Skip to main content

Arteriografi for å finne personer med risiko for hjerte- og karsykdom

Arteriografi er en dokumentert metode for å finne personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Den kan brukes til å øke aksepten av forebyggende tiltak som ernæring og kosttilskudd. Leserne oppfordres til å sette seg inn i teknikken og å utbre forståelsen for ernæring og ortomolekylær medisin i kampen mot hjerte- og karsykdom.

Tekst Per-Arne Öckerman     Oversettelse/bearbeiding Iver Mysterud    

Mange faktorer øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, for eksempel røyking, miljøgifter, diabetes, revmatoid artritt, fedme, stillesitting, dårlig kosthold og høyt blodtrykk. De nevnte sykdommene har i stor grad én felles hovedårsak: et for høyt inntak av sukker og andre raffinerte karbohydrater.

Siden 50 prosent av dem som fikk sitt første hjerteinfarkt trodde de var friske og manglet alle kjente risikofaktorer, er det grunn til å tro at det finnes flere årsaker, men som helsevesenet i dag ikke leter etter. For å fange opp personer med økt risiko har man startet et veldig stort forskningsprosjekt, Swedish Cardiopulmonary Bioimage Study (SCAPIS) på svenske universitetssykehus.1 Dermed er det allment akseptert at man bør lete etter personer med økt risiko.

Nedenfor beskriver jeg en slik metode, som allerede finnes på svenske universitetssykehus, men ennå ikke brukes i det offentlige helsevesenet. Denne metoden, arteriografi, egner seg svært godt for folk med interesse for ernæring.

Prinsipp

Den ungarske kardiologen Miklós Illyés (f. 1950) oppdaget at man kan analysere pulsbølgens utseende ved et trykk i blodtrykksmansjetten 40 mmHg høyere enn det systoliske blodtrykket. Meget omfattende forskning fra mange land, særlig Sverige, har overbevisende dokumentert at en kan måle flere uavhengige risikofaktorer, nemlig stivhet i aorta (pulsbølgehastighet, PWV), endotelfunksjon i små arterier og arterioler (augmentasjonsindeks, AIX), sentralt blodtrykk i aorta (cSBTao) og blodtilførsel til hjertets kransarterier (diastolisk refleksjonsområde, DRA).2,3,4 Slike målinger gir god indikasjon på sannsynligheten for å rammes av framtidig hjerte- og karsykdom, noe som gjør det mulig å sette inn forebyggende tiltak før det er for seint.

Behandlingsmuligheter

Det er et åpenbart prinsipp at man må være i stand til å tilby en behandling, dersom man i en analyse har funnet mindre gunstige eller patologiske verdier, og disse verdiene betyr økt risiko for sykdom eller indikerer sykdom. I dagens helsevesen betyr dette at resultatet av målingen med arteriografi kan motivere utredning med blant annet ultralydanalyse av halsarteriene, blodtrykkskontroll, kost- og mosjonsråd og røykeslutt. Dessverre er man fortsatt alt for inaktiv med livsstilsveiledning, noe Socialstyrelsen påpekte i 2011.5

LES OGSÅ  Metaller og hjertesykdom

Kosthold og kosttilskudd

I en oversikt fra 2011 ble det bemerket at fiskeolje, isoflavoner fra soya, bioaktive peptider i fermentert melk og saltbegrensning reduserte arteriell stivhet hos en del av forsøkspersonene. Dessuten etterlyste forfatterne av oversikten mer forskning på effekten av mikronæringsstoffer.6

Egne studier

Jeg har behandlet folk med økt arteriell stivhet med to ulike kombinasjoner av mikronæringsstoffer og også fulgt opp virkningen på arteriell stivhet etter overgang til lavkarbo-/høyfettkosthold.7,8,9

125 pasienter med økt arteriell stivhet ble behandlet i to måneder med noen 30-talls mikronæringsstoffer. PWV ble signifikant redusert fra 12,0 m/s til 10,0 m/s. Dette tilsvarer en reduksjon i biologisk alder på 32 år. Biologisk alder er middelverdi i befolkningen ved en viss alder. Også andre variabler ble signifikant forbedret.

27 personer med øket arteriell stivhet ble behandlet i fire måneder med en blanding av seks forskjellige konsentrater av bær. PWV angis i m/s. PWV ble signifikant redusert fra 11,4 m/s til 9,1 m/s. Dette tilsvarer en reduksjon i biologisk alder på 36,3 år. Også andre variabler ble signifikant forbedret.

23 personer gikk over til lavkarbo-/høyfettkosthold og ble fulgt i to år. PWV ble signifikant redusert fra 9,88 m/s til 9,06 m/s, svarende til en reduksjon i biologisk alder på omtrent 14 år. 12 deltakere hadde forhøyet verdi fra start og reduserte sin biologiske alder av 34,3 år, fra 11 m/s til 9 m/s.

Diskusjon

Helsemagasinets lesere er godt kjent med forskning som viser stor verdi for helsa av et godt kosthold og påviste, gode effekter av tilskudd av makro- og mikronæringsstoffer. Det er beklagelig at denne kunnskapen ikke har fått gjennomslag i helsetjenesten, som fortsatt arbeider for mye med medikamentell behandling og alt for lite med forebygging. Om ikke annet, vil økonomien som nevnt tvinge fram en endring i atferd, noe som blant annet er påpekt av professor emeritus i kirurgi, Stig Bengmark.10

LES OGSÅ  Q10 mot hjertesvikt

Basert på min egen erfaring som bakgrunn vil jeg oppfordre leserne til aktivitet. Be legen om å få målt arteriell stivhet og bidra til at dette brukes som inklusjonskriterium for behandlingsstudier av kost og kosttilskudd. Husk at man alltid bør bruke et bredt spekter av mikronæringsstoffer, ikke bare enkeltstoffer.

Om artikkelforfatteren

Per-Arne Öckerman (f. 1933) er utdannet lege (1960) med doktorgrad (1965). Han har hatt flere forskerstillinger ved svenske universiteter, vært professor ved Universitetet i Lund fra 1969, pensjonert (professor emeritus) fra 1998.
E-post: pa.oeckerman@telia.com. Nettside: biomed-ockerman.se

Kilder:

1.  https://www.hjart-lungfonden.se/scapis

2.  Boutouyrie P, Tropeano AI, Asmar R mfl. Aortic stiffness is an independent predictor of primary coronary events in hypertensive patients. Hypertension 2002; 39: 10–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11799071

3.  Kahan T, Boutouyrie P, Cziráki A mfl. Aortic stiffness measured by a novel oscillometric method independently predicts cardiovascular morbidity and mortality: A study of 4146 subjects. European Society of Hypertension Meeting, 2011. http://arteriograf.hu/survivalstudy/

4.  Ben-Shlomo Y, Spears M, Boustred C mfl. Aortic pulse wave velocity improves cardiovascular event prediction: an individual participant meta-analysis of prospective observational data from 17, 635 subjects. Journal of the American College of Cardiology 2014; 63: 636–46. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24239664

5.  Socialstyrelsen. Nationella riktlinjer för sjukdomsförebyggande metoder 2011. http://www.socialstyrelsen.se/publikationer2011/2011-11-11

6.  Pase MP, Grima NA, Sarris J. The effects of dietary and nutrient intervention on arterial stiffness: a systematic review. American Journal of Clinical Nutrition 2011; 93: 446–54. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21147858

7.  Öckerman PA. Riskfaktorminimering: Kosttillskott som komplement till livsstilsmodifikation och läkemedel. Medicinsk Access 2013; 9 (3): 35–7.

8.  Öckerman PA. Improvement of arterial stiffness by a natural antioxidant preparation. Journal of Orthomolecular Medicine 2014; 30: 103–6.

LES OGSÅ  Viktig oversikt over ketoner og ketogent kosthold

https://www.isom.ca/wp-content/uploads/Improvement-of-Arterial-Stiffness-by-a-Natural-Antioxidant-Preparation-30.2.pdf

9.  Andreasson Kiander S, Öckerman PA. Low carb – high fat diet (LCHF). En uppföljning under två år. Är den dieten verkligen farlig? Medicinsk Access 2015; 11 (6): 34–6.

10.  Bengmark S. Vår tids kost bakom inflammation och sjukdomsutveckling. Läkartidningen 2007; 104 : 3873–7. http://www.lakartidningen.se/Functions/OldArticleView.aspx?articleId=8397


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner