Skip to main content

Anmodning til 5G-industriforum: – Tenk dere om

Ukeslutt 6. mai 2022. Denne uka fokuseres det på om en mann med transplantert grisehjerte kan ha dødd av et dyrevirus som var på dette hjertet. Et annet lesetips handler om at svartebøker og urtemedisin kan være nyttig i jakten på nye medisiner. Et tredje lesetips problematiserer innføringen av 5G-teknologien, mens et fjerde tar opp eloverfølsommes situasjon. Øvrige lesetips handler om ulike aspekter ved koronapandemien:

  • Storm rundt Steigan.no
  • Var koronarestriksjonene unødvendige?
  • Har munnbind bidratt til koronadødelighet?
  • Dårlig oppslutning om koronavaksinering i USA

Tekst Iver Mysterud

Anmodning til 5G-industriforum: – Tenk dere om / Aktuelt / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Fagredaktør Iver Mysterud

Forårsaket et transplantert grisehjerte infisert med virus dødsfall hos en transplantert mann?

Amerikanske leger uttalte til The New York Times 5. mai

at den 57 år gamle mannen som døde etter å ha fått transplantert et grisehjerte, var infisert av et virus som griser kan bære. Dette underbygger en utbredt frykt for at omfattende bruk av modifisert dyreorganer kan overføre nye sykdomsorganismer til menneskene. Grisen var genetisk endret for å unngå at det transplanterte hjertet ble frastøtt, og var blitt undersøkt for det aktuelle viruset. Problemet var at undersøkelsen kun oppdager aktive virus, ikke latente. Legene visste 20 dager etter transplantasjonen at pasienten var infisert, men mistenkte også at den positive testen kunne ha vært en laboratoriefeil. De tror nå at infeksjonen kan ha bidratt til mannens død.

LES OGSÅ  Hvor trygt er 5G-stråling?

Svartebøker og urtemedisin kan nyttige i jakten på nye medisiner

Urtemedisin og gamle svartebøker blir gjerne forbundet med overtro. Plantekunnskapen i disse kildene er imidlertid basert på empiriske erfaringer og kan derfor hjelpe forskere til å finne virksomme stoffer mot ulike lidelser. Dette kommer fram i en artikkel på Titan – nettstedet til Universitetet i Oslo – 28. april.

Anmodning til 5G-industriforum: Tenk dere om!

Oppfordringen kommer fra de tidligere telekomforskerne Einar Flydal og Else Nordhagen på Steigan.no 6. mai. 5G-industriforum skal få fart på bruken av teknologien i industri, næringsliv og offentlig sektor. Flydal og Nordhagen mener imidlertid at 5G ikke kan bygges ut uten store helse- og miljøkostnader.

Den lille mann og kvinne vs. myndighetene og trådløsindustrien

Eloverfølsomme Therese Lucile Engh tar i et innlegg på Steigan.no 6. mai opp en rekke problemer forbundet med denne tilstanden. Hun skriver: ”Vi som er blitt el-overfølsomme, vil ikke avfinne oss med at vi har mistet bevegelsesfriheten vår, at vi ikke lenger kan delta i samfunnet og at det ikke tilrettelegges det minste for oss. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter som ikke blir ivaretatt.”

Storm rundt Steigan.no

Det har de siste ukene stormet rundt Pål Steigan og hans nettsted Steigan.no, ikke minst i Aftenposten. I et videointervju med Helsemgasinet sier Pål Steigan om sine kritikere: – Jeg hater ingen. Du kan se intervjuet her, der Steigan kommenterer stormen mot ham og situasjonen i Ukraina. Sivilingeniør og helsekostgrunnlegger Lars Ranes gir en analyse av all denne kritikken på Steigan.no 30. april. Ranes har mange interessante vurderinger og vektlegger blant annet de mange viktige innleggene på Steigan.no under pandemien. Dette nettstedet har hatt i rekke artikler kritisert ulike aspekter ved helsemyndighetenes håndtering av pandemien, ikke minst strategien om massevaksinering. Dette er ett eksempel på at Steigan.no er en viktig motvekt til de store, konsensuspregede mediene.

LES OGSÅ  Miljøgifter og rester av medikamenter i verdens elver

Var koronarestriksjonene unødvendige?

Det tar jussprofessor Hans Petter Graver opp i en kronikk i VG 4. mai, også omtalt på Steigan.no 6. mai. Myndighetene viser til de lave smitte- og dødstallene i Norge og hevder at de viser at smitteverntiltakene var nødvendige. Imidlertid reiser de problemstillingen om hvorvidt dette er en rimelig hypotese. Mange land har hatt mye strengere tiltak enn Norge og likevel hatt langt høyere dødelighet av koronavirus.

Har munnbind bidratt til koronadødelighet?

Det tas opp av den tyske legen Zacharias Fögen i en fagartikkel i tidsskriftet Medicine. Han har analysert data fra delstaten Kansas i USA og sammenliknet dødeligheten blant koronarammede i fylker med og uten munnbindpåbud høsten 2020. Dataene tyder på at personer som har hatt covid-19, har hatt økt dødelighet hvis de brukte munnbind. Det er derfor mulig at munnbindene ikke har beskyttet, men av ukjent grunn økt risikoen for å dø av sykdommen. Fögen fremmer en hypotese om at dyp innånding av kondenserte dråper eller fullstendige virus som er fanget i munnbindet som dråper, forverret prognosen og derfor kan kobles til negative, langsiktige effekter av covid-19-infeksjon.

Dårlig oppslutning om koronavaksinering i USA

Det har den amerikanske legen Meryl Nass kommet fram til ved å se nærmere på ulike statistikker. Mens 77 prosent fulgte oppfordringen om å ta første dose, kom 15 prosent av dem ikke tilbake for andre dose og ble ”fullvaksinert”. Hvis man legger dette til de 18 prosentene som aldri fikk første dose, ble 29 prosent aldri ”fullvaksinert”. Så lite som 30 prosent av amerikanere kan ha fått tredje dose.

God helg, og god lesning!

LES OGSÅ  Første studie av effekten av 5G på menneskers helse


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner