Artikler

Vanlige feil ved kostomlegging

Vektreduksjon går nesten alltid i rykk og napp, spesielt når man har holdt på en stund. Har har vekta stagnert mer enn en måned, eller lar andre resultater vente på seg, kan det være lurt å sjekke om du om gjør alt riktig. Her er de vanligste feilene mange gjør når de legger om til en lavkarbodiett.

Hverdagsmat med lite karbohydrater

I VOF vil vi framover presentere måltidsforslag for dem som ønsker å spise tre måltider om dagen. Oppskriftene skal være enkle og raske å lage for selv den minst kyndige kokk. Det totale energiinntaket i løpet av en dag er satt til ca. 2200 kcal, hvorav ca. 100-200 kcal vil komme fra karbohydrater (25-50 g). De som trenger mindre (eller mer) energi, kan enkelt beregne måltidene ved å endre like mye på alle ingredienser. Det viktigste er ikke å beregne matens kaloriinnhold, men å ha et optimalt forhold mellom protein, fett og karbohydrat!

Full fart i løypa med fett

Skiskytteren Björn Ferrys kosthold inneholder 60 prosent fett og bare 15 prosent karbohydrater. I februar 2010 deltok han i OL i Vancouver, hvor han fikk gull i skiskyting. Ferry har funnet sin vinnerformel!

Statlige ernæringsråd overser menneskets evolusjonshistorie

Den 10. mai 2010 offentliggjorde Nasjonalt råd for ernæring forslag til nye råd til befolkningen om kostholdet, basert på et omfattende utredningsarbeid siden 2006.1 Tross kliniske erfaringer og en rikholdig vitenskapelig litteratur om evolusjonens betydning for vår helse, omtales ikke temaet på utredningens 347 sider. Debatten i forbindelse med TV-programserien ”Hjernevask” fikk de statlige utrederne heller ikke med seg.

 

Statlige kostråd – hvordan blir de til?

Den 9. mai 2010 la Nasjonalt råd for ernæring (NRE) fram en utredning om kostråd for å fremme folkehelsa og forebygge kroniske sykdommer. Selv om vi ikke hadde ventet revolusjonære endringer, fant vi til vår store skuffelse at de siste årenes ernæringsdebatt hadde fått minimale konsekvenser for de nye statlige anbefalingene.

Hvorfor blir vi syke i vår tid?

Alvorlig syke mennesker har dårligere livskvalitet, dør tidligere og får færre barn enn de som er friske. Da skulle vi forvente at stadig færre burde blitt syke etter hvert som syke mennesker og deres arveanlegg ble «lukt vekk» på grunn av naturlig utvalg. Men dagens mennesker er syke som aldri før. Hvordan kan dette forklares?

1 134 135 136