Artikler

Biokjemisk individualitet

Vitaminforskningen startet for alvor etter at Christiaan Eijkman i 1897 (se egen sak) i forsøk med duer oppdaget et livsviktig næringsstoff i risskall. De fleste forskere og myndigheter var siden mest opptatt av å finne ”normalbehovet” av næringsstoffer til befolkningen som helhet. 

Vitaminenes historie

Den kanadiske psykiateren Abram Hoffer (1918 – 2009) og kolleger rapporterte i 1957 at cirka 75 % av alle med schizofreni kunne bli klinisk friske av store tilskudd vitaminer, særlig niacin (vitamin B3) og vitamin C.1 Vitaminterapi mot psykiatriske lidelser brukes i hvert fall ikke i det offisielle Helse-Norge. De som er frustrerte over at det går lang tid før nye oppdagelser blir allmennkunnskap, kan trøste seg med at det gikk mye langsommere før i tida.

Vitaminer – livsnødvendige milligram

Begrepet «vitamin» ble definert i 1912 av den polskfødte biokjemikeren Casimir Funk (1884-1967).1 Navnet ble valgt fordi denne stoffgruppa inneholdt en kjemisk gruppe kalt «aminer». Funk påviste også andre livsnødvendige stoffer som senere ble kalt vitamin B1, B2, C og D. Det finnes 14 vitaminer med ulike oppgaver i kroppen.

Vitenskapelig basert styrketrening

Noen tror at man må ”pumpe jern” i mange timer hver uke for å få en muskuløs og veltrent kropp. Erfaringer og forskning viser imidlertid at det er helt feil. Man kan få langt bedre resultater ved å trene netto bare 12-15 minutter per uke, dersom man gjør det riktig!

Nasjonalt råd for ernæring: Gammel vin på nye flasker!

Den 31. januar presenterte Helsedirektoratet de nye kostrådene for å fremme folkehelsa og forebygge kroniske sykdommer. Som ventet ble seansen en demonstrasjon på manglende nytenkning, selektiv kildebruk og resyklerte argumenter som for lengst er gått ut på dato. Rapportens 13 råd er delvis dårlige, delvis trivielle, og sjelden gjennomtenkte.

1 132 133 134 135 136 144