Skip to main content

Arne Næss: De neste 100 år

Norges ubestridt største filosof ble født for 100 år siden 27. januar i år og døde i en alder av nesten 97 år (12. januar 2009). Han var en filosof av verdensformat, et menneske med en utrolig utstråling. Ingen som lærte ham å kjenne, forble den samme.

Tekst Johan Galtung     Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Globalt utsyn»]I denne spalta tar vi opp globale eller lokale problemer som mennesket møter i vårt samfunn. Fast bidragsyter er den internasjonalt anerkjente fredsforskeren Johan Galtung, som i 1993 stiftet det internasjonale nettverket for fred og utvikling, Transcend Internationals (transcend.org). Galtung skriver ukentlige kommentarer om viktige konfliktområder og problemstillinger som berører menneskelig utvikling i et globalt perspektiv.[/gdlr_box_icon]

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Hva var hans grunnleggende tema? I ett ord: ikkevold, men i en bredere og dypere betydning enn de fleste som nærmer seg dette krevende temaet.

Næss var veldig følsom overfor verbal vold i debatter; hans svar var objektivitet. Han identifiserte fysisk vold i politisk kamp; hans svar var Mahatma Gandhis3  ikkevoldsideologi, basert på at han som student i Paris tidlig på 1930-tallet ble sterkt inspirert av indiske studenters sterke overbevisning om at ikkevold var veien. Han identifiserte vold mot natur, inspirert av Rachel Carsons4  (1907-64) Den tause våren (1962) og sin nærhet til natur som fjellklatrer; hans svar var dypøkologi.

Næss identifiserte vold mot virkeligheten slik den ble framstilt av den logisk-empiriske tvangstrøya kalt positivisme,5  en filosofi han delte som ung mann men gradvis forlot til fordel for det han kalte valgmangfoldisme (possibilisme), hvor verdens mangfold var inspirert av Duham-Poincarés tese om teorimangfold.6,7,8 Han identifiserte også vold mot filosofi ved at begrepet ble redusert til en vestlig filosofi som startet med en gresk og sluttet med en fransk eller tysk filosof. Hans svar var en verdensfilosofi som i det minste åpnet seg for indisk og kinesisk tankegang.


Lengsel østover

LES OGSÅ  Professor Johan Galtung in memoriam 

Et tema i Norge er ”angloamerikansk versus kontinental”, hvor sistnevnte i praksis betyr Tyskland eller Frankrike. Dette var alt for begrensende for Næss. Han hadde en lengsel østover, selv om han følte seg hjemme i gresk, latin og matematikk, men da vi kjørte sammen i bil fra Oslo til en Gandhi-konferanse i Varanasi i januar 1969, eksaminerte han seg selv i sanskrit. Næss arbeidet hardt, dypt og bredt.

Hans filosofi inkluderte Gandhi og generell kinesisk tankegang samlet under overskriften ”massene filosoferer”. Dette var tidlig et tidlig tema i Næss´forskning, som inkluderte bruk av spørreskjemaer og intervjuguider, sosialvitenskapelige metoder og ikke bare analyse av filosofenes tekster. Han utforsket ”sannhet som oppfattet av” norske husmødre og studenter og fant at husmødre hadde i seg nøkkelforståelsen av ”sannhet”: samsvar med empirisk realitet, valide deduksjoner fra aksiomer og en pragmatisk sannhet som middel til å nå høyere mål. Men husmødre skrev ikke ned sine tanker.

Filosofi er pluralistisk, akkurat som verden. Han ønsket seg ulike forestillinger om verden og også mange mulige verdener i symbiose.

Moralisme

Næss var moralist. Han uttrykte sine ideer analytisk, men også normativt, i likhet med Bibelens ”du skal”. Hans dypøkologi ble oppsummert i åtte normative påbud:

Alle mennesker og andre livsformer på vår klode har en egenverdi uansett hvilken verdi de har for menneskelige formål; mangfoldet og rikdommen som utfolder seg i alle former for liv, har egenverdi i seg selv; mennesker har ingen rett til å redusere dette mangfoldet, som på ingen måte begrenser tilfredsstillelsen av deres behov; den fullstendige realiseringen av potensialet til enkeltindivider og mangfoldet av kulturer er fullt forenlig med en reduksjon i antallet mennesker på jorda fordi bevaring og videre utvikling av mangfoldet og egenarten ved alle former for liv forutsetter en slik reduksjon – med mindre vi endrer vår livsstil fundamentalt, hvilket virker usannsynlig; menneskelig inngripen i naturen kan i dag ikke forsvares, og ødeleggelsen av tilstanden bare øker; grunnleggende forbedringer forutsetter fundamentale endringer i økonomiske, tekniske og ideologiske strukturer til en livsbejaende forståelse av hvordan ”alt henger sammen” slik at ”kamp mot naturen” blir meningsløs; de ideologiske endringene må innebære søken etter livskvalitet snarere enn kvantitet og vektlegging av mål snarere enn midler for sin egen skyld; de som godtar disse punktene, har ansvar for å bidra direkte eller indirekte til å skape de nødvendige endringene.

LES OGSÅ  Til minne om legen Erik Enby – aldri glemt

Objektivitet i debatter

Hans seks teser om objektivitet i debatter var:

Unngå ad hominem-karakteristikker av personligheter og motiver,9  hold deg til saken, argumentene; unngå skjev framstilling av din motstanders argumenter; ikke tillegg din motstander synspunkter han/hun ikke selv har uttrykt; unngå framstillinger som er usanne, ufullstendige, partiske, å tilbakeholde informasjon; unngå ironi, sarkasmer, negative utsagn, overdrivelser, trusler.

Det tjener felles menneskelige interesser og gjør deg beriket hvis du tar inn over deg din motstanders beste argumenter mot egne synspunkter, ikke de dårligste. Kanskje vil du finne ut at begge har gyldige argumenter, men at verken du eller han/hun har monopol på sannheten.


For Næss gjaldt normene som han ekstraherte fra Gandhis liv og lære, slik som å kjempe mot antagonisme, ikke antagonisten; å være villig til å inngå kompromisser; gjør innrømmelser når du tar feil; overbevis, ikke tving din motstander.

Et annet viktig prinsipp han levde etter, var  å holde åpent muligheten for at yngre og mindre erfarne enn en selv kan yte viktige bidrag. Dette fikk et konkret uttrykk da han inviterte meg som assistent og medforfatter av boka Gandhis politiske etikk10  da jeg bare var 24 år gammel (og han 43).

Quo vadis?

Visjonen av det som skjer i dag i hans fødeland Norge, utfordrer oss alle: vi ser mer partisk, ad hominem-debatt enn noen gang tidligere i ytringsfrihetens navn, til og med i form av anonyme innlegg på Norsk rikskringkastings nettsider; i stedet for dypøkologi kjøper norske politikere økokvoter i utlandet for å kunne fortsette som før; de slutter Norge til den ene USA-ledete krigen etter den andre – Serbia, Afghanistan, Irak, Libya; de bruker Norge som eksempel på en gyldig verdensnorm i stedet for å fremme mangfold; og lærebøkene ved norske studiesteder er tilbake til normal, vestlig regional filosofi.

LES OGSÅ  Kurt Wilhelm Bai (1938–2022) in memoriam

Et viktig budskap for de neste 100 årene utsprunget fra denne giganten vil være at det er på tide å praktisere det Arne prediket. Han kommer til å bli gjenoppdaget, og hans visjon vil opplyse våre indre og lede oss mot bedre, mindre voldelige, samfunn. 

 

Kilder:

1.  http://en.wikipedia.org/wiki/Arne_Næss

2.   Transcend Media Service, 30. januar 2012.

3.  Mohandas Karamchand Gandhi (1869-1948), kjent som Mahatma Gandhi, var en av lederne til Indias uavhengighetsbevegelse og verdenskjent for sin ikkevoldsfilosofi og -praksis; jf. http://no.wikipedia.org/wiki/Gandhi.

4.  Poleszynski DV. Rachel Carson – miljøbevegelsens mor. Den tause våren. VOF 2010; 1 (2): 44-7.

5.  http://snl.no/positivisme/vitenskapsfilosofi.

6.  Zahar E. Poincaré´s philosophy. From conventionalism to phenomenology. Peru, ILL: Carus Publishing Company, 2001. Kan leses ved å logge seg inn på http://books.google.no/books?id=jJl2JAqvoSAC&pg=PA48&lpg=PA48&dq=duhem+poincare&source=bl&ots=pcIHZQKxNL&sig=5njiOORR_YMvn7nmMvwN_cvKHq8&hl=en&sa=X&ei=wONRT9S5EaiQ4gT8rNzbDQ&redir_esc=y#v=onepage&q=duhem%20poincare&f=false

7.  Jules Henri Poincaré (1854-1912); http://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Poincaré.

8.  Pierre Maurice Marie Duhem (1861-1916); http://en.wikipedia.org/wiki/Pierre_Duhem.

9.  Eller mer folkelig: Ta ballen, ikke mannen…

10.  Galtung J, Næss A. Gandhis politisk etikk. Oslo: Johan Grund Tanum, 1955.

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner