Skip to main content

AMS: Rettssak om skadevirkninger av smartmålere er lukket for dem det gjelder

I dag startet ankesaken om helsevirkninger av AMS-målere i Borgarting lagmannsrett. Saken er viktig for mange, og retten er åpen. Men de det virkelig gjelder er ekskludert.

Tekst Einar Flydal

Flydal er pensjonert samfunnsviter. Han har bakgrunn som blant annet lektor ved NTNU/Institutt for telematikk, forsker og rådgiver for Telenor, og konsulent for Utdanningsdepartementet. Han har skrevet en rekke bøker, artikler og utredninger.


De som saken angår mest, får ikke følge den: Lagmannsretten har bestemt at det ikke skal være adgang til å følge saken over video for andre enn partene i saken, og at andre får stille opp i lokalet. Der er det plass til maks 20 personer. Saken pågår til 9.9.

I salen er det WiFi som ikke vil bli slått av – av praktiske grunner. El-overfølsomme og deres interesseorganisasjon FELO kommer altså neppe til å befinne seg i salen heller. 

Det svært spesielt at en sak om helsevirkninger i praksis skal lukkes for dem den angår.

AMS: Rettssak om skadevirkninger av smartmålere er lukket for dem det gjelder / 2022 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Bak skjerming og metallslør lever de hardest rammede. Leger advarer om at de blir stadig flere, men helse-Norge holder på at det bare «sitter i hodet».

Hvorfor skjer dette?

Jo, det skjer fordi Lars Klæboe, seniorrådgiver i DSA (Statens strålevern), angivelig ble utsatt for trusler etter sin vitneforklaring i tingretten i fjor. Det burde han selvsagt ikke blitt. Samtidig er det svært spesielt at en sak om helsevirkninger i praksis skal lukkes for dem den angår mest når en offentlig tjenestemann skal få forklare seg om sitt syn på forskningen. Det er langt flere el-overfølsomme i Norge enn dem vi lager «universell utforming» for.

LES OGSÅ  Lene: – Jeg er flyktning i eget land 

Hensynet til innsyn og åpenhet overkjøres

Hvordan skal hensynet til offentlig innsyn og åpenhet ivaretas når saken ikke får slippe ut på nettet? Mediene er stort sett lite interesserte og kan lite om saken. Journalister kommer neppe til å fylle tilhørerbenkene. Klæboe er en offentlig tjenestemann fra en institusjon med ansvar for å beskytte og opplyse allmennheten om helsevirkninger fra stråling. Så krever han å stenge for dem i offentligheten som det mest angår får tilgang til å følge rettssaken!? 

Uansett hvor reell hans bekymring måtte være, vil dette kravet bli tolket av mange som et forsøk på å kneble informasjonen om strålingens helseskadelige virkninger. Å legge til rette for en slik tolkning, er ikke i samfunnets interesse.

Rolleblanding

Mange vil også være opptatt av rolleblandingen: Klæboe som privatperson er veileder for nettselskapet Elvia, og er Elvias rettshjelper Energi Norge. Han er samtidig vitne i rettssaken – antakelig i egenskap av DSA-ansatt med forskerbakgrunn. Hans vurderinger er ingen hemmelighet.

Forskningsartiklene han er medforfatter av, er åpent tilgjengelige. De er i all hovedsak skrevet sammen med kjente ICNIRP-medlemmer som konsekvent forsvarer at grenseverdiene bør settes ut ifra terskelen for oppvarmingsskader – et dogme som nok vil bli drøftet i retten. Klæboe er biolog, og hans rolle i artiklene er alltid statistisk analyse. Hva er det da som skal skjules?

De ti saksøkernes advokat har bedt om at stengningen eventuelt begrenses til Klæboes vitneforklaring. I så fall må man være tilstede i salen for å få hørt og sett hva fagmyndigheten har å melde.

Har hatt ett år på seg til å skaffe en annen rådgiver

Her bør kanskje Funksjonshemmedes fellesorganisasjon på banen? Der er FELO med. Elvia har kjent til Klæboes krav i ett helt år uten å skaffe seg en annen medhjelper som tåler å stå i åpen rett, slik Elvias øvrige vitner.

LES OGSÅ  Dokumentasjon av eloverfølsomhet

Blir det slik det ser ut nå, er det å håpe at det tross alt dukker opp mange skriveføre journalister. Og helst en og annen stenograf, eller tilhørere med en diktafon i lomma. Det er ikke gitt forbud mot opptak i salen, men alminnelige regler gjelder om at rettens arbeid ikke skal forstyrres.

Framdriftsplanen for saken om AMS

To av de ti saksøkerne skal forklare seg i retten, nettkundenes vitner er også ført inn i framdriftsplanen. Når Elvias fagvitner skal forklare seg, er ikke klart, men navnene synes å være disse:

Lars Hind Bakken Klæboe (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), Arnt Inge Vistnes, fhv. førsteamanuensis ved UIO, pensjonert forsker, Mats Møller Bæren, senioringeniør i Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), Ulf Møller, Næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, og lege Sverre Steinsvåg, Sørlandet sykehus.

Nyhetsdekning?

Rettssaken er den viktige pilotsaken som Folket stråleverns aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten har jobbet i flere år for å få opp for retten. Hensikten har vært å få retten til å vurdere kunnskapsgrunnlaget for helseinnvendingene mot AMS-målerne; fakta, eller vi tull og overtro? På tide å få det banket fast.

I dag 5.9. holder advokatene partenes «sluttinnlegg», etterfulgt av en bevisgjennomgang. Det gir god oversikt over saken. Sluttinnleggene beskriver partenes ulike syn på hva saken gjelder, og hva de mener dommen bør bli. Du finner dem her.

 



Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner