Forside > Arkiv > 2011 > Amalgam – fortsatt et helseproblem

Amalgam – fortsatt et helseproblem

Bruk av det kvikksølvholdige tannfyllingsmaterialet amalgam er i Norge historie. Like fullt har store deler av befolkningen amalgamplomber i tennene, og kvikksølv fra fyllingene forårsaker eller medvirker til en rekke helseproblemer. Vi ser her på hva man bør være oppmerksom på dersom man ønsker å fjerne amalgamfyllinger.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Kvikksølv er en farlig miljøgift som aldri burde vært brukt i tannbehandling, og amalgam har vært omstridt helt siden 1800-tallet.1 Amalgam er en legering av metallisk kvikksølv og et pulver av andre metaller, vanligvis sølv og tinn og små mengder kobber og sink, med kvikksølv som viktigste bestanddel (ca. 50 %).

Bruken av amalgam som tannbehandlingsprodukt opphørte i Norge da kvikksølv av miljømessige årsaker ble forbudt fra 1. januar 2008. Bruken av amalgam opphørte imidlertid ikke helt før 1. januar 2011, da forbudet ble totalt. Fra 2008 og fram til da kunne imidlertid pasienter som ble gitt narkose og pasienter med allergi mot andre tannfyllingsmaterialer, fortsatt få innsatt amalgam.

Grunnen til skepsisen mot amalgam er alle de sykdomstilstandene kvikksølv er mistenkt for å kunne forårsake. I 1993 beskrev lege Harald Hamre problemstillingen i en bok.1 Her går det fram at kroniske symptomer som uttalt tretthet, svimmelhet, hodepine, dårlig korttidshukommelse, angst, uro, depresjon, muskel- og leddsmerter, hjertebank og mage- og tarmsykdommer kan bedres etter å ha fjernet amalgam fra tennene.

Annonse:

Amalgam kan også være medvirkende årsaksfaktorer til blant annet multippel sklerose, Alzheimers sykdom, fosterskader og kronisk utmattelsessyndrom (ME). Siden 1993 er det forsket mye på amalgam/kvikksølv som mulig årsaksfaktor for flere tilstander enn nevnt. Selv om ikke forskere er enige om alle detaljer, er det i dag allment akseptert at amalgam og kvikksølv kan være en belastning for helsa og årsaksfaktor for et vidt spekter av sykdommer og plager.


Leger som har erfaring med kvikksølv

Få norske leger har kunnskap om amalgam- og kvikksølvproblematikken, eventuelt er de ikke overbevist om at dette er noe man bør forholde seg til i sin legepraksis. Imidlertid finnes det en del mer ”helhetsorienterte” som tar denne problematikken på alvor. En del av dem er medlemmer i Norsk Forening for Helhetsmedisin.36 I tillegg er leger som er skolert i antroposofisk medisin godt orientert om amalgam- og kvikksølvproblematikken.
Harald Hamre, som skrev oversiktsbok om problematikken i 1993,1 arbeider nå i Tyskland og er av legepionerene i Norge på emnet. En annen er Heiko Santelmann (Oslo), som har omfattende erfaring med avgiftning ved mistenkt amalgamskade. Lege Geir Flatabø i Ulvik er den som kanskje kan mest om bruk av kosthold som behandlingsmetode ved kvikksølvproblematikk.23 Også Anna Kathrine Ljøgodt på Balder-klinikken i Oslo har erfaring på dette området.

Viktige forhold

Dersom man sliter med kroniske plager og lurer på om amalgam kan være involvert, bør man være klar noen generelle forhold. Det første gjelder årsaker til lidelser. De nevnte symptomer og sykdommer gjenspeiler hva som skjer i kroppen og hvordan de klassifiseres innen medisinen. Hva som er årsaken(e), kan variere fra person til person, selv om ofte undergrupper av pasienter har samme årsak.

Ta som eksempel Alzheimers sykdom, hvor forskning indikerer at kvikksølv kan være en årsaksfaktor for mange pasienter.2,3 Annen forskning peker på mangel på langkjedete omega-3-fettsyrer,4,5,6,7 det diskuteres om høye blodnivåer av aminosyra homocystein kan bidra,8,9,10,11 og andre mener Alzheimers sykdom kan skyldes et for høyt inntak av karbohydrater.12 Alle disse fire årsaksfaktorene kan være reelle, men ikke nødvendigvis for samme personer. Hvis man sliter med Alzheimers sykdom, er det viktig å vite hva som er årsaken(e), slik at man om mulig kan sette inn årsaksrettede tiltak. Tilsvarende vurderinger gjelder for mange andre kroniske lidelser.

Dersom en person har fått mye verre symptomer, har utviklet nye eller en har fått en sykdom litt etter å ha fått satt inn eller fjernet en eller flere fyllinger, tyder det på at amalgam kan være en årsaksfaktor. Logikken er at innsetting av en kvikksølvkilde i tennene kan slå negativt ut helsemessig og at utboring av amalgam frigjør kvikksølv som kan gi symptomer. Det er utviklet egne retningslinjer for å redusere risikoen for at det skal oppstå plager ved utskifting.

Innsetting av nye amalgamfyllinger gir ofte ikke plager på kort sikt og heller ikke for alle. For mange kommer problemene gradvis. Hvordan kan man da vite at amalgam kan være en årsaksfaktor? Her ligger utfordringen som det ikke finnes noe entydig svar på. Imidlertid er det utviklet en rekke tester som kan brukes for å få en viss avklaring (se egen ramme).

Retningslinjer ved amalgamsanering

Den norske pasientforeningen ”Forbundet Tenner og Helse” (FTH),13 er en ideell organisasjon som arbeider for en bedre og giftfri tannbehandling, og for at de som er skadd av tannbehandling, skal ha rett til rehabilitering og støtte fra folketrygden. FTH arbeider også for behandlingstilbud til pasienter som er syke.

Foreningen har i mange år på sterkt frarådet å skifte ut amalgamfyllinger uten forholdsregler og beskyttelsesutstyr. Mange kan bli syke eller verre av eksisterende plager i denne prosessen. Dette er bakgrunnen til at FTH har utarbeidet retningslinjer for hvilke forhåndsregler pasienter skal ta før utskifting og hvilke tiltak tannlegene bør sette i verk. Disse ligger på FTHs nettside32 og er utførlig skildret i forbundets hefte ABC for amalgamskadede, men vi gir en oversikt over det viktigste her.

Ved amalgamsanering skiftes amalgamfyllinger ut med andre materialer for å redusere belastningen fra kvikksølv og eventuelt andre tungmetaller som lekker fra fyllingene. For at saneringen skal være så skånsom som mulig med minst mulig helsebelastning, anbefales å styrke kroppens motstandskraft mot kvikksølv med kosttilskudd, spesielt selen, sink og vitamin C og E. Man anbefales å begynne med tilskudd minst 1-2 måneder før saneringen.

Man bør snakke med tannlegen og bli enige om beskyttelsesutstyret som skal brukes under amalgamsaneringen og hvilke tannmaterialer som skal anvendes istedenfor amalgamet.

Sanering bør foregå langsomt, bare én plombe ved hvert tannlegebesøk. Vent 6-8 uker til neste plombe bores ut.

Det anbefales å ta minst to kulltabletter, helst opp til åtte, like før sanering fordi det beskytter mot eventuelt kvikksølv som svelges. En liten slurk alkohol beskytter mot kvikksølvdamp som eventuelt pustes inn og går i blodet. Det anbefales også å bruke beskyttelsesbriller (vernebriller) under utboringen for å spare slimhinnene i øynene for eventuell belastning.


Mindre hull med mer kyssing?

Vi har cirka 600 ulike bakterier i munnen. Når vi kysser, utveksles både gode og dårlige bakterier. Et normalt kyss inneholder 250 ulike typer bakterier. 80 % av bakteriene du mottar i et tungekyss, vil normalt være helt ufarlige, naturlige bakterier som du selv allerede har. Dette kan til og med tenkes å gi positive helseeffekter fordi du i de 20 siste prosentene plukker opp nye bakterier som kan gjøre nytte i kroppen ved at de hjelper den til å lage antistoffer mot slike bakterier og dermed ”trimmer” immunapparatet. I tillegg kan kyssing være bra for tennene og motvirke hull: Når vi kysser, stimuleres nemlig spyttproduksjonen. Og spytt hjelper tennene å holde seg rene. Dessuten kan ikke-utskillere motta antigener i spytt fra utskillere, og det motvirker karies. ALJ
Kilde: Holck P. Store Norske Leksikon: Spytt. Hentet fra http://snl.no/.sml_artikkel/spytt 

Beskyttelsesutstyr hos tannlegen

En del tannlegekontorer bruker følgende beskyttelsesutstyr for pasienten, noe som støttes av FTH:

  • Kofferdammaske under utboring. Dette er viktig for å beskytte mot kvikksølvpartikler under utboring. Det beskytter slimhinnen i munnen og hindrer at frigitt kvikksølv svelges.
  • Ekstra sterkt avsug ved tannen.
  • Ekstra avsug for kvikksølvdamp i rommet. Dette beskytter både tannlegen og pasienten mot å puste inn kvikksølvdamp i rommet etter utboringen.
  • Anestesimaske over nese, tilkoblet frisk luft under utboring. Dette beskytter mot kvikksølvdamp som frigjøres under utboringen.

FTH mener det er viktig at pasienten kommer med krav til tannlegen om utstyr, for eksempel om bruk av kofferdammaske. Det er nemlig ikke gitt at avsugene er nok.

Få tannleger følger opp

Få tannleger følger FTHs prosedyrer eller bruker skikkelig beskyttelsesutstyr. Vi presenterer nedenfor en del tannleger i en ramme, basert på hvem som reklamerer i FTHs medlemsblad Tenner&helse. Dette garanterer ikke for at samtlige følger de retningslinjene FTH anbefaler ved amalgamsanering (selv om de fleste gjør det). FTH henvendte seg nylig til de tannlegene som reklamerer i Tenner&helse for å forvisse seg om tilstrekkelig bruk av beskyttelsesutstyr. Interesserte kan kontakte FTH for å få vite resultatet av disse henvendelsene.


Tannleger som praktiserer skånsom amalgamsanering

? Rolf Johan Stemland, Oslo (tlf. 22 83 08 30)
? Hermansen AS, Oslo (Pål og Hilde Hermansen, Akemi Muto Vigen; tlf. 22 37 88 76)
? Frogner tannklinikk, Oslo (Stein E. Andreassen; tlf. 22 43 08 17)
? Tannlegene Lundeby & Treider, Kolbotn (Anne Kristin Treider, Tori ? Helene Lundeby, Mie Kristine Midtgarden, Dyveke Knudsen; tlf. 66 80 11 44)
? Bergstien tannlegesenter, Drammen (Thor Fredik Hoff; tlf. 32 83 80 00)
? Robin O. Brand, Sandefjord (tlf. 33 46 22 45)
? Bjørn Fjeldheim, Søgne (tlf. 38 05 10 22)
? Erik Barman, Voss (tlf. 56 52 00 20)
? Optiz Tannhelsesenter, Straume (tlf. 56 33 57 50)
? Anthony Nordbø, Stavanger (tlf. 51 58 02 77)

Råd ved avgiftning

Hvis man er blitt dårligere av å fjerne en eller flere amalgamfyllinger eller mistenker at amalgam kan være et problem, anbefales å kontakte en behandler som har erfaring med avgiftning, gjerne også med amalgamforgiftning/-allergi. Det finnes noen leger med slik kompetanse, jf. egen ramme. I tillegg kan et stort antall alternativ-/komplementærmedisinske tiltak bidra i en avgiftningsprosess. Mye som brukes til avgiftning, er dårlig underbygd, spesielt når det gjelder kvikksølv, men preparatene og teknikkene brukes like fullt av mange ulike terapeuter.

Avgiftning kan dreie seg om alt fra urter, Chlorella og homøopati til lymfedrenasje, infrarød behandling og energimedisinsk teknologi av typen kvantemedisin og e-Lybra-bioresonansterapi. Et av de nyeste produktene som virker lovende i forbindelse med avgiftning av kvikksølv, heter NCD Zeolite.14,15,16 Man bør sjelden foreta en omfattende avgiftning på egen hånd uten forkunnskaper, da det midlertidig kan komme plagsomme reaksjoner. Da er det viktig å ha en dyktig behandler å rådføre seg med hvis dette skjer.

Les også:

Tannlegen som ”gjemte seg” i 25 år

Vondt i kneet av skjevt bitt

Lockfoot: Fra tann til tå. Kan låsninger i foten rette opp bittfeil?

Bedre etter fjerning av amalgam?

Kompositt bedre enn amalgam – porselen best!

Kilder:

1.  Hamre HJ. Amalgam og sykdom. Oslo: Vidarforlaget, 1993.

2.  Hock C, Drasch G, Golombowski S mfl. Increased blood mercury levels in patients with Alzheimer’s disease. Journal of Neural Transmission 1998; 105: 59-68.

3.  Mutter J, Naumann J, Sadaghiani C mfl. Alzheimer disease: mercury as pathogenetic factor and apolipoprotein E as a moderator. Neuroendocrinology Letters 2004; 25: 331-9.

4.  Whalley LJ, Fox HC, Wahle KW mfl. Cognitive aging, childhood intelligence, and the use of food supplements: possible involvement of n-3 fatty acids. Am J Clin Nutr 2004; 80: 1650-7.

5.  Morris MC, Evans DA, Bienias JL mfl. Dietary fats and the risk of incident Alzheimer disease. Arch Gen Psychiatry 2005; 62: 194-200.

6.  Freemantle E, Vandal M, Tremblay-Mercier J mfl. Omega-3 fatty acids, energy substrates, and brain function during aging. Prostaglandins, Leukotrienes and Essential Fatty Acids 2006; 75: 213-20.

7.  Pomponi M, Pomponi M. DHA deficiency and Alzheimer’s disease. Clinical Nutrition 2008; 27: 170.

8.  Quadri P, Fragiacomo C, Pezzati R mfl. Homocysteine, folate, and vitamin B-12 in mild cognitive impairment, Alzheimer disease, and vascular dementia. Am J Clin Nutr 2004; 80: 114-22.

9.  Ravaglia G, Forti P, Maioli F mfl. Homocysteine and folate as risk factors for dementia and Alzheimer disease. Am J Clin Nutr 2005; 82: 636-43.

10.  Tucker KL, Qiao N, Scott T mfl. High homocysteine and low B vitamins predict cognitive decline in aging men: the Veterans Affairs Normative Aging Study. Am J Clin Nutr 2005; 82: 627-35.

11.  McCaddon A. Homocysteine and cognitive impairment; a case series in a General Practice setting. Nutrition Journal 2006; 5 (6).

12.  Seneff S, Wainwright G, Mascitelli L. Nutrition and Alzheimer’s disease: The detrimental role of a high carbohydrate diet. European Journal of Internal Medicine 2011; 22: 134-40.

13.  www.tenneroghelse.no

14.  Flowers JL, Lonkey SA, Deitsch EJ. Clinical evidence supporting the use of an activated clinoptilolite suspension as an agent to increase urinary excretion of toxic heavy metals. Nutrition and Dietary Supplements 2009; 1: 11-8.

15.  www.waiora.com/products/pro_ncd.php

16.  www.mywaiora.com/901021

17.  www.nfhm.org

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar