Skip to main content

Asfaltlivet har sin pris: Underlagets betydning for trening

Menneskekroppen er formet for regelmessig og variert fysisk aktivitet på vekslende underlag.

Tekst Iver Mysterud    

De fleste av oss går mesteparten av dagen på unaturlige underlag som harde gulv og asfalt, og ikke på gress eller variert skogsbunn. De støtene som kommer mot rygg og hofteparti når vi beveger oss på harde overflater, er mye mer brutale enn om vi går på et mykere og mer variert underlag. Slitasje i ledd, for eksempel i hoftene, og smertefull tilstivning, for eksempel i ryggen, kan ofte skyldes at vi beveger oss mye på harde og flate underlag.12

Våre forgjengere som levde på savannen, i skogen eller i strandsonen ble fysisk tilpasset å ferdes i varierte miljøer. Føttene, beina og resten av kroppen er ikke konstruert for å gå på et kunstig flatt underlag. Når vi i dagens samfunn har valg, bør vi mosjonere eller rett og slett oppholde oss mer på gress eller skogsmark, ikke på asfalt eller harde, plane flater i et helsestudio eller en gymsal. Å løpe på grus er bedre enn på asfalt, og å forflytte seg langs stier eller direkte i terrenget er bedre enn på grus. En idrett som orientering vil derfor stelle bedre med steinalderkropper enn maratonløp på asfalt.

Ofte vil vi ikke ha noe valg: Skal vi for eksempel løpe uten for store tidsmessige kostnader, må vi ta til takke med det underlaget nærområdet tilbyr, hvilket for de fleste byfolk i stor grad vil være asfalt. Men noen ganger kan vi velge, og ved å forflytte oss på et mer variert underlag sliter vi mindre på kroppen. Det kan lønne seg i det lange løp.

LES OGSÅ  Løping kan forlenge livet

Friluftsliv

I Norge har vi en unik friluftstradisjon som vokste fram som en reaksjon mot industrialiseringa på 1800-tallet. Denne tradisjonen står fremdeles sterkt i vår kultur og har mye å si for våre tur- og mosjonsvaner. Friluftsliv bringer regelmessig tusenvis av nordmenn ut i terrenget. For mange gir det variert mosjon og bevegelse på gunstig underlag.

Politikk

Kanskje er det en idé å påvirke våre politikere eller selv delta i politikken når man har tanker om underlagets betydning for helsa vår? Vi heier på interesseorganisasjoner og politikere som arbeider for å få bygd sykkelstier, men ser med fortvilelse på asfaltering av tur- og gangveier, skolegårder og lekeplasser. Ikke det at det alltid er negativt å asfaltere visse tur- og gangveier, som i slike tilfeller gjør det lettere å ferdes med rullestol. Det som bekymrer, er at få eller ingen politikere og forvaltere tilsynelatende mangler en overordnet plan over og kontroll med hvor kunstig og unaturlig vi er i ferd med å utforme moderne livsmiljøer. Ingen bør bli overrasket over at barn i dag får dårligere motorikk og kroppskontroll. Husk at menneskekroppen er formet for regelmessig og variert fysisk aktivitet på vekslende underlag. La dette bli vår tids nye mantra!  


Sentrale trekk ved et fysisk aktivt liv

Det daglige fysiske aktivitetsmønsteret for jegere og sankere er et ideelt utgangspunkt for å utforme et moderne treningsprogram.

Amerikanske forskere oppsummerte i 2010 åtte punkter om hva moderne mennesker kan lære av det man vet om fysisk aktivitetsnivå hos jegere og sankere.6 De antar at det var slik våre forgjengere levde i hundretusener av år, og det kan derfor antas at også moderne mennesker er godt genetisk tilpasset et slikt aktivitetsmønster.

Det var nødvendig nesten daglig å bevege seg til fots over relativt store avstander. Selv om variasjonen var stor, viser de fleste beregningene et daglig gjennomsnitt på mellom 6 og 16 km. Jegere og sankeres daglige energibruk for fysisk aktivitet var typisk minst 800 -1200 kcal eller omtrent 3-5 ganger mer enn det et gjennomsnittsmenneske bruker i USA i dag.

LES OGSÅ  Vitenskapelig basert styrketrening

Harde dager ble normalt etterfulgt av en lettere dag. Rikelig med tid til hvile, avslapning og søvn var generelt tilgjengelig for å sikre fullstendig restitusjon etter hard fysisk anstrengelse.

Å gå og å løpe ble gjort på naturlige overflater som gras og jord, ofte på et ujevnt underlag. Betong og asfalt er i hovedtrekk fremmed for oss.

Intervalltrening, inkludert regelmessige spurter med moderat til høy intensitet avbrutt av perioder med hvile og restitusjon, bør utføres én eller to ganger i uka.

Regelmessige økter med vekttrening og annen trening for styrke og fleksibilitet er viktige for å optimalisere muskel- og skjelettsystemet, generell helse og fysisk form. Slike aktiviteter bør utføres 2-3 ganger i uka med en varighet på 20-30 minutter per økt.

Nesten all trening ble gjort utendørs i naturlige omgivelser.

Mye av den fysiske aktiviteten ble utført i en sosial sammenheng, dvs. i små grupper mennesker som jaktet eller sanket. Trening sammen med en eller flere partnere gjør det lettere å trene regelmessig og bedrer humøret.

Med unntak av veldig unge og gamle var alle individer fysisk aktive nesten hele livet. Det måtte de være med en livsstil som jegere og sankere.

Det muliges kunst

Å følge alle disse rådene i en moderne tid kan være vanskelig for mange. De representerer like fullt noe vi alle kan strekke oss etter eller finne inspirasjon i.

Les også:

Evolusjonært perspektiv på trening og mosjon

Kilder:

1.  Eaton SB. Primitive health. Journal of the Medical Association of Georgia 1991; 80: 137-40.

2.  Eaton SB, Konner M, Shostak M. Stone agers in the fast lane: chronic degenerative diseases in evolutionary perspective. The American Journal of Medicine 1988; 84: 739-49.

3.  Chen JD. Evolutionary aspects of exercise. World Review of Nutrition and Dietetics 1999; 84: 106-17.

4.  Cordain L, Gotshall RW, Eaton SB. Evolutionary aspects of exercise. World Review of Nutrition and Dietetics 1997; 81: 49-60.

5.  Cordain L, Gotshall RW, Eaton SB mfl. Physical activity, energy expenditure and fitness: An evolutionary perspective. International Journal of Sports Medicine 1998; 19: 328-35.

6.  Eaton SB, Shostak M, Konner M. The Paleolithic prescription: A program of diet & exercise and a design for living. New York: Harper & Row, 1988.

7.  Eaton SB, Eaton III. An evolutionary perspective on human physical activity: implications for health. Comparative Biochemistry and Physiology – Part A: Molecular & Integrative Physiology 2003; 136: 153-9.

8. Jokl P, Sethi PM, Cooper AJ. Master’s performance in the New York City Marathon 1983–1999. Br J Sports Med 2004; 38: 408-12.

9.  Rode A, Shephard RJ. Physiological consequences of acculturation: a 20-year study of fitness in an Inuit community. European Journal of Applied Physiology 1994; 69: 516-24.

10.  O’Keefe JH, Vogel R, Lavie CJ mfl. Achieving hunter-gatherer fitness in the 21st century: back to the future. The American Journal of Medicine 2010; 123: 1082-6.

11.  Bahr R, red. Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet, 2009. (PDF av boka kan lastes ned gratis fra helsedirektoratet.no/fysiskaktivitet; Rapport IS-1592.)

12.  Williams GC, Nesse RM. The dawn of Darwinian medicine. The Quarterly Review of Biology 1991; 66: 1-22.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner