Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Antroposofisk medisin og terapi

Antroposofisk medisin og terapi

Antroposofisk medisin ble grunnlagt på 1920-tallet av den østerrikske filosofen Rudolf Steiner (1861–1925) og legen Ita Wegman (1876–1943). I antroposofisk medisin forenes konvensjonell medisin med det antroposofiske menneskebildet. Alle antroposofisk medisinske terapier har som mål å stimulere menneskets egen evne til selv-helbredelse,  for eksempel gjennom bevisst ernæring og livsstilsendringer, antroposofiske legemidler, kunst- og  eurytmiterapi, rytmisk massasje, andre utvendige behandlinger, og biografiarbeid.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Antroposofisk medisin brukes mot hele spekteret av sykdommer man møter i moderne samfunn og utøves av leger, sykepleiere og terapeuter som er integrert i alle omsorgsnivåer i helsetjenesten.1 Dette medisinske systemet praktiseres i 80 land.2 De fleste antroposofiske legene arbeider i EU-land (Tyskland, Sveits, Frankrike, Polen, Italia, Spania, Nederland) og på det amerikanske kontinent (Argentina, USA, Brasil).1 Antroposofisk medisin er lite utbredt i Norge. ”Norske legers forening for antroposofisk medisin”3 organiserer cirka 25 av landets totalt omkring 26 400 leger, hvorav seks fastleger arbeider med antroposofisk medisin.

I tillegg til antroposofiske leger finnes en rekke andre antroposofiske terapeuter innen felt som sykepleie, massasje, fysioterapi, musikk- og kunstterapi og helseeurytmi (en spesiell bevegelsesterapi). ”Forening for antroposofisk legekunst” (FALK) er en egen pasientforening for antroposofisk medisin.4 Den gir ut FALK-bladet fire ganger i året med blant annet informasjon om antroposofisk medisinsk virksomhet i Europa og helseråd for barn og voksne.

Antroposofisk medisin tilbys på universiteter og høyskoler eller som separat utdanning i en rekke land (ikke i Norge). Utdanningsprogrammene følger internasjonale, standardiserte læreplaner og fører til sertifisering som ”antroposofisk lege”, ”antroposofisk kunstterapeut”, osv. Slik sertifisering er godkjent av myndigheter, legeforeninger eller andre fagforeninger i noen land, men ikke i Norge.1

Annonse:

Sykehus

I EU praktiseres antroposofisk medisin på 24 sykehus, hvorav 14 tilbyr akuttmedisinske tjenester, inkludert to universitetssykehus og ett som har ansvar for akuttmedisinske tilfeller ved en stor, tysk flyplass.1 I Skandinavia finnes det ett antroposofisk sykehus, som ligger i Järna utenfor Stockholm.


Hva inkluderes i antroposofisk medisin?

I henhold til antroposofisk medisin er det salutogenetiske prinsipp grunnleggende for å fremme helse og forhindre eller helbrede sykdom. Dette innebærer å finne strategier for å opprettholde og gjenvinne god helse for eksempel gjennom bevisst livsstil (økologisk mat, gode rytmer) og bedre selvregulering.

Sykdom betraktes som følge av en lengre prosess med forstyrret likevekt/ manglende selvregulering. Det er vesentlig å erkjenne prosessen som har ført til sykdomstilstanden, og sette den i sammenheng med menneskets biografi og livsomstendigheter.

Diagnose og terapi inneholder, ved siden av den fysiske, både en mental og spirituell dimensjon.

Den terapeutiske tilnærmingen ses som en prosess som i høyeste grad er individualisert når det gjelder mennesket og tilstanden det gjelder.

Terapien kan bestå i både antroposofiske og konvensjonelle medikamenter og andre behandlinger. Antroposofiske medikamenter er framstilt av stoffer fra mineral-, plante- og dyreriket på spesielle metoder.

Typiske antroposofiske behandlinger ved siden av medisiner er for eksempel rytmisk massasje, eurytmiterapi, kunst- og musikkterapi og språkforming.

Pasientens valg, aktiv deltakelse og eget ansvar i helbredelsesprosessen vektlegges. Pasientens autonomi står sentralt i antroposofisk medisin.

Alle produkter som anvendes er framstilt med bevissthet om bærekraft og menneskenes ansvar for naturen, og dyrket biodynamisk eller økologisk.

Vitenskapelige studier

I de siste årene er det utført flere vitenskapelige studier av antroposofisk behandling. I 2014 ble det publisert en stor oversiktsartikkel om effekten av antroposofisk medisin under ledelse av den norske legen Harald J. Hamre.1 Her oppsummeres resultatene av en stor multisenterstudie i Tyskland der forskerne har fulgt over 1 600 personer over tid. Personene har fått antroposofisk terapi mot angst, astma, AD/HD, depresjon, kroniske ryggsmerter, migrene og andre kroniske lidelser, som del av vanlig rutinebehandling i allmennpraksis og hos praktiserende spesialistleger. Artikkelen oppsummerer resultater fra 21 fagfellevurderte artikler i medisinske tidsskrifter om denne multisenterstudien. Behandlinga var trygg, og den ga klinisk relevant bedring i symptomer og livskvalitet uten økte utgifter. Bedringene ble funnet hos pasienter i alle aldre, for alle diagnoser og hovedkomponenter i den antroposofiske behandlinga (legebehandling, kunstterapi, helseeurytmi, rytmisk massasje). Bedringene holdt seg ved siste oppfølgingsundersøkelse etter fire år.

Denne store, tyske studien har visse begrensninger. Blant annet er den en observasjonsstudie der man sammenlikner pasientene med seg selv før og etter behandling. Det mangler derfor en kontrollgruppe som fikk annen eller ingen behandling, og det ble ikke trukket lodd om hvem som skulle få antroposofisk behandling og hvem som skulle få annen behandling. Forskerne hadde følgelig ikke foretatt et tilfeldig utvalg pasienter, bare inkludert pasienter som selv ønsket antroposofisk medisin. Til tross for disse begrensningene tyder resultatene på at antroposofisk medisinsk terapi kan være nyttig som langtidsbehandling for en rekke kroniske lidelser hos pasienter som er motivert for å gjennomføre slik behandling.

I en annen studie av Hamre opplevde pasienter som fikk antroposofisk behandling for øvre luftveisinfeksjoner og ørebetennelse, raskere tilheling enn pasienter som fikk vanlig medisinsk behandling. I tillegg brukte de ”antroposofiske” pasientene mye mindre antibiotika og smertestillende/febernedsettende medikamenter, til tross for at de var minst like syke som de ”skolemedisinske” pasientene ved behandlingsstart.5

Mindre allergi

Flere studier har vist at det er mindre allergiske lidelser blant barn i antroposofisk miljøer enn ellers i befolkninga,6,7,8 noe som kan henge sammen med at ”steinerbarn” får en gunstigere tarmflora ved fødselen.9

En studie sammenliknet 295 barn i alderen 5-13 år fra familier med antroposofisk livsstil i Järna med 380 barn fra ”vanlige familier” i det samme området.6 Barn som hadde vokst opp med en antroposofisk livsstil, hadde rundt 50 prosent færre tilfeller av atopiske sykdommer, dvs. astma, allergier og eksem, enn sammenlikningsgruppa. Barna fra antroposofiske miljøer skilte seg fra de andre ved å ha fått langt færre vaksiner, mindre antibiotika og febernedsettende medikamenter og at de hadde et kosthold med langt mer økologiske produkter og melkesyrebakterier. Flere av barna hadde også hatt meslinger uten å ha opplevd alvorlige følgeskader.

I en annen studie ble vel 4 600 ”steinerbarn” sammenliknet med vel 2 000 barn fra andre familier i de samme geografiske områdene i fem land (Nederland, Tyskland, Sveits, Sverige og Østerrike).7 Forskerne ønsket å gå videre med hensyn til faktorene som ble undersøkt i 1999. Resultatet var en 25-30 prosents lavere forekomst av allergiske sykdommer hos barn fra antroposofiske miljøer. Sammen indikerer disse studiene at det foreligger en sammenheng mellom forsiktig/restriktiv bruk av vaksiner, antibiotika og febernedsettende medikamenter, spesielt i første leveår, og allergier og astma seinere i livet.

Også i en tredje studie der man fulgte 330 barn med antroposofisk, delvis antroposofisk og ikke-antroposofisk livsstil i to år, ble det funnet mindre allergier både hos dem med antroposofisk og delvis antroposofisk livsstil.10

Disse nye studiene viser at man i medisinsk forskning bør ta problemstillinga forbundet med vaksiner og konvensjonell medikamentbruk på alvor.

Bedre stressregulering

En undersøkelse viste at spedbarn i familier med en antroposofisk livsstil hadde lavere nivåer av ”stresshormonet” kortisol enn spedbarn med annen livsstil.11 I en oppfølgingsstudie tok forskerne spyttprøver av spedbarn fra både antroposofiske og andre miljøer ved seks måneders alder. Barna ble fulgt opp til de var to år, og da viste det seg at de barna som hadde lavt kortisolnivå, hadde færre allergiplager enn barn med høyt kortisolnivå. Dette gjaldt uansett om barna kom fra et antroposofisk hjem eller ikke.12 Det kan derfor se ut som om stressregulering påvirker utvikling av allergi og at stressreguleringa er bedre hos barn i enkelte antroposofiske miljøer. En slik sammenheng ble imidlertid ikke funnet i en nyere publikasjon.13

Kliniske studier av antroposofisk medisin

I 2006 la tre leger frem en medisinsk metodevurdering av forskning på antroposofisk medisin for helsemyndighetene i Sveits (Schweizer Bundesamt für Sozialversicherung).14 Metodevurderinga omfattet blant annet en systematisk kunnskaps-oversikt over alle foreliggende kliniske studier over antroposofisk medisinsk behandling, i alt 195 studier; ved en oppdatering publisert i 2011 hadde antallet studier økt til 265.15 I 253 av disse studiene ble det funnet positive resultater til fordel for pasienter som var blitt behandlet med antroposofisk medisin. Dette betydde like eller bedre resultater sammenliknet med konvensjonell terapi i det minste på én klinisk parameter. I 11 av studiene ble det verken funnet positive eller negative resultater, og i én var det en negativ trend. Den praktiske betydningen for en klinisk hverdag ble i alle studiene vurdert å være stor. Kvaliteten på studiene varierte fra meget god til god til meget dårlig (sistnevnte gjaldt særlig for tilbakeskuende, sammenliknende studier). Det ble i studiene dokumentert at pasientene var godt fornøyd med behandling med antroposofisk medisin. De positive resultatene ble også funnet dersom analysen ble begrenset til studier av god metodisk kvalitet.

Generelt ble det funnet høyere pasientetterlevelse for behandling med antroposofisk medisin, sammenliknet med konvensjonell medisin. I tillegg ble det funnet mindre bivirkninger av antroposofisk medisin.

Pasientene som ble behandlet med antroposofisk medisin, hadde lavere medikamentutgifter og færre liggedager på sykehus, selv om alvorlighetsgraden av deres sykdommer og plager var like ille eller verre enn dem som ble behandlet med konvensjonell medisin.

Konklusjonen på denne systematiske oversikten var at antroposofisk medisinsk behandling har gode resultater i størsteparten av studiene som ble vurdert. Dette gjaldt også for studier av god kvalitet analysert separat. Pasientene var fornøyd med den antroposofiske behandlinga, og den var trygg å bruke.

Kilder:

1.  Hamre HJ, Kiene H, Ziegler R mfl. Overview of the publications from the Anthroposophic Medicine Outcomes Study (AMOS): A whole system evaluation study. Global Advances in Health and Medicine 2014; 3: 54-70. http://www.gahmj.com/doi/abs/10.7453/gahmj.2013.010?journalCode=gahmj

2.  Kienle GS, Albonico HU, Baars E mfl. Anthroposophic medicine: An integrative medicine system originating in Europe. Global Advances in Health and Medicine 2013; 2: 20-31. http://www.gahmj.com/doi/abs/10.7453/gahmj.2012.087

3.  http://www.nlfam.no/

4.  http://www.legekunst.com

5.  Hamre HJ, Fischer M, Heger M mfl. Anthroposophic vs. conventional therapy of acute respiratory and ear infections: a prospective outcomes study. Wiener klinische Wochenschrift 2005; 117: 256-68. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15926617

6.  Alm JS, Swartz J, Lilja G mfl. Atopy in children of families with an anthroposophic lifestyle. The Lancet 1999; 353: 1485-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10232315

7.  Alfvén T, Braun-Fahrländer C, Brunekreef B mfl. Allergic diseases and atopic sensitization in children related to farming and anthroposophic lifestyle – the PARSIFAL study. Allergy 2006; 61: 414-21. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16512802

8.  Flöistrup H, Swartz J, Bergström A mfl. Allergic disease and sensitization in Steiner school children. Journal of Allergy and Clinical Immunology 2006; 117: 59-66. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16387585

9.  Alm JS, Swartz J, Björkstén B mfl. An anthroposophic lifestyle and intestinal microflora in infancy. Pediatric Allergy and Immunology 2002; 13: 402-11. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12485315

10.  Stenius F, Swartz J, Lilja G mfl. Lifestyle factors and sensitization in children – the ALADDIN birth cohort. Allergy 2011; 66: 1330-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651566

11.  Stenius F, Swartz J, Lindblad F mfl. Low salivary cortisol levels in infants of families with an anthroposophic lifestyle. Psychoneuroendocrinology 2010; 35: 1431-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20580492

12.  Stenius F, Borres M, Bottai M mfl. Salivary cortisol levels and allergy in children: The ALADDIN birth cohort. Journal of Allergy and Clinical Immunology 2011; 128: 1335-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21872917

13.  Swartz J, Alm J, Theorell T mfl. Parental sense of coherence in the first 2 years of life is not related to parental and child diurnal cortisol rhythm or proxies of anthroposophic lifestyle. Acta Pædiatrica 2013; 102: 920-4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23837661

14.  Kienle G, Kiene H, Albonico HU. Anthroposophic medicine. Effectiveness, utility, costs, safety. Stuttgart-New York: Schattauer Verlag, 2006 (www.ivaa.info/anthroposophic-medicine/research-in-am/hta-report-am/).

15.  Kienle GS, Glockmann A, Grugel R mfl. Klinische Forschung zur Anthroposophischen Medizin – Update eines Health Technology Assessment-Berichts und Status Quo [Clinical research on anthroposophic medicine: Update of a health technology assessment report and status quo]. Forschende Komplementärmedizin 2011; 18: 269-82. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22105040

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar