Forside > Arkiv > 2012 > Alzheimers sykdom: Kosthold, infeksjoner og fysisk-kjemiske miljøfaktorer

Alzheimers sykdom: Kosthold, infeksjoner og fysisk-kjemiske miljøfaktorer

Alzheimers sykdom og andre former for demens er fryktede sykdommer. De koster samfunnet milliardbeløp og volder mye lidelse. Flere årsaker begynner å bli avdekket. Kostholdet og livsmiljøet er viktige deler av problemet.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

Mange dyktige forskere har lenge lett etter årsaken eller årsakene til Alzheimers sykdom og andre former for demens. Heldigvis begynner en rekke av de fysiologiske endringene som skjer i hjernen ved slike tilstander, å bli godt forstått. Det betyr at det er håp om ikke bare å dempe symptomene når de har oppstått, men å drive mer effektiv forebygging for å unngå mange nye tilfeller.

Nyhetsbildet presenterer dessverre ikke de virkelige gjennombruddene. I stedet dominerer forskningsresultater som gir et visst (framtidig) håp om behandling med syntetiske medikamenter, som i første rekke tar sikte på å forsinke forverringen av problemene eller maskere symptomer.

Viktige årsaker til Alzheimers sykdom og annen demens ser ut til å ligge i vårt kosthold, vår livsstil og vårt livsmiljø. I den forbindelse er det viktig å understreke at konvensjonell medisin hovedsakelig har hatt fokus på symptomer og strukturelle endringer for å forstå Alzheimers sykdom og andre former for demens. Det har generelt vært lite fokus på bakenforliggende årsaker til selve sykdomsprosessen.

En beskrivelse av sykdommens utviklingsforløp kan være nyttig, men gir få svar på hvordan den kan reduseres i omfang. Det finnes trolig en rekke årsaker til disse lidelsene, og ulike pasienter kan være syke av forskjellige årsaker eller kombinasjoner av årsaker. Derfor må man ikke gi pasienter forventninger om de kan hjelpes av en enkel kur, selv om for eksempel mellomlange fettsyrer og ketoner seiler opp som lovende midler både for å forebygge og behandle. Samlet forventes årsakssammenhengene som presenteres i denne artikkelen, å kunne forklare mye av den demensen som plager stadig flere mennesker.

Annonse:

Årsaker

Arv spiller en hovedrolle i om en person vil utvikle Alzheimers sykdom eller ikke, men miljøfaktorer ser ut til å påvirke hvordan vår genetiske sammensetning vil utfolde seg etter hvert som vi eldes. En rekke giftstoffer og infeksjoner kan få i gang sykdomsprosessen, eller i det minste bidra til den. Også traumatiske hjerneskader er en risikofaktor for sykdommen.1, kap. 15 Videre spiller en rekke kostholdsfaktorer inn, og stråling er en lite kjent årsak.

Alzheimers sykdom kan skyldes blant annet følgende årsaker eller en kombinasjon av dem: et kosthold med mye høyglykemiske karbohydrater (sukker, stivelse), et høyt alkoholinntak, regelmessig eksponering for nitrosaminer, for lite omega-3-fettsyrer, for lite B-vitaminer, for lite antioksidanter, tilstedeværelse av aluminium eller kvikksølv i hjernen, røyking, infeksjoner og stråling. En ny studie indikerer at også forhøyede nivåer av visse peptider (halvfordøyde proteinrester) kan være en medvirkende årsak ved Alzheimers sykdom.

Sukker 

Et kosthold med mye sukker (raffinerte karbohydrater) sammen med en relativ mangel på fett og kolesterol er vist å kunne bidra til utvikling av Alzheimers sykdom.2 Dette er i tråd med at sykdommen av enkelte omtales som diabetes type 3.3,4,5 Her trekkes det parallell til diabetes type 2, som omhandler insulinresistens og utilstrekkelig opptak av glukose fordi muskelcellene (og etter hvert leveren) har utviklet insulinresistens.6,7 Hvis hjerneceller bare har tilgang på glukose, men ikke får nok av det, dør de. For å motvirke glukoseavhengighet kan en løsning være å forsøke et lavkarbokosthold med høyt fettinntak. Deler av fettet kan gjerne være kokosfett og mellomlange triglyserider, som er lovende for å motvirke Alzheimers sykdom,1,7,8,9,10,11,12 selv om det gjenstår mye forskning omkring temaet før forskerne er sikre på effekter og mekanismer. Ethvert tilskudd av kokosfett og mellomlange fettsyrer kan ha positive virkninger, selv uten omlegging til et lavkarbokosthold. Poenget er å tilføre et alternativt drivstoff (til glukose) som hjernecellene også kan bruke – ketoner – og som kroppen produserer i leveren fra mellomlange fettsyrer.

I tillegg bidrar inntak av raffinerte karbohydrater til økt oksidativt stress i kroppen, altså angrep av frie oksygenradikaler. Som vi kommer tilbake til er oksidativt stress en sentral faktor i utviklinga av Alzheimers sykdom.

Høyt alkoholinntak

Et høyt alkoholinntak over tid fører til en gradvis giftvirkning som gjør at leveren og hjernen degenererer på grunn av insulinresistens.13 Som del av denne prosessen skjer celleskader ved oksidativt stress, som fører til at kroppen aktiverer en betennelsesrespons (inflammasjon). Dette fører til at leveren produserer ceramider og andre giftige fettstoffer, noe som igjen kan føre til insulinresistens. Disse giftige fettstoffene krysser blod-hjerne-barrieren og skader også hjerneceller, og disse skadene bidrar igjen til insulinresistens.13

Alkohol (etanol) reduserer innholdet av kolesterol og andre fettstoffer i cellemembraner, og en relativ mangel på kolesterol i hjernen (som inneholder en høy andel av kroppens kolesterol) svekker bindingen av insulin til sine reseptorer (mottakere). Dette fører også til redusert glukoseopptak i hjernecellene. Hvis en slik cellemembran tilføres kolesterol, gjenopprettes insulinets evne til å binde seg til reseptorene, slik at glukose igjen kan transporteres inn i cellene.

Eksponering for nitrosaminer

Nitrosaminer kan bidra til utvikling av insulinresistens i hjernen.14,15 I likhet med alkohol produserer nitrosaminer ceramider, som er en gruppe giftige fettstoffer som krysser blod-hjerne-barrieren og kan forårsake insulinmangel og insulinresistens i hjernen. Derfor kan kronisk eksponering for nitrogenholdig kunstgjødsel, nitrater i vann som brukes for å vanne avlinger og inntak av mat og vann med nitrater bidra til en prosess der hjerne-/nervevev brytes ned.14,16,17

Nitrosaminer finnes i tobakk og i nitrogenholdig kunstgjødsel. Stoffene brukes også som tilsetning i en rekke matvarer, som hvitt mel, bearbeidete oster, bacon og en rekke kjøttvarer, inkludert kjøttpålegg. Til og med enkelte morsmelkerstatninger og spedbarnsmat kan inneholde slike stoffer. Ordene ”nitritter”, eller ”nitrater” eller ord som inneholder dem i innholdsdeklarasjoner viser hvilke matvarer som er tilsatt slike stoffer. Mange grønnsaker inneholder nitrater naturlig, men nivået er høyest i grønnsaker dyrket ved bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel. Økologiske grønnsaker har lavere nivåer. Også en rekke typer øl og sprit er lagd med en prosess som omfatter nitrosaminer. Dette er ikke påkrevd å deklarere.1, s. 203-4

For lite omega-3-fettsyrer

Betennelser (inflammasjon) i hjernen er en sentral faktor ved Alzheimers sykdom.1, s. 196 og 201 For lite omega-3-fettsyrer i kostholdet gir en del mennesker betennelser (inflammasjon) i hjernen, og tilskudd av omega-3-fettsyrer er derfor en lovende form for behandling.18,19,20,21,22,23 Flere studier støtter en slik mulighet, mens andre ikke gjør det.24 De divergerende resultatene av studier indikerer at mangel på omega-3-fettsyrer kan gjelde for en del, men ikke alle, med Alzheimers sykdom. Rent praktisk bør den enkelte personen testes for å avklare om omega-3-mangel kan være en årsak.

Imidlertid kan betennelsesreaksjoner i hjernen også tenkes å ha sammenheng med infeksjoner. Derfor vil ikke alle med betennelser i hjernen ha utbytte av omega-3-tilskudd, som ved enkelte typer infeksjoner faktisk kan tenkes å motvirke kroppens bekjempelse av infeksjonen. Infeksjon kan som vi skal se, også være en årsaksfaktor ved Alzheimers sykdom.

En studie med hunder indikerer at tilskudd av mellomlange, mettede fettsyrer kan øke nivået av langkjedete omega-3-fettsyrer i hjernen. Det kan skje ved at omega-3-fettsyrer frigjøres fra cellemembraner og erstattes av mellomlange fettsyrer.25 Dette ser derfor ut til å være nok en positiv effekt av å innta kokosfett, som inneholder rikelig av de nevnte fettsyrene.

Aldersdemens

Dette er en fellesbetegnelse på flere sykdomstilstander som opptrer hyppig i høy alder og som kjennetegnes ved svikt i kognitive funksjoner, følelsesmessig kontroll og funksjonsevne når det gjelder dagliglivets mange oppgaver. Tilstanden kalles også senil demens eller noe upresist demens.43
Flere sykdommer kan føre til aldersdemens. Den vanligste er Alzheimers sykdom. Vanligvis blir tilstanden gradvis dårligere med økende hjelpeløshet og behov for pleie og omsorg.
En rekke hjernesykdommer og skader kan føre til aldersdemens. Det er vanlig å klassifisere tilstanden i tre hovedgrupper:
– degenerative hjernesykdommer (degenerativ demens)
– cerebrovaskulære sykdommer (vaskulær demens)
– andre hjernesykdommer (sekundær demens).
Alzheimers sykdom er en degenerativ form for demens og den hyppigste demenssykdommen (50-60 prosent av alle aldersdemente). Vaskulær demens, altså demens grunnet forandringer i hjernens blodtilførsel, utgjør 25 prosent av de aldersdemente. For aldersgruppa 80-85 år er vaskulær demens like hyppig som Alzheimers sykdom. Den delen av en demensutvikling som skyldes forandringer i hjernens blodtilførsel, blir sterkere og sterkere desto eldre pasienten blir. Dette gjelder både for pasienter med vaskulær demens og Alzheimers sykdom. Det finnes derfor pasienter som lider av begge disse sykdommene.

Mangel på B-vitaminer

For lite av B-vitaminene B6, B12 og folat i kostholdet kan gjøre at man får for høyt nivå av aminosyra homocystein, som igjen ser ut til å gi demenssymptomer.26,27,28,29,30,31 Tilskudd av disse B-vitaminene er derfor en billig og enkel måte for å forebygge og/eller behandle demens dersom årsaken er B-vitaminmangel.

For lite antioksidanter

En sentral faktorer i sykdomsutviklinga er oksidativ skade fra frie oksygenradikaler (oksidativt stress).1, s. 201;3 En rekke faktorer ved siden av glukose (sukker) kan bidra til oksidativt stress i hjernen, inkludert det oksygenkrevende stoffskiftet og en rekke giftstoffer og radioaktiv stråling. Kroppen har utviklet effektive forsvarsmekanismer mot egenproduserte og fremmede frie radikaler i form av enzymer som SOD, glutation og katalase. I tillegg trengs antioksidanter som inntas via maten.

Hvis kroppen har for lavt nivå av antioksidanter, kan frie radikaler føre til ulike sykdommer. Tilskudd av antioksidanter kan motvirke oksidativt stress, slik at sykdomsutviklinga forsinkes eller stopper opp, uavhengig av om man fjerner årsaksfaktorene som gir det oksidative stresset. I teorien er det selvsagt best å fjerne årsaker, men i praksis kan dette by på problemer eller i hvert fall ta tid. En rekke studier indikerer at antioksidanter som vitamin C,32,33,34 vitamin E,33,34,35 og en rekke andre36 kan ha positive effekter ved ulike aspekter ved Alzheimers sykdom. Det finnes i dag en rekke laboratorietester for å undersøke graden av oksidativt stress, for eksempel dROMS-test, SOD, MDA og 80HdG.

Proteinfragmenter fra matvarer 

Tre norske forskere under ledelse av Karl-Ludvig Reichelt har sammen med Roger Nataf i Frankrike undersøkt urinen til ti kvinner og ti menn fra Norge i alderen 68-88 år som har fått diagnosen Alzheimers sykdom.37 Resultatene ble sammenliknet med urinprøver fra en frisk kontrollgruppe. Det ble funnet en rekke forskjeller mellom gruppa som har Alzheimers sykdom og kontrollgruppa: Alzheimer-gruppa hadde vesentlig høyere peptidnivåer enn kontrollgruppa, det vil si halvfordøyde proteinrester fra proteiner som i tarmen ikke er fullstendig brutt ned til sine respektive aminosyrer. Dette er en foreløpig studie, og hva slags peptider det er snakk om og hvilke proteiner de kommer fra, er ikke avklart. Studier er i gang med massespektroskopi for bedre å avklare mekanismer og sammenhenger. En hypotese er at aluminium bidrar til den påviste peptidøkningen. 

For stor belastning av metaller

Aluminium tas lett opp i menneskekroppen og er påvist lagret i de delene av hjernen som rammes i forbindelse med Alzheimers sykdom (se eget oppslag i neste nummer). Opphopning i hjernen av kvikksølv fra amalgamfyllinger eller andre kilder kan også gi symptomer på Alzheimers sykdom (se eget oppslag i neste nummer).

Røyking

Sigaretter inneholder et stort antall helseskadelige stoffer inkludert kadmium, benzpyren, radioaktivt polonium og radioaktivt bly.38 I tillegg kan røyking medvirke til oksidativt stress i kroppen. Ett eneste trekk av en sigarett gir omkring 1014 frie radikaler, og en sigarett øker behovet for antioksidanter tilsvarende minst 25 mg. Det er derfor ikke uventet at røyking øker risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom.39,40,41,42

Aluminium og Alzheimers sykdom

Det har lenge vært diskutert om aluminium kan være en årsaksfaktor ved Alzheimers sykdom. En ny oversiktsartikkel konkluderer at denne hypotesen hviler på solid eksperimentell forskning og ikke bør avvises. Forskeren mener at det øyeblikkelig bør settes i verk tiltak for å redusere eksponering for aluminium.46
Aluminium er det vanligst forekommende metallet på jorda som er giftig for nervesystemet. Det tas lett opp i menneskekroppen og er påvist lagret i de delene av hjernen som rammes i forbindelse med Alzheimers sykdom. Like fullt ble hypotesen om at aluminium kan gi hjerneskade, lenge avvist som irrelevant fordi 1) det ikke ble ansett som mulig å få så mye aluminium inn i hjernen at det ville kunne skade den, 2) et eventuelt overskudd av aluminium i kroppen ville bli skilt ut og 3) lagring av aluminium i nerveceller var en effekt av, og ikke en årsak til, tap av nerveceller.
Imidlertid viser forskning at det bare trengs små mengder aluminium for å gi giftvirkninger i nervesystemet. Disse mengdene får vi gjennom maten. Aluminium bruker selektive transportmekanismer for aktivt å bli transportert inn i hjernen, og selv eksponering for små mengder kan i løpet av mange år føre til lagring i utsatte deler av hjernen. Siden 1911 har eksperimentell forskning gjentatte ganger vist at kronisk forgiftning med aluminium fører til de samme endringene i hjernen som kjennetegner Alzheimers sykdom.

Infeksjoner

Selv om det er lite kjent, kan Alzheimers sykdom skyldes syfilis, borreliose og infeksjoner med herpesvirus. Det belegget (plakket) som avleires i hjernen hos personer med Alzheimers sykdom, har vist seg å motvirke mikrober. Plakket kan derfor være kroppens reaksjon på infeksjoner og ikke et symptom som medvirker i sykdomsutviklinga (se eget oppslag i neste nummer).

Stråling

Magnetfelt fra lavfrekvent (strømnettet) og høyfrekvent (trådløs kommunikasjon) stråling er satt i forbindelse med risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Selv om mye forskning gjenstår, kan det se ut til at dette skjer gjennom økt produksjon av beta-amyloid, et sentralt protein i utviklinga av Alzheimers sykdom. Plakket som akkumuleres og skader nærliggende hjerneceller, består av beta-amyloid. Det ser også ut til at stråling kan redusere kroppens produksjon av ”søvnhormonet” melatonin, som normalt beskytter mot denne sykdommen. Videre kan stråling gjøre at blod-hjerne-barrieren lettere slipper inn fremmed- og giftstoffer, som dermed trenger inn i hjernen (se eget oppslag).

Flere samvirkende årsaker

Selv om det trengs omfattende forskning på samtlige av årsaksfaktorene som er oppsummert i denne artikkelen, foreligger vitenskapelig støtte for alle. Sannsynligvis forsterker de hverandre, selv om det kan variere hvilke faktorer som er aktive hos ulike pasienter. Fra et klinisk perspektiv er det ikke nødvendig å vente på mer forskning før man begynner å handle. En bedre strategi er å forholde seg til den kunnskapen og de hypotesene det er et visst belegg for i dag. I møtet med den enkelte pasient bør man utrede de ulike hypotesene og behandle som om de gjelder. 

Fra et pasientsynspunkt kan pårørende og venner av Alzheimer-rammede velge leger og/eller terapeuter som har kunnskap om hvordan man tester og behandler de ulike årsaksfaktorene som kan ligge til grunn. Det er også mulig å starte på egenhånd, for eksempel med å ta tilskudd av kokosfett og/eller mellomlange triglyserider og ketoner. Her har man mye å vinne og lite å tape.

Les også:

Hvorfor ikke bli gammel og sprek?

Test din biologiske alder

Klinisk erfaring med ernæring og Alzheimers sykdom

Stråling og Alzheimers sykdom

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar