Skip to main content

Åpen dør i helsevesenet

En rekke leger har fått øynene opp for terapeutiske egenskaper ved å ha og/eller omgås kjæledyr.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Da lege Arne Ivar Østensen foreleste på den store Nidaroskongressen for allmennleger i 1997 om betydningen av kjæledyr for menneskets helse, tok han til orde for å bruke kjæledyr i helsevesenet og var overbevist om at det vil føre til nedgang i medisinbruken. – I helsevesenet har det vært for mye fokusert på at dyr gir allergiplager, mens man nærmest glemmer at dyr først og fremst er veldig bra for helsa, uttalte Østensen.11

Østensen hadde en eldre kvinnelig pasient som for noen år siden mistet hunden sin. Seinere så han aldri kvinnen ute på gata, men hun møtte stadig oftere opp på legekontoret. – Tabletter er som regel virksomme på bare ett eller få forhold, mens dyra har umiddelbar virkning og regulerer mange forhold samtidig, uttalte Østensen.11

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Helseeffekter dyr kan ha for mennesker»]  Du må opp om morgenen for å slippe kjæledyret ut eller inn.
  Du må ut på tur i all slags vær og får dermed frisk luft og trener lungene.
  Du bruker musklene og får mosjon for hjerte-/lungesystemet og resten av kroppen.
  Hundeeiere får lett kontakt med andre og skaper derfor lettere sosiale nettverk.
  Du får ansvar for et annet liv, noe som hindrer intellektuelt forfall.
Dagen får et innhold som gir livet ditt mening.
  Dag- og nattrytmen holdes ved like.
Kveldsturen med dyret er viktig for søvnen, blodtrykket og magefunksjonen.

LES OGSÅ  Katter, poter og temperament

Kilde: Lege Arne Ivar Østensen11[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Walsh F. Human-animal bonds I: The relational significance of companion animals. Family Process 2009; 48: 462–80. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19930433

2.  Larsen BA, Lingaas F. Hund og helse. Tidsskrift for Den norske lægeforening 1997; 117: 4375–9. http://tidsskriftet.no/legacy/199730/art3.html

3.  Walsh F. Human-animal bonds II: The role of pets in family systems and family therapy. Family Process 2009; 48: 481–99. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19930434

4.  Sheldrake R. Uforklarlige krefter hos dyr. Oslo: Hilt & Hansteen, 2003.

5.  Friedmann E, Thomas SA, Stein PK mfl. Relation between pet ownership and heart rate variability in patients with healed myocardial infarcts. The American Journal of Cardiology 2003; 91: 718–21. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12633806

6.  Brodtkorb EB. Med nese for omsorg: Hund som terapi. Stavanger: Hertervig Forlag, 2009.

7.  Berget B. Hund er god terapi. Tidsskrift for Den norske legeforening 2009; 129: 1373.

8.  Ihlebæk CM. Stor interesse for dyreassistert terapi. 8.10.2012. http://www.umb.no/helse/artikkel/stor-interesse-for-dyreassistert-terapi (9.12.2015).

9.  Cathcarth RF. The vitamin C treatment of allergy and the normally unprimed state of antibodies. Medical Hypothesis 1986; 21: 397–21. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2879212

10.  http://fysio.no/Forbundsforsiden/Organisasjon/Faggrupper/Ridefysioterapi/Vaart-fagfelt (8.12.2015).

11.  Myhr K-I. Dyr er bedre enn piller. Dagbladet 24.10.1997: 6.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner