemet hos mennesker. Aluminiumstilsetninger øker særlig risikoen for autoimmune reaksjoner, langvarig betennelser i hjernen og tilknyttede nevrologiske komplikasjoner. Det er derfor mulig at aluminiumstilsetninger kan ha dyptgripende og utbredte negative helsekonsekvenser.1

To kanadiske forskere mener det er mulig at de påståtte fordelene med vaksiner er overvurdert og at risikoen for bivirkninger er undervurdert. De påpeker at denne problemstillingen ikke er blitt grundig diskutert i det medisinske forskningsmiljøet. Det er heller ikke dokumentert i vitenskapelig faglitteratur at aluminium er trygt i vaksiner.1

Aluminium i placebo

Ett problem er knyttet til at aluminium er brukt i ”placebovaksiner” i kliniske forsøk. Dette kan ha bidratt til en undervurdering av den reelle forekomsten av bivirkninger fra flere vaksiner med aluminiumstilsetninger. Det er fullt mulig å foreta kontrollerte forsøk med vaksiner ved at man sammenlikner virkningene av å injisere vaksiner med og uten aluminium. Man kan enten gi en vaksine i form av en ren saltvannsløsning eller med det aktuelle antigenet uten aluminium. Denne metoden brukes allerede i en del vaksineforsøk.

Annonse:

En britisk forsker mener det skal meget sterke vitenskapelige argumenter til for å bruke placebo som i seg selv kan gi bivirkninger, og han har ikke funnet holdepunkter som vitenskapelig kan rettferdiggjøre dette i den nyere forskningslitteraturen om vaksiner til mennesker.2 Selv om alvorlige bivirkninger i kjølvannet av vaksinering er relativt sjeldne, mener forskeren det er uakseptabelt å overse eller annullere virkninger som skyldes aluminiumsbaserte tilsetninger, enten de virker alene eller i kombinasjon med antigenet. Å overse disse effektene kan sette sårbare personer i risikosonen.3


Aluminium i norske vaksiner

Aluminium er ”standardtilsetning” (adjuvans) som benyttes i mange vaksiner.9 I barnevaksinasjonsprogrammet gjelder det for eksempel Infanrix-Polio-Hib, Prevenar 13, Tetravac og Gardasil. Til revaksinering gjelder det blant annet Boostrix Polio og Repevax.
Felleskatalogen ligger på nett, og der kan man finne informasjon om den enkelte vaksine.10

Hvorfor bry seg?

Bruken av aluminiumstilsetninger i vaksiner er en viktig problemstilling. Det diskuteres nemlig om dette metallet kan være deler av årsaksbildet ved sykdommer som autisme,4 ME (kronisk utmattelsessyndrom)3 og Alzheimer’s sykdom.5 Av disse hypotesene hviler aluminium som en årsaksfaktor ved Alzheimers sykdom på solid eksperimentell forskning.

Et problem når det gjelder å finne årsakssammenhenger, er hvorvidt aluminium for enkelte individer med de nevnte lidelsene bare utgjør en del av årsaksbildet. I noen tilfeller kan aluminium tenkes å være en utløsende årsaksfaktor, det vil si at det fungerer som den lille tua som kan velte et stort lass.

De nevnte sykdommene medfører store lidelser for de syke og deres pårørende og store utgifter for samfunnet. Da er det all grunn til å være på vakt dersom de direkte kan være forårsaket av det som anses for å være trygg medisinsk forebygging av sykdom.

Er aluminium nødvendig? 

Aluminium har ingen kjent positiv eller nødvendig funksjon for mennesker,6,7 men regnes tvert imot å være giftig for nervevev. Forskning tyder på at dette metallet kan være deler av årsaksbildet ved flere helseproblemer, og vaksinering øker den samlede belastningen med aluminium. Det er derfor på høy tid at forskere tester effektene av aluminiumstilsetninger i vaksiner på skikkelig måte, og at forskere og klinikere begynner å diskutere problemstillingen på et uhildet grunnlag. De kunnskapene vi har, tilsier at aluminium er problematisk for kroppen. En mangelfull testing av aluminium i vaksiner gjør at det er uetisk å overse muligheten for at aluminium kan være helseskadelig.

Mens man venter på mer forskning og at det medisinske fagmiljøet skal ”våkne” opp, må forbrukere selv ta stilling til hvorvidt man skal la seg vaksinere med aluminiumstilsatte vaksiner eller ikke. 

På det nåværende stadium er det ikke mulig å gi et generelt svar som omfatter alle mennesker. Har man allerede noen av lidelsene som er diskutert i forbindelse med aluminium som årsaksfaktor, bør man trolig holde seg unna. Andre kontraindikasjoner er at man tilhører en risikogruppe for komplikasjoner eller er dårlig ernært. 

Et mer grunnleggende spørsmål er hvorvidt man i det hele tatt har behov for en aktuell vaksine. Det vil naturligvis delvis være avhengig av hvilken vaksine det gjelder og i hvilken sammenheng man vurderer å la seg vaksinere (for eksempel i forbindelse med en utenlandsreise). Hvis det for eksempel gjelder vaksiner mot influensa og andre virus, finnes det en rekke virksomme og trygge tiltak man kan iverksette for å redusere risikoen for å bli syk.8


Mindre effektive med aluminium?

Aluminiumhydroksid blir brukt fordi det øker Th2/IgG-immunsvaret fra kroppen mot den sykdommen en vaksinerer mot. Dette skjer imidlertid på bekostning av Th1-immunsvaret (det cellulære immunforsvaret). Problemet her er at Th1-immunsvaret er viktigere enn Th2 når det gjelder forsvar mot virus. Ifølge lege Geir Flatabø er derfor begrunnelsen for bruk av aluminiumshydroksid i vaksiner mot slike sykdommer basert på feil premisser. Slik sett er sannsynligvis virusvaksiner uten aluminium mer effektive – gir større beskyttende effekt – enn vaksiner med aluminium.11 

Les også:

Virus, vaksiner og makt

Virus i oppdrettsnæringa – et redskap til maktkonsentrasjon?

Kan fugleinfluensa smitte mennesker?

Heksejakt på britisk vaksinekritiker

Økonomiske bindinger og skjulte motiver

Kommer vinden til å snu?

Manipulert studie om autisme og kvikksølv i vaksiner

Kilder:

1.  Tomljenovic L, Shaw CA. Aluminum vaccine adjuvants: Are they safe? Current Medicinal Chemistry 2011; 18: 2630-7.

2.  Exley C. Aluminium-based adjuvants should not be used as placebos in clinical trials. Vaccine 2011 (doi:10.1016/j.vaccine.2011.08.062).

3.  Exley C, Swarbrick L, Gherardi RK mfl. A role for the body burden of aluminium in vaccine-associated macrophagic myofasciitis and chronic fatigue syndrome. Medical Hypotheses 2009; 72: 135-9.

4.  Tomljenovic L, Shaw CA. Do aluminum vaccine adjuvants contribute to the rising prevalence of autism? Journal of Inorganic Biochemistry 2011 (doi:10.1016/j.jinorgbio.2011.08.008).

5.  Tomljenovic L. Aluminum and Alzheimer’s disease: after a century of controversy, is there a plausible link? Journal of Alzheimer’s Disease 2011; 23: 567-98.

6.  Pérez-Granados AM, Vaquero MP. Silicon, aluminium, arsenic and lithium: essentiality and human health implications. Journal of Nutrition in Health and Aging 2002; 6: 154-62.

7.  Exley C. Darwin, natural selection and the biological essentiality of aluminium and silicon. Trends in Biochemical Sciences 2009; 34: 589-93.

8.  Mysterud I. Styr unna influensavaksiner. VOF 2010; 1 (1): 72-84.

9.  E-post fra overlege Øystein Riise ved Folkehelseinstituttet til IM 9. november 2011.

10.  www.felleskatalogen.no.

11.  Personlig meddelelse fra lege Geir Flatabø 10. november 2011. 

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar