Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Årsaksrettet behandling av voksendiabetes

Årsaksrettet behandling av voksendiabetes

Den polske legen Jan Kwaśniewski behandlet tusen-vis av pasienter siden 1970-tallet, inkludert cirka 650 med diabetes. Etter omlegging til høyfettkosthold ble samtlige pasienter enten friske eller mye bedre samtidig som de kunne kutte ut insulin og andre medika-menter. Behandlinga er overlegent mye bedre enn det norske leger kan vise til, og slike råd står fortsatt i sterk kontrast til anbefalingene fra Diabetesforbundet.

Tekst Dag Viljen Poleszynski . Foto Dag Viljen Poleszynski/Shutterstock

Undertegnede besøkte i juli 2006 Chichocinek nordvest for Warszawa, der den polske legen Jan Kwaśniewskis (f. 1937) behandlet pasienter på Arkadia-klinikken etter prinsipper han kalte ”optimal ernæring”. Han var den første legen som anbefalte høyfettkosthold mot insulinresistens og dermed mot alle tilknyttede sykdommer, men publiserer helst bøker på polsk, hvorav bare to er oversatt til engelsk.1,2

I en oversiktsartikkel fra 2008 anbefalte en rekke leger og forskere fra USA og Sverige at et karbohydratredusert kosthold er beste behandling av diabetes type 2.3 Dette er altså en klar støtte til Kwaśniewskis erfaringer, selv om de ikke siterer ham.

Etter grundige forsøk med dyr og mennesker kom Kwaśniewski fram til at det optimale forholdet mellom protein, fett og karbohydrat i kosten bør være omkring 1 : 2,5–4 : 0,5–0,8. En som veier 75 kg, tar utgangspunkt i et antatt proteinbehov på 75 g/d (300 kcal) og inntar da 190 g fett (1 710 kcal) og 60 g karbohydrat (240 kcal), totalt 2 250 kcal. Etter hvert som man blir godt tilpasset et fettrikt kosthold, kan proteininntaket reduseres til omkring 50 g/d (200 kcal), fettinntaket økes til 200 g (1 800 kcal) og karbohydratinntaket reduseres til 20 g/d (80 kcal), totalt 2 080 kcal.

Annonse:

Kjennetegn ved diabetes

Diabetes type 2 viser seg gjerne med kronisk forhøyet blodsukker og etter hvert flere følgeplager som overvekt, impotens og hyppig vannlating. I seinere stadier opplever en del pasienter seinskader som kan inkludere koldbrann som krever amputasjon, særlig blant pasienter som også røyker. Mange diabetespasienter får høyt blodtrykk og plager som redusert seksualdrift (libido) og energiløshet – samtlige resultat av insulinresistens.

Mange leger er dårlig skolert innen ernæring og setter derfor ofte slike pasienter på medikamenter som skal stimulere bukspyttkjertelen til å skille ut mer insulin, og/eller på medikamenter som skal gjøre cellene mer insulinfølsomme. Mange eldre pasienter anbefales å tilføre insulin for å kunne ”leve normalt”. Ikke bare leger, men også Diabetesforbundet, kurser sine medlemmer i ”korrekt bruk” av insulin i forbindelse med måltidene.

All medikamentbruk har bivirkninger og er kostbart for samfunnet, og diabetesrammede får subsidiert en stor del av kostnadene fra staten. En langt billigere og bedre strategi for å motvirke diabetes er å spise optimalt, det vil si slik at blodsukkeret holder seg kronisk nær fastende nivå. Ifølge Kwaśniewski kan man ved noen enkle kostholdsgrep ikke bare kvitte seg med medikamenter og insulin, men dessuten bli varig helbredet for diabetes.

Ikke-insulinavhengig
diabetes (type 2)

Ifølge Kwaśniewski er årsaken til diabetes type 2 et kosthold hvor kaloriene fra fett og karbohydrater er omtrent likt fordelt, for eksempel 45 prosent av totalt energiinntak fra fett og 45 prosent fra karbohydrater. Han poengterer at karbohydrater er den viktigste energikilden til grasspisende dyr, men at ingen dyr blander karbohydrater og fett i kostholdet i like store deler, slik mange mennesker gjør. Naturen tilbyr ikke denne muligheten ved at slike matvarer ikke finnes i naturlig tilstand.

Man kan sammenlikne et kosthold for mennesker som inntar like mye sukker og fett med å gi en bil halvparten av drivstoffet som bensin (fett) og resten som karbon og vann (karbohydrater). 180 gram sukker inneholder 72 gram karbon og 108 gram vann (H2O). En så dårlig energikilde kan ikke drive et lokomotiv og er like uegnet for mennesker. De fleste forstår at ingen ville helle ut bensinen fra en bil for å erstatte dette høyenergetiske brenselet med kull og vann. Et optimalt brensel for en bilmotor er å fylle på bensin, omdanne tilgjengelige karbonkilder til bensin og la resten ligge.

Energiomsetningen i en bilmotor kan sammenliknes med menneskets stoffskifte. Feil drivstoff fører til feilfunksjon i begge tilfeller: En bilmotor blir ikke ”syk” av bensin, men fusker om man heller litt vann på tanken. På samme måte blir ikke mennesker i en liknende situasjon syke av høye blodfettverdier (hyperlipidemi), men de utvikler for eksempel diabetes om de inntar for mye sukker/karbohydrater.

Diabetes type 2 kan motvirkes ved å faste, eventuelt kombinert med en drastisk reduksjon i inntaket av fett til fordel for nesten bare karbohydrater (noe som også ble brukt i konsentrasjonsleire), ved bruk av fett med lav biologisk kvalitet som soya- og særlig maisolje, kombinert med kulde og fysisk anstrengelse. Om man inntar lite nok energi, selv om kilden bare er karbohydrater, kompenserer man ved å bruke lagret kroppsfett.  Imidlertid gir ensidig inntak av karbohydrater (eller bruk av omega-6-rike planteoljer) drastisk redusert levealder og hemmer tankeevnen fordi man enten opprettholder hjernens avhengighet av sukker eller fremmer betennelser på grunn av mangelen på omega-3-fettsyrer. Slike metoder kan forhindre avleiringer i åreveggene (”åreforkalkning”), men er for eksempel forbundet med økt forekomst av kreft.

Konvensjonell behandling

Konvensjonelt ”behandles” diabetes type 2 med orale medikamenter for å stimulere bukspyttkjertelen til å lage økende mengder insulin og/eller å gjøre cellene mer insulinfølsomme. Noen pasienter får tilført insulin i injeksjoner.

En gruppe leger redegjorde i 2017 for diabetesbehandling i allmennpraksis i perioden 2005–2014. Pasientene kom fra to områder med henholdsvis 9 464 og 5 463 deltakere i 2014 og 2005. Forfatterne fant moderate (ikke signifikant) bedringer i ”risikofaktorer” som HbA1c (glykemisk kontroll), mikrovaskulære komplikasjoner (impotens, redusert syn/blindhet, fotsår), blodtrykk og totalkolesterol, en uvesentlig parameter4 (målet var å komme under 4,5 mmol/L). Forhøyet blodsukker ble kontrollert av diett alene i omkring 1/3 av pasientene. Legene la vekt på at flere nye medikamenter for å redusere blodsukkeret er blitt godkjent siden 2005, og bruken har økt omkring 60 prosent i Norge og USA. Bruken av insulin falt i perioden, mens det var sterk økning i forskriving av for eksempel Metformin (et medikament som gjør cellene mer følsomme for insulin og holder blodsukkeret nede),5 medikamenter mot høyt blodtrykk og medikamenter mot ”lipider” (kolesterol).

Den norske undersøkelsen av ”beste diabetesbehandling” inkluderer ikke enkle tiltak som å kutte ned inntaket av karbohydrater og å øke inntaket av fett, noe som i praksis har vist å kunne eliminere forekomsten av diabetes med alle dens følgesymptomer innen få dager. Konvensjonell ”behandling” akselererer derimot prosessen med åreforkalkning og dens følgesykdommer kraftig. Dette er hovedårsaken til at pasienter med diabetes type 2 har langt lavere forventet levealder enn andre,6 selv om overdødeligheten er redusert siden 1970-tallet, særlig for kvinner.7 Overlegent flest diabetespasienter dør av komplikasjoner forbundet med hjerte- og karsykdom (hjerteinfarkt, hjerneslag), noe som direkte kan spores tilbake til et forhøyet blodsukker– og insulinnivå.

Årsaksrettet behandling

En årsaksrettet behandling bør bestå av å redusere inntaket av karbohydrater med en faktor på omtrent ti til fordel for fett. For en person som har behov for 2 500 kcal/d, det vil si at man i stedet for å spise for eksempel 400 g karbohydrater per dag (1 600 kcal) inntar 40 g (150 kcal) supplert med 170–200 g fett (1 530–1 800 kcal) og resten protein (inntil 80 g eller 320 kcal). Dette gir et sikkert, alltid effektivt resultat og kan utføres hjemme. Strategien helbreder ifølge Kwaśniewski diabetes i så godt som hver eneste pasient på tre uker til tre måneder blant annet fordi fett ikke øker blodsukkeret og dermed ikke utløser et insulinsvar. Samtidig forsvinner andre følgesykdommer som høyt blodtrykk, åreforkalkning, redusert blodtilførsel via de små blodårene og dermed degenerative sykdommer i beina, føttene og ryggsøylen og uttalt fedme.

En årsaksrettet behandling av dia-betes består av dietten som beskrives i bøkene til Jan Kwaśniewski.1,2 Her er et sammendrag av hans råd:

Optimalernæring innføres fra første dag.

Pasienter som daglig ikke tar mer enn tre tabletter Metformin (f.eks. Glucophage), slutter umiddelbart å ta dem.

Pasienter som bruker fire eller flere tabletter per dag, halverer straks dosen.

Pasienter som injiserer inntil 20 i.e. insulin per dag, kutter ut hele insulindosen.

Pasienter som bruker mer enn 20 i.e. insulin per dag, kutter doser til det halve.
Resten tas en gang per dag, helst om morgenen. Denne typen insulin bør være langtidsvirkende, det vil si at hurtigvirkende insulin ikke brukes. Pasienter som tar mer enn 20 i.e. insulin per dag, særlig de som også bruker tabletter, erstatter gradvis insulin med orale medikamenter. I slike tilfeller kan de først redusere til halvparten av andre medikamenter de brukte mens de satte insulin.

Blodsukkernivået overvåkes kontinuerlig: Fastende blodsukkernivå bør i begynnelsen holde seg over 5–5,6 mmol/l, men ikke over 11 mmol/l. Inntaket av orale medikamenter justeres slik at blodsukkeret ikke varierer utenfor disse nivåene. Når fastende blodsukker er kommet under 7,8 mmol/l, kuttes tablettdosen til det halve og deretter gradvis til null.

Noen forbehold

Enkelte som radikalt reduserer mengden karbohydrater til fordel for fett, kan oppleve en forbigående keto-
acidose (forsuring) av blodet. Tilstanden opptrer gjerne 6–10 dager etter omlegging til optimalernæring.
Det samme fenomenet skjer ved faste: Etter seks dager bruker kro-ppen omkring 85 energiprosent fra fett, 13 prosent fra protein og bare to prosent fra karbohydrat (glukose). Under faste kommer de fleste i ketose innen 6–10 dager, men dette er ingen grunn til å avbryte fasten. Med optimalernæring opptrer ketose mindre hyppig og mindre intenst. En forbigående opphopning av ketonlegemer på grunn av nedbrytning av fett betyr at kroppen får til rådighet et mer effektivt energisubstrat enn glukose til bruk i de fleste av kroppens vev. Ketoner er også bedre for hjernen, fordi de gir høyere produksjon av ATP og gjør kroppen uavhengig av tilført glukose. Imidlertid er det grenser hvor mye ketoner som raskt kan opptas av cellene, og derfor skiller nyrene overskuddet ut i urinen innen kroppen er tilvendt bruken. Hvor mye som skilles ut, kan måles ved hjelp av Ketostix, som selges i apotekene og på nett. 8

Ved siden av ketoacidose reduseres kroppens energibehov mellom femte og tiende dag etter at man har begynt å spise optimalt. Man kan tilpasse seg en omlegging av kostholdet for å redusere overskudd av ketoner og andre bivirkninger som følger:

Kutt ned på mengden inntatt protein og innta kun det som trengs for å fornye kroppens nødvendige proteiner, ikke for å danne glukose av overskuddsprotein.

Bruk fett av biologisk høy kvalitet (uraffinert animalsk fett, inkludert smør/ghee, kokosfett, ekstra jomfruelig olivenolje, osv.).

Reduser midlertidig mengden fysisk aktivitet.

Hold deg varm.

Spis matvarer som motvirker ketoacidose, slike som virker basedannende: eggeplommer, krem, grønnsaker, sitronsaft i vann.

Begrens inntaket av syredannende matvarer som for eksempel kjøtt, fisk, fjørfe, nøtter og eggehvite.

Etter overgang til optimalernæring kan blodets nivå av totalkolesterol-nivå stige noe, hvilket imidlertid ikke er farlig. Samtidig øker nivået av
HDL-kolesterol (konvensjonelt kalt det ”gode” kolesterolet), hvilket indi-

kerer at avleiringen av fett i årene reverseres, noe som vil berolige fast-
legen. Ifølge Kwaśniewski er det høyeste nivået av HDL-kolesterol han noen gang har sett hos en diabetiker på optimalernæring, 4,7 mmol/l av et totalkolesterol på 6,4 mmol/l.

Selv om man får et kolesterolnivå på over 10 mmol/l, betyr ikke det nødvendigvis at årene er forkalket eller gjengrodde. Man kan nemlig ha et svært høyt kolesterolnivå uten at det finnes spor av åreforkalkning (arteriosklerose) eller skader på åreveggene.4 Når det gjelder vurdering av faktorer som reduserer risikoen for åreforkalkning, er nivået av triglyserider viktigere. En konsentrasjon på under 1 mmol/l indikerer at forkalkningene reduseres, noe som faktisk kan skje selv om kolesterolnivået overstiger 9 mmol/l.

Fett ikke farlig

Stadig flere pasienter og ernæring-skyndige har ved selvsyn konstatert at advarslene mot inntak av fett som Diabetesforbundet, etablerte leger,
ernæringsfysiologer og ernærings-myndighetene til stadighet gjentar, ikke bør tas på alvor. Dette har Helsemagasinet dokumentert i en rekke artikler. Vi gir i hver utgave eksempler på hverdagsoppskrifter for alle som ønsker å legge om til et kosthold med lite karbohydrat og har i en egen artikkel i dette nummeret næringsberegnet noen av oppskriftene som anbefales av Diabetesforbundet. Dermed kan leserne selv se hvordan et optimalt kosthold med fordel kan settes sammen.

Kilder:

1. Kwaśniewski J. Optimal diet. Warszawa: Wydawnictwo ”WPG”, 1999.

2. Kwaśniewski J, Chyliński M. Homo optimus. Warszawa: Wydawnictwo ”WPG”, 2000.

3. Accurso A, Bernstein RK, Dahlqvist A mfl. Dietary carbohydrate restriction in type 2 diabetes mellitus and metabolic syndrome: time for a critical appraisal. Nutrition & Metabolism 2008; 5: 9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18397522

4. Rosch P, red. Fat and cholesterol don´t cause heart attacks. York, UK: Columbus Publishing Ltd., 2016. www.columbuspublishing.co.uk

5. https://www.rxlist.com/consumer_metformin/drugs-condition.htm (24.7.2018)

6. Pedersen T. Diabetes og levealder. https://www.helsenett.no/231-sykdommer/diabetes/diabetes/6582-diabetes-og-levealder.html (24.7.2018)

7. Tverdal A, Sjølingstad A. Dødelighet av/med diabetes. Norsk Epidemiologi 2004; 14: 107–11. file:///Users/dag/Downloads/283-Article%20Text-1054-1-10-20091014.pdf

8. https://www.vitusapotek.no/ketostix-urinanalyse-av-ketoner-50-stk/p/865113

Legg igjen et svar