Skip to main content

Årets viktigste helserelaterte rettssak i Norge

Ukeslutt 16. september 2022. Denne uka kan du lese om årets viktigste helserelaterte rettssak. Den handler om automatiske strømmålere i Norge. Videre kan du lese om faste, frokost og måltidsfrekvens. Forøvrig:

  • Tips til personer som sliter med ettervirkninger fra covid-19
  • Oppdatering om apekopper
  • Omtale av opphold i skogen for bedre ro og helse (skogsbad)
  • Blodtype og risiko for tidlig hjerneslag
  • Hvorfor vi har visdomstenner som skaper så mye trøbbel?
  • Forskere på sporet av en ”muskelpille”

Tekst Iver Mysterud

Fagredaktør Iver Mysterud
Iver Mysterud er fagredaktør i Helsemagasinet

Årets viktigste helserelaterte rettssak i Norge

Rettssaken gikk av stabelen i forrige uke (5.–9. september) i lagmannsretten i Oslo og handler enkelt sagt om hvorvidt en person av helsemessige grunner kan nekte et nettselskap å installere en automatisk strømmåler i boligen.

Slik situasjonen er i dag, har nettselskapene anledning til dette. Hvis en person nekter, vil nettselskapet slå av strømmen. Dette er en uholdbar situasjon for dem som får negative effekter på helsa av strålingen fra de automatiske strømmålerne. Dette er bakgrunnen for at nettselskapet Elvia er saksøkt.

Einar Flydal har gitt et fyldig referat fra rettssakens siste dag (9. september) på sin blogg 10. september.

LES OGSÅ  Verdensdagen for eloverfølsomme! Eloverfølsomhet er en reell tilstand

Faste, frokost og måltidsfrekvens

Statlige ernæringsråd har vært enerådende i den offentlige kostholdsdebatten i mange år, noe Dag Poleszynski, Jan Raa og undertegnede mener bør bli slutt på. I et innlegg i Nationen 14. september støtter vi ernæringsbiolog Marit Kolby, som i Debatten på NRK 1. september ble kritisert av fagfolk som representerte myndighetens syn.

Tips til personer med sen-covid

I en artikkel på Businessfast.co.uk 30. august gis en del tips for folk som sliter med ettervirkninger fra covid-19. Dette handler om kosthold, vitaminmangler, betydningen av å drikke nok vann og hva man bør holde seg unna.

Oppdatering om apekopper

Det britiske legetidsskriftet BMJ publiserte 23. august en artikkel med oppdatert informasjon om apekopper. Hva er symptomene, hvordan er vaksinesituasjonen, og hva skjer i USA og Afrika?

Skogsbad: Med naturen på grønn resept

Shinrin yoku er japansk og betyr å bade sansene i skogens atmosfære. Japanere har i over 40 «skogbadet» for bedre helse. Nå sprer fenomenet seg til hele verden. Dette kan du lese om på Hemali 11. september.

Årets viktigste helserelaterte rettssak i Norge / Aktuelt / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Terapi på grønn resept… Foto: Guro Skjelderup, Hemali

Blodtype og risiko for tidlig hjerneslag

Det er høyere risiko for blodtype A og mindre for blodtype O for å rammes av tidlig hjerneslag. Dette kommer fram av en amerikansk studie som er omtalt på Forskning.no 11. september.

Den danske professoren Christina Kruuse mener at det nye funnet er spennende, men påpeker at forskerne ikke har klart å finne den underliggende biologiske årsakssammenhengen. – Det er ingen grunn til å bekymre seg fordi man har blodtype A. Av alle som får hjerneslag, er 70 prosent over 65 år, mens bare 10 prosent er under 50. Risikoen for hjerneslag er ganske liten når man er ung, uttaler Kruuse. Helsemagasinet har for øvrig publisert flere artikler om sammenhengen mellom blodtype og sykdom. Her er én av dem, og her en annen.

LES OGSÅ  Er brunt sukker bedre enn hvitt sukker?

Hvorfor har vi visdoms­tenner når de skaper så mye trøbbel?

Forskning.no 12. september kan vi lese at noe skjedde med kjevene våre etter jordbruksrevolusjonen for 10 000 år siden.

Våre kjever er blitt trangere, slik at de bakerste tennene får mindre plass å boltre seg på. Da kommer visdomstennene i klem, kan komme skjevt ut eller ikke komme ut i det hele tatt. Et mindre kraftig bitt og tanngard regnes for øvrig å ha vært en tilpasning som skjedde etter at våre forgjengere begynte å varmebehandle kjøtt, noe som gjorde det lettere å fordøye.

Forskere er på sporet av ”muskelpille”

Potensialet er særlig stort for eldre, hvorav mange har behov for å gjenoppbygge og beholde muskelmasse for å opprettholde god fysisk funksjon. Dette omtales i en artikkel på Forskning.no 12. september.

God helg, og god lesning!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner