Forside > Arkiv > 2016 > Årsaker til kreft og hva vi kan gjøre hvis vi rammes

Årsaker til kreft og hva vi kan gjøre hvis vi rammes

Den holistiske legen Nicholas James Gonzalez (f. 1947) døde 21. juli 2015 etter et hjerteinfarkt. Fordi han var i utmerket fysisk form, var dødsfallet høyst uventet. I kjølvannet blusset det opp en debatt om hvorvidt hans død ble forårsaket av folk som anså ham å være en trussel for konvensjonelle kreftleger og økonomiske interesser innen kreftbehandling.  Uansett hvem som har rett, hjalp Gonzalez tusenvis av pasienter med kreft og andre sykdommer til et bedre liv ved hjelp av naturlige metoder.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock


Kort fortalt

Den amerikanske legen Nicholas J. Gonzalez utga i 2009 en bok som forklarte hvordan kreft oppstår. Han mente at en naturlig tilnærming basert på hvordan et befruktet egg vokser i mors liv er det beste grunnlaget for å finne én metode for å bekjempe kreft.

Metoden tar utgangspunkt i trofoblasten som modell for kreft.

Trofoblaster er celler som etter befruktning og implantering av et befruktet egg i livmorslimhinna utvikler seg til morkaka.

Annonse:

Den raske celledelinga av et befruktet egg kontrolleres av enzymer fra bukspyttkjertelen, som to måneder inn i graviditeten produserer disse.

Bukspyttkjertelenzymer har blant annet som funksjon å kontrollere celledeling.

Enzymer kan følgelig inntas oralt for å kontrollere veksten av kreft.

Sammen med andre naturlige tiltak representerer enzymterapi en rimelig, effektiv metode for å bekjempe kreft.

Bukspyttkjertelenzymer absorberes i tynntarmen og fraktes med blodet til kreftsvulsten.

Etter at Gonzalez døde i 2015 har hans kone Mary Beth Gonzalez planlagt utgivelse av flere bøker som han var i gang med. Disse vender vi tilbake til utover 2017.

Gonzalez var bare én av 12 ukonvensjonelle leger som i USA innen sommeren 2015 var over, ble funnet døde under mystiske omstendigheter.2 Alle hadde en ukonvensjonell tilnærming til medisinsk behandling, som inkluderte rimelige naturmidler.

”Hovedsporet” innen dagens kreftbehandling er basert på teorien om at kreft forårsakes av mutasjoner i DNA, den såkalte mutasjonsteorien for kreft, som fikk stadig flere tilhengere etter 1976 og i dag er nærmest enerådende.3:xvi Kreft kan ifølge denne teorien oppstå i alle kroppens organer, og konvensjonelle kreftforskere har i tråd med mutasjonsteorien identifisert omkring 200 ulike kreftformer. Hver og en av disse krever særskilt behandling med cellegifter, kirurgi og/eller stråleterapi og gir følgelig mulighet for salg av en rekke kostbare cellegifter og bruk av komplisert teknologi.

Et storstilt, flernasjonalt prosjekt finansiert av USAs Nasjonale kreftinstitutt startet i 2006 (The Cancer Genome Atlas, TCGA) for å finne årsakene til og dermed en kur mot kreft. Etter intens forskning viste imidlertid en oppsummering fra 2012 at kreft i samme organ av samme type, ikke oppviser de samme mutasjonene i genomet. Tvert imot er antallet mutasjoner helt tilfeldig fordelt, til og med i samme organ. Cellegifter som er utviklet for å drepe kreftceller, koster ”skjorta” – flere hundre tusen kroner eller mer for en serie behandlinger – selv om studier har vist at de fleste påvirker overlevelsen i liten grad.3:xix Dette indikerer at det er noe galt med selve teorien og understreker behovet for å forstå hvordan kreft oppstår og hvorvidt det finnes rimeligere alternativer til dagens høyteknologiske og svært kostbare metoder.


Ordforklaringer

Angiogenese = Nydanning av blodkar

Blastocyst = Tidlig stadium i pattedyrs utvikling av et embryo, som hos mennesket er dannet etter cirka 5 dager. Dette stadiet er første trinn i embryogenesen (dannelse av et embryo) der celler skilles fra hverandre basert på utseende (morfologi) og genuttrykk.

Choriocarcinom = Germinalcelletumor, en type kreft lokalisert til livmor eller eggstokker.

Diploid eukaryot = En organisme med to sett kromosomer, hos mennesket to par à 23 kromosomer i alle celler bortsett fra kjønnscellene (de har bare ett par), ett fra hver forelder.

DNA (deoksyribonukleinsyre) = Cellenes viktigste kjemiske bestanddel i arvematerialet (genetisk informasjon) til levende organismer.

Embryo = Det tidlige stadiet til flercellede organismer fra befruktning til fødsel (klekking eller spiring). Et embryo starter med et befruktet egg (en zygote) som starter med å dele seg inntil alle de ulike cellene i en organisme er dannet, og videre utvikler seg til et voksende foster.

Embryologi = læren om utvikling av flercellede organismer.

Enzym = Et protein som katalyserer (letter) kjemiske reaksjoner/endringer i levende organismer.

Eukaryot = én eller flercellet organisme kjennetegnet med mange celleorganeller (små organer i celleplasma eller cytosol) som ikke forekommer i prokaryote celler. Eukaryoter inkluderer alger, planter, sopp og dyr.

Foster = Menneskets fosterstadium regnes å begynne etter 8. graviditetsuke, etter at embryoet er ferdigdannet.

Gamet = En celle som smeltes sammen med en annen celle under befruktning i organismer som reproduserer seksuelt. Mennesker har to morfologisk helt ulike gameter, egg- og sædceller. Eggcellene har omkring 100 000 ganger større volum enn sædcellene.

Haploide celler = Menneskets kjønnsceller (sædceller hos menn, eggceller hos kvinner) har bare én kromosomoppsetning med én av hver av de 23 ulike kromosomene.

Kromosom = Menneskets arvemateriale, som i alle celler unntatt kjønnscellene lagres i 46 kromosomer med DNA som viktigste bestanddel.

Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) = Tilstand der en gravid kvinne uke 20 opplever sykdom i morkaken med forhøyet blodtrykk og proteiner i urinen. I tillegg får noen hevelse (vann) i beina og andre forstyrrelser i blodlevringen. Noen har få plager, mens andre får hodepine, plager i øynene, kvalme, irritabilitet, søvnighet og sparsom vannlating. Omkring 3 prosent rammes, 6–8 ganger hyppigere blant førstegangsgravide enn blant dem som har født før.

Prokaryot celle = Encellede eller kolonidannende organismer som blant annet mangler cellekjerne. DNAet består av et enkelt, langt, ringformet molekyl som ligger løst i cytoplasmaet. Prokaryoter utgjør ekte bakterier og arkebakterier (urbakterier) – de enkleste levende organismene på jorda.

Trofoblaster = Cellene som danner det ytre laget til en blastocyst, den indre cellemassen til et embryo, og som forsyner embryoet med næring. Trofoblasten utvikler seg til en stor del av morkaka (placenta).

Forenlig med Warburgs kreftteori

Tidligere i Helsemagasinet har vi diskutert det epokegjørende arbeidet til den tyske legen, nobelprisvinner Otto H. Warburg (1883–1970). Han viste at celler som har mistet eller redusert evne å danne ATP ved hjelp av oksygen i Krebs syklus, kan utvikle seg til kreftceller. Dette skjer i mitokondriene, og kreftceller kompenserer ved å øke omsetningen av glukose anaerobt i glykolysen. Årsaken til den relative økningene i bruk av glukose ligger i skader på cellenes mitokondrier4 – deres ”energifabrikker” – ikke endringer i eller mutasjoner av DNA i cellekjernen. Dette er vist eksperimentelt at stemmer.

Nyere studier har bekreftet at dersom man ”struper” kreftcellers tilgang på glukose, vokser de langsommere eller dør. Faste og redusert tilgang på glukose er en billig, naturlig metode for å bremse celleveksten og virker også forebyggende.5

Flere forklaringer?

Vi er overbevist om at Otto Warburg og hans etterfølgere har funnet én viktig nøkkel til forståelsen av hvordan kreft utvikler seg og kan hemmes. Nicholas J. Gonzalez og andre har en forklaring som kan komme i tillegg og som lett lar seg teste: Kreft oppstår som følge av manglende kontroll av veksten av udifferensierte (ikke-spesialiserte) celler som blant annet oppstår i mors liv etter befruktning av egget med påfølgende celledeling. Cellene til fostre deler seg raskt etter befruktning, akkurat som en kreftsvulst, og delingen kontrolleres og stanser etter hvert helt opp av et enzym som fosteret starter å lage i rikelige mengder etter 56 dager: trypsin fra bukspyttkjertelen.

Dersom kroppen ikke klarer å kontrollere celledeling seinere i livet et eller annet sted, er resultatet ukontrollert cellevekst, som kan skje hvor som helst. Utgangspunktet for slike celler er kjønnsceller og udifferensierte (ikke spesialiserte) celler fra beinmargen, som stadig lager nye celler som byggemateriale til nye celler over hele kroppen. Det finnes ifølge Gonzalez og medarbeidere ikke flere hundre ulike typer kreft, men én felles mekanisme for alle.

I henhold til teorien gir en terapi mot uhemmet celledeling seg selv: man inntar i optimale doser de enzymene som kontrollerer celleveksten. Kreftsvulsten vil dermed stanse veksten og kan deretter brytes ned. I tillegg kan naturlige midler motvirke at pasienten blir syk av nedbrytningsproduktene som dannes når dette skjer.

Gonzalez og hans medforfatter, legen Linda L. Isaacs, kaller sin bok Trofoblasten og opprinnelsen til kreft. En løsning til den medisinske gåten i vår tid. De dedikerer boka til en biolog som for 100 år siden var verdenskjent og arbeidet ved Universitetet i Edinburgh, dr. John Beard (1858–1924). Han foreslo i 1902 trofoblasten som en ideell modell for kreft, som han anbefalte å behandle med enzymterapi. Forklaringene til Gonzalez er relativt kompliserte, men vi gjør et forsøk, basert på boka og på en artikkel fra 2015 med sammendrag av teorien og arbeidene til Gonzalez.6

Trofoblasten og opprinnelsen til kreft

Gonzalez tar utgangspunkt i de tallrike, kompliserte prosessene som skjer etter at en kvinne er blitt befruktet. Han beskriver alt fra hormonproduksjonen til hvordan et egg midt i kvinnens syklus sendes gjennom en eggleder og møter en sædcelle som trenger inn i egget, slik at de to kjønnscellene danner et embryo. Det blivende livet kalles ”embryo” inntil organene er dannet og vekstfasen kan begynne, etter om lag åtte uker hos vår art. Da omtales det som et ”foster”. Gonzalez beskriver hvordan embryoet raskt deler seg inntil alle celler er dannet og et foster er blitt til.

Utviklingen fra embryo til foster og fødsel av babyen har vært studert i detalj i mer enn 100 år. Denne kompliserte prosessen involverer en rekke ulike hormoner og enzymer på ulike trinn i utvikling og hvordan genetisk informasjon fra foreldrene og epigenetiske faktorer styrer det hele. Gonzalez bruker trofoblasten som modell for utvikling av kreft fordi cellene i embryoet på et visst tidspunkt slutter å dele seg fordi alle organer er dannet, og i stedet vokser i størrelse. Det betyr at celledelinga er nøye kontrollert med mekanismer som gjør at delinga stanser opp mens størrelsen på fosteret fortsetter å øke.

I motsetning til trofoblasten kjennetegnes kreft av manglende stoppsignaler, og Gonzalez har studert hvilke signaler kroppen sender ut for å unngå en uhemmet celledeling. Dette gjelder ikke bare det som skjer i en livmor, men er ifølge ham en generell prosess som motvirker uhemmet celledeling. Studier av trofoblasten danner utgangspunkt for en generell teori for utvikling av kreft og hvordan sykdommen best kan holdes i sjakk eller helbredes.

Beards epokegjørende arbeid

Gonzalez støtter seg til arbeidene til den kjente, skotske embryologen John Beard, som først lanserte teorien om den trofoblastiske opprinnelsen til kreft. Sistnevnte utførte en rekke eksperimenter med bukspyttkjertelenzymer for å behandle kreft og publiserte mer enn 100 vitenskapelige artikler og monografier. Beard ble nominert til nobelprisen i medisin eller fysiologi på grunn av sitt originale arbeid innen embryologi. Gonzalez støtter seg særlig til hans bok om enzymbehandling av kreft fra 1911.7

Beard mente at trofoblasten oppførte seg om en ideell kreftmodell. Ikke bare delte trofoblasten seg uhemmet, men kreftsvulster utvikler seg fra samme celletype. Han hevdet at klynger av celler som er forløpere til kjønnsceller (gameter) hos voksne, finnes i alle kroppens vev og at de har migrert dit fra plommesekken i trofoblasten til det som blir kjønnsorganer  (gonader) tidlig i embryoets utvikling. Ved manglende kontroll kan slike celler konkurrere med egne trofoblaster og starte uhemmet cellevekst, det vil si utvikle seg til kreft. Ifølge Colin A. Ross har flere forskere nylig bekreftet likheten mellom trofoblasten og kreftceller, og legger til følgende:6

”Det finnes ingen åpenbar begrunnelse for at kreftceller skulle ha egenskapene de har: rask vekst; dårlig differensiering; evne til å invadere; angiogenese; manglende immunovervåkning; og manglende celletilknytning. Imidlertid er dette egenskaper til normale trofoblaster under dannelse av morkaka, … De må invadere livmorveggen, danne egen blodforsyning, formere seg raskt, forbli udifferensiert, motsette seg celletilknytning og mors immunovervåking. Trofoblaster er morkakers stamceller”.

Boka til Gonzalez beskriver fysiologiske prosesser i detalj og presenterer en testbar teori for hvordan kreft kan oppstå og dermed også best bør behandles. En viktig nøkkel er hvordan celleveksten til et embryo (og dermed kreft) blir holdt under kontroll. Det følger av trofoblastmodellen for kreft at kreftforskning er tjent med et nært samarbeid med embryologer. En rasjonell tilnærming til kreftbehandling vil i så fall være å studere de signalene som gjør at trofoblaster omdannes til stabilt, ikke-ondartet, normalt morkakevev i løpet av en normal utvikling av fosteret. De samme signalene som kan omdanne de kreftliknende trofoblastene til stabile celler, kan dermed tenkes å dempe eller stanse uhemmet kreftvekst hos voksne pasienter.

En viktig reguleringsnøkkel ser ut til å være enzymer som dannes i bukspyttkjertelen, men også finnes i andre vev.

Enzymers signalfunksjon

Konvensjonelt oppfattes enzymer fra bukspyttkjertelen å ha som funksjon å spalte sammensatte sukkerarter, fett og protein til mindre bestanddeler, slik at de kan opptas i tarmen. Det ser imidlertid ut til at de også har andre oppgaver, ikke bare i tarmen. Beard mente at enzymet trypsin fra bukspyttkjertelen også var effektivt mot kreft, og det ville ha samme virkning på en kreftsvulst i kroppen som det har i regulering av embryonale trofoblaster: enzymet fremmer differensiering av celler, stanser videre celledeling, motvirker angiogenese (vekst av nye blodårer til svulsten), at trofoblaster invaderer andre vev og sørger for normal cellefunksjon. Hans hypotese var at slike enzymer kan regulere alle typer kreft.

Denne hypotesen er testbar, selv om standardverk innen embryologi ikke beskriver trofoblaster på avveie (ektopiske trofoblaster). Beard mente at omkring 15 prosent av trofoblastene forflyttet seg til andre vev i kroppen, hvor de normalt forble inaktive (”sovende”). Han baserte denne påstanden på studier av tusenvis av lysbilder av embryoer i en rekke ulike arter, ikke bare hos mennesket.

Ideen om at voksne stamceller i virkeligheten er ektopiske trofoblaster (altså trofoblaster som finnes i andre vev), er nøkkelen til modellen fordi den forklarer atferden til trofoblaster som unnslipper normal regulering og utvikler seg til kreftceller.

En indikasjon på at teorien kan være riktig, er at en bestemt form for vevsspesifikk kreft kalt  ondartet germinalcelletumor eller choriocarcinom, oftest er lokalisert til kvinners livmor eller eggstokker. Følgelig kan denne krefttypen tjene som modell for kreft i sin alminnelighet.

Beards arbeid er videreført av en rekke forskere som har vist at fosteret i mors liv begynner å skille ut enzymet trypsin fra bukspyttkjerten under graviditetens dag 56 (etter 8 uker). Beard postulerte at trypsin er det regulatoriske signalet som omdanner den kreftliknende trofoblasten til stabile morkakeceller. Denne innsikten danner følgelig grunnlag for å bruke slike enzymer i kampen mot kreft.

Spørsmålet er hvordan man kan bruke Beards innsikt til regulering av kreft. En vanlig innvendig fra leger og ernæringsforskere er at proteiner (enzymer) som inntas via munnen (oralt), spaltes til korte peptider og aminosyrer i tynntarmen. Dette har imidlertid vist seg å være feil: oralt inntatte bukspyttkjertelenzymer overlever transitten gjennom magesekken og tolvfingertarmen (duodenum) og blir aktivt absorbert lengre ned i tynntarmen.

Medisinsk litteratur dokumenterer dessuten at bukspyttkjertelenzymer effektivt kan motvirke bivirkninger av cellegifter, slik som kvalme og oppkast. Forsøk har vist at enzymterapi kan ha god effekt ved en rekke tilfeller av kreft, men også ved svangerskapsforgiftning (preeklampsi)  og andre tilstander. I mange europeiske land brukes slike enzymer som tilleggsterapi (adjuvant) til cellegifter på grunnlag av publiserte, dokumenterte effekter.

Andre elementer i Gonzalez-protokollen

Både kreft og cellegifter gir en rekke giftvirkninger. Vanlige  symptomer er tretthet, muskeltap (kakeksi), kvalme, oppkast, hårtap og redusert antall hvite blodceller. Tapet av hvite blodceller gjør pasienter mer utsatt for bakterieinfeksjoner som kan være livstruende. Gonzalez anbefaler derfor i tillegg til enzymer en rekke kosttilskudd for å motvirke slike bivirkninger. Vi har tidligere vist til at store doser vitamin C kan motvirke infeksjoner og kan motvirke kreft, noe Gonzalez ikke diskuterer i detalj.8

Ved siden av ulike tilskudd anbefaler Gonzalez å tilpasse kostholdet til hver pasients metabolske type. Han baserer seg i stor grad på arbeidene til spesialisten i bittfysiologi og tannregulering, kreftpioneren William Donald Kelley9 (19262005). Han helbredet seg selv for ”uhelbredelig” bukspyttkjertelkreft i 1963 med enzymterapi kombinert med andre naturlige metoder og behandlet omkring 33 000 pasienter før han døde 52 år seinere.

Gonzalez tok lærdom av Kelleys erfaringer og inkluderte som en viktig del av protokollen  rektal infusjon (klyster) av kaffe, som var hyppig i bruk og beskrevet som konvensjonell behandling inntil 1970. Det er holdepunkter for at kaffe stimulerer gallegangenes rytmiske sammentrekninger (peristaltikk) og øker galleflyten, noe som fører til økt utskillelse av fettløselige nedbrytningsprodukter. Kelly brukte kaffeklyster daglig etter at han fikk diagnosen etter en metode oppdaget av den kjente kreftlegen Max Otto Gerson (1881–1911) tidlig på 1900-tallet.

Det har vært reist en rekke feilaktige påstander om trofoblastteorien for kreft, blant annet at kreft forårsakes av ”giftstoffer”. Det er også feil at terapien motvirker virkningene av onkogene (kreftframkallende) giftstoffer. Derimot er det gode grunner til å teste teorien, også fordi den støttes av forsøk utført med ulike dyr. Et forsøk med mus med en ondartet human cellelinje fra bukspyttkjertelkreft viste for eksempel at overlevelsen etter 35 dager var 79 prosent for mus behandlet med enzymer, mot 29 prosent for kontrollmusene. Et annet forsøk viste 64 prosent mot 29 prosent i favør av enzymterapi.

En klinisk studie av Gonzalez og Isaacs viste at blant pasienter med bukspyttkjertelkreft som ble behandlet etter deres protokoll, overlevde 81 prosent et år, 45 prosent to år og 36 prosent tre år. Dette er langt bedre enn vist i USAs nasjonale kreftdatabase, der overlevelsen med konvensjonell terapi bare viser 25 prosent etter et år og 10 prosent etter to.

Konklusjon

Etter vår oppfatning argumenterer Nicholas J. Gonzalez overbevisende for bruk av naturlige metoder, inkludert enzymterapi, i behandling av kreft. Hans mange tilhengere hadde opplevd gode resultater, og i 2007 opprettet noen av dem en stiftelse for forskning og behandling av kreft i hjernen.10

Etter hans død i 2015 opprettet hans kone Mary Beth Gonzalez en stiftelse i hans navn (The Nicholas Gonzalez Foundation) for å videreføre hans arbeid med kreft og andre sykdommer.11 Målet med stiftelsen er å holde mannens arbeid i hevd og lære opp nye leger i hans metode. Hun har dessuten tatt initiativ til å publisere flere bøker som beskriver hans arbeid.

Man kan spekulere i hvorvidt Gonzalez´ død ble forårsaket av andre som hadde noe å tjene på å skaffe ham av veien. Hvis han virkelig var på sporet av en effektiv behandling, ville det konvensjonelle kreftbehandlingsmiljøet komme i et svært dårlig lys og på sikt føre til store   økonomiske tap for en lukrativ bransje som synes mer opptatt av å drive lindrende (palliativ)  behandling enn å finne en virkelig kur.

Gonzalez og Isaac hevder ikke at deres tilnærming er den eneste veien til helbredelse av kreft, men at den representerer én løsning av flere mulige. Et viktig poeng er at teorien er testbar og at metoden lar seg kombinere med andre naturlige metoder vi tidligere har omtalt.4

I neste utgave av Helsemagasinet vil vi omtale hans neste bok,12 der Gonzalez beskriver behandling av resultater for 50 pasienter med bukspytt- og brystkreft. Boka er redigert og utgitt post mortem og er den første av to bøker han var i gang med, men aldri fikk fullført. Vi unner hans kone Mary Beth Gonzalez å oppleve at hennes manns viktige arbeid snart blir tatt på alvor av konvensjonelle kreftleger og andre som søker svar på hvordan man kan unngå og helbrede kreft med naturlige metoder som er allment tilgjengelig.


Om boka

Forfatter: Nicholas J. Gonzalez, Linda L. Isaacs
Tittel: The trophoblast and the origins of cancer. One solution to the medical enigma of our time.
Utgiver: New Spring Press, New York
Utgivelsesår: 2009 (heftet, 222 sider)
ISBN: 978-0-9821965-0-2
Pris: £95 (NOK 1 117) fra amazon.co.uk

Kilder:

1.  Adams M. Holistic cancer treatment pioneer Dr. Nicholas Gonzalez dies suddenly; patients mourn the loss of a compassionate, innovative doctor who helped thousands heal from cancer. Natural News  23.7. 2015. www.naturalnews.com/050500_Dr_Nicholas_Gonzalez_unexpected_death_ alternative_ cancer_treatments.html

2.  Shaw H. Vaccines, cancer and autism: Could a massive Big Pharma cover-up be behind mysterious deaths of holistic doctors? Natural News, 14.3.2015. www.naturalnews.com/053289_GcMAF_ holistic_doctors_mysterious_deaths.html

3.  Christofferson T. Tripping over the truth. North Charleston, SC: CreateSpace Independent Publishing Platform, 2014.

4.  Poleszynski DV. Er kreft en stoffskiftesykdom? VOF 2015; 6 (5): 38–41.

5.  Seyfried T. Cancer as a metabolic disease. Hoboken, NJ: John Wiley & Sons, Inc., 2012.

6.  Ross CA. The trophoblast model of cancer. Cancer and Nutrition 2015; 67: 61–7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25372465

7.  Beard J. The enzyme treatment of cancer and its scientific basis. London: Chatto and Windus, 1911.

8.  Mysterud I, Poleszynski DV. Linus Pauling fikk rett – vitamin C motvirker kreft. VOF 2015; 6 (5): 48–53.

9.  Kelley WD, Rohè F. Cancer: Curing the incurable. Bonita, CA: New Century Promotions, 2000.

10.  http://thenickGonzalezfoundation.org/mission_statement/

11.  http://www.dr-gonzalez.com/index.htm

12.  Gonzalez NJ. Conquering cancer: Volume one. 50 pancreatic and breast cancer patients on The Gonzalez Nutritional Protocol. New York: New Spring Press, 2016.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar