Skip to main content

De åtte verste matvarene i USA?

Tidlig i 2009 skrev jeg en liten artikkel basert på et elektronisk nyhetsbrev fra den kjente osteopaten Joseph Mercola,1 som rapporterte om økende salg i USA av økologiske matvarer tidlig på 2000-tallet. Mange amerikanere som tror at de spiser sunt, bør tenke om igjen. Mang kjøper matvarer de tror er sunne, men som er noe av det mest usunne man kan tenke seg. Vi diskuterer åtte matvarer som selv fornuftige og velinformerte mennesker kan tro er godt for dem, men som ikke er det.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Rangeringen av hvilke matvarer som regnes som mest usunne, kan naturligvis variere over tid. Et søk på nettet kan gi flere svar.2 Nedenfor følger én slik liste med åtte matvarer.

1. Muffins

Sammenliknet med wienerbrød eller skolebrød kan muffins virke som et fornuftig valg. De minner mer om smultringer,3 kommer i mange varianter og inneholder gjerne frukt og kan til og med være tilsatt kostfiber.4 Muffins er lette, mer næringsrike frokostalternativer – det har i hvert fall amerikanere blitt fortalt i nærmere 30 år. Hvis man studerer hva en muffins inneholder, finner man imidlertid ut at de minner om kaker: de består nemlig av sukker og mel, tilsatt margarin eller annet bakefett. Hadde formen vært litt annerledes og den hadde hatt glasur på toppen, ville ingen ha tvilt på at det dreide seg om en kake.

For noen år siden skjedde det noe med størrelsen på muffins. Da bestemor bakte dem i ”gamle dager”, var de gjerne ikke større enn en plomme. I dag er muffins gjerne så digre at de kan inneholde fra 340 til 630 kcal, hvorav en stor andel kommer fra masse sukker, samt diverse andre tvilsomme tilsetninger. Importerte muffins kan inneholde syntetiske transfettsyrer (forbudt å bruke i Norge), og som mistenkes for å bidra til hjerte- og karsykdom og kreft.

Bedre alternativ

Hvis man på død og liv vil spise muffins, er et godt råd å bake dem selv uten sukker, eventuelt tilsatt stevia (tillatt i Norge) eller erytritol og bær, samt naturlig fett (for eksempel melke- eller kokos) og nøtter. Muffins bør spises som dessert etter middag og ikke brukes som frokost eller inntas på tom mage, siden selv velkomponerte muffins uvegerlig vil føre til en uønsket blodsukkerstigning. Eventuelt kan man innta den etter en hard treningsøkt, da cellene er så følsomme for insulin at en stigning i blodsukkeret og dermed utskillelsen av insulin blir mye mindre enn om man spiser den i ro.

2. Ferdiglagde salater

”Ja vel, så kjøpte jeg lunsjen på kiosken på hjørnet, men jeg var lur nok til å kjøpe en salat,” tenker kanskje noen. De fleste hurtigmatstedene har hoppet på helsekarusellen og tilbyr også salater og andre ”helsemenyer” for alle helsebevisste.

Selv om mange ikke direkte sier at de selger sunne matvarer, er budskapet implisitt i annonsekampanjer som viser unge, velformede og aktive mennesker og fine slagord. McDonald’s averterer for eksempel ikke med at noe er sunt fordi, som en talsmann har uttalt: “Forbruksforskning viser at folk ikke skjønner det likevel, og når det gjelder matvarer, virker det gjerne motsatt hensikten”.

Salater er ikke nødvendigvis sunne. Hvis man hører ordet ”salat”, tenker de fleste på grønnsaker og at det må være sunt. Det som teller, er imidlertid hva som er i og på salaten. Dessuten kan salaten være lite næringsrik, og dersom den ikke inntas med fett, er opptaket av næringsstoffer svært lavt.

LES OGSÅ  Dårlige råd om mat og drikke

De fleste salatingrediensene som hurtigmatkjedene bruker, lager salater som er like lite helsefremmende som et hamburgerbrød dyppet i salatdressing. Den amerikanske foreningen for ansvarlig medisin5 (Physicians Committee for Responsible Medicine) undersøkte 34 ”hurtigsalater” og fant overraskende nok at slike salater kunne inneholde både brødsmuler, sprø nudler og sukker.

Bedre alternativ

Lag din egen salat av grønnsaker, avokado, animalske proteinkilder (egg, ost, kylling, kalkun, reker, osv.), nøtter/frø. Bruk rikelig med oregano og andre urter, olivenolje, sitron og eddik (gjerne balsamicoeddik) som dressing.

3. Bearbeidede soyaprodukter

Fermenterte (gjærete), ubearbeidete produkter som natto, tempeh og miso kan være ganske næringsrike, i motsetning til bearbeidete soyaprodukter. Ifølge ernæringsfysiolog Kaayla T. Daniel, PhD, forfatter av boka The whole soy story, er ikke soyaprodukter særlig helsebringende. 6

Det er fremmet mange helsepåstander om soya, men bearbeidede produkter som soyamelk, teksturert soyaprotein, iskrem og såkalte energiplater7 (som noen kaller ”barer”, som på norsk er et sted man kan bestille alkoholholdige drikker) lagd av soya, er satt i forbindelse med en rekke helseproblemer, blant annet følgende:

feilernæring

fordøyelsesvansker

redusert tankeevne

fødselsskader

immunsvikt

hjertesykdom

kreft

Kaayla Daniel legger ikke skjul på hva hun mener:

”I motsetning til i Asia, hvor folk spiser små mengder hele soyabønneprodukter, skiller vestlige produsenter soyabønnen i to lønnsomme deler – protein og olje. Det er imidlertid intet naturlig med dette. Ikke nok med at dagens høyteknologiske bearbeidingsmetoder ikke klarer å fjerne de antinæringsstoffene og giftstoffene som finnes naturlig i soyabønner, produksjonsprosessen fører også til at det etterlates giftige og kreftframkallende reststoffer som dannes ved høye temperaturer, høyt trykk, utvasking med sterke baser og syrer samt petroleumsløsemidler”.

Sunnere alternativ:

Hvis du ønsker å spise andre soyaprodukter enn de fermenterte, bør du holde deg til lite bearbeidede utgaver som edamame,8 tempeh og miso og lese merkelappene godt, slik at du unngår sterkt bearbeidede produkter.

4. Smultringer

Folk flest spiser gjerne en eller to brødskiver om gangen – fire eller fem er kanskje litt i overkant, ikke sant? Imidlertid spiser mange minst så mye når de kjøper med seg en diger bagel (minner om en smultring) på veien til jobben.

”En bagel kan i noen av kjedene tilsvare fire brødskiver. Men folk har ingen anelse om at en smultring kan inneholde så mye energi”, uttalte Mary Story, ernæringsfysiolog fra Universitetet i Minnesota, Minneapolis.

Som mange vet etter de siste årenes ernæringsdebatt, er alt det hvite melet med høyglykemiske karbohydrater ikke bra for oss. Hvis man legger til det faktum at en bagel  inneholder lite annet av ernæringsmessig verdi, står man igjen med en kraftig dose stivelse som nedbrytes til enkle sukkerarter i tarmen og raskt tas opp i blodet.

En bagel lagd av sammalt mel er litt bedre enn en bagel lagd av hvitt mel, siden det økte fiberinnholdet bidrar til å forsinke nedbrytningen av stivelse til sukker. Imidlertid er det ikke lett å få tak slike ”grove smultringer”, og dessuten inneholder de omtrent like mye stivelse.

Ifølge den amerikanske legen Allan N. Spreen9 var ”det nesten umulig å finne bagel lagd  av 100 prosent sammalt mel. Selv slike ”grove smultringer” framstilles hovedsakelig av hvitt mel tilsatt litt sammalt mel. …. Jeg er redd for at påstanden om at bagel er  helsebringende er en smule pervertert av mølleindustrien … som legger størst vekt på hyllevarighet (ikke hvor lenge du lever), og ferskt, sammalt mel gjør det dårlig i en slik sammenheng”.

Sunnere alternativ:

Kutt bagelen og spis heller en skive skikkelig surdeigsbrød i stedet. Hvis du på død og liv må kjøpe deg en diger bagel, så del den i hvert fall med en venn – til dessert.

LES OGSÅ  Krillolje vs. fiskeolje

5. Energidrikker

Merkelappen på noen slike drikker viser at de inneholder forskjellige slags urter, mineraler og eventuelt aminosyra taurin, og at de er utformet slik at de skal gi deg en energiinnsprøytning før du når bunnen av flaska. Hvis du studerer merkelappen på slike drikker nærmere, vil du imidlertid finne ut at de viktigste ingrediensene er koffein og sukker – hvilket betyr at slike drikker ikke er annet enn overpriset brus.

Likevel ser det ut til at deres tiltalende design og påstander om at de vil øke din ytelse, konsentrasjonsevne og reaksjonshastighet, har sin virkning. I 2004 gikk energidrikker forbi vann som den raskest voksende kategorien innenfor drikkevarebransjen. Liknende produkter er nå blitt introdusert for barn helt ned i fireårsalderen.

– Dette er en skammelig form for markedsføring, uttalte professor i psykiatri Madelyn H. Fernstrom10 ved Universitet i Pittsburghs Medisinske Senter, Avdelingen for vektkontroll, om KickStart Spark.11 Dette produktet ble i USA markedsført spesielt for barn i alderen fire år og oppover.

  Under et dekke av ‘helse’ er dette markedsføring av koffein, noe som vil føre til at flere barn inntar et stoff med uheldige fysiologiske virkninger, siden de fra før har et svært lavt inntak. … Det finnes ingen forsonende egenskaper ved noen slike produkter. Uansett representerer de en gigantisk sløsing med penger, uttalte hun.

Sunnere alternativ:

Drikk helsebringende væsker som rent vann med sitron eller urtete. Hvis du trenger et midlertidig energiløft, vil i det minste en gammeldags kopp svart kaffe (gjerne med kremfløte) spare deg for alt sukkeret.

6. Lettbrus

De fleste vet at brus er usunt fordi det inneholder “tomme kalorier” og masse sukker, men er det egentlig helseskadelig å skylle ned en lettbrus for å slukke tørsten?

I tillegg til koffein, som finnes i Cola, Pepsi og mange andre brusvarianter, inneholder mange typer lettbrus mye fosforsyre, som en tysk forsker har satt i sammenheng med ungdomskriminalitet, AD/HD og en rekke andre atferdsforstyrrelser.12 Kombinasjonen av koffein og fosforsyre er svært ugunstig for beinbygningen. Koffein kan redusere kroppens opptak eller øke utskillelsen av kalsium, og brus gjør også kroppen surere. Dette motvirker  kroppen ved å hente kalsium fra skjelettet – noe som igjen forårsaker enda større tap av mer kalsium i urinen.

Det neste problemet dreier seg om de kunstige søtstoffene, som mye tyder på at er helseskadelige for mange av oss. Selv om Splenda (sukralose) er en nykommer på brusmarkedet – et syntetisk stoff som stadig flere har uttrykt tvil for om er så mye bedre – er aspartam fortsatt det mest brukte søtstoffet i lettbrus.

– Aspartam er det tilsetningsstoffet det i løpet av hele USAs historie er kommet inn flest klager på, konstaterte den amerikanske legen Joseph Brasco, medforfatter av boka Restoring your natural health.13 – Dette syntetiske søtstoffet er satt i forbindelse med alt fra hodepine til utslett og epileptiske anfall.14 Jeg har en legevenn som helt klart har knyttet aspartam til egne epileptiske anfall, som han først fikk i voksen alder, fortsatte han.

Sunnere alternativer:

Velg rent vann, gjerne med sitron eller usøtet te i stedet. Hvis du ikke kan klare deg uten lettbrus, bør du begrense inntaket til sjeldne anledninger (og kanskje oppsøke en psykolog?).

7. Fisk

Fisk regnes generelt for å være sunt, men mange arter kan være forurenset av miljøgifter. Selv om for eksempel den amerikanske hjerteforeningen (AHA) anbefaler å spise fisk minst to ganger i uka, kan visse fiskeslag inneholde høye nivåer av kvikksølv, PCB (polyklorinerte bifenyler), dioksiner og andre miljøgifter.

Innholdet av giftstoffer i fisk er særlig viktig å kjenne til for kvinner i fruktbar alder, gravide, kvinner som ammer og små barn, siden ufødte barn og barn i vekst er spesielt utsatt for å få nerveskader av kvikksølv. Du finner mer om dette ved å gå inn på Mattilsynets hjemmeside.15 Nedenfor er listet opp noen fiskeslag med henholdsvis mye og lite kvikksølv.

LES OGSÅ  Er fisken blitt privat eiendom?

Fisk som kan

inneholde mye kvikksølv:

Hai, hellefisk, kongemakrell, sverdfisk, tunfisk

Fisk som generelt

inneholder lite kvikksølv:

Ansjos, flyndre, havabbor, hvitting, kalamari (blekksprut), kolje, laks, lysing, sardiner, sei, sild, stamsild, steinbit, torsk, ørret (ferskvann)

Sunnere alternativer:

Gravide og de som kan tenkes å bli gravide, ammende og barn bør konsultere myndighetenes anbefalinger når det gjelder inntak av fete fiskeslag. Alle andre anbefales å holde seg til varianter som inneholder lite kvikksølv og helst spise villfisk, som generelt har lavere innhold av giftstoffer enn oppdrettsfisk. Dersom man selv fisker, bør man i visse områder unngå å spise store individer, for eksempel av abbor og gjedde, fordi slike fisker potensielt har mer kvikksølv enn mindre og derfor yngre individer.

8. Protein-/energiplater

Energidrikker er altså ikke det lureste man kan kjøpe … men hva med energiplater? (eng.: energy bars). Dietetiker Lynn Grieger,16 som også er utdannet diabetesrådgiver, kommenterer: – Siden forbrukere motiveres av smak og pris, er trenden nå å tilby plater som smaker godt, men som har liten næringsverdi. Selv om noen plater inneholder lite totalt og mettet fett, kan andre inneholde like mye fett som en Snickers sjokolade.

Hvis du må velge mellom en porsjon

pommes frites og en protein-/energiplate, er sistnevnte trolig det beste alternativet. En alminnelig konsensus blant eksperter er imidlertid at det nesten alltid  er bedre å spise skikkelig mat enn en ”næringsberiket” energiplate.

Som Rebecca Wood,17 som i tiår har fungert som rådgiver for organisasjoner innen naturprodukter har uttalt, ”er en energi- eller proteinplate omtrent det samme som en konfektsjokoladeplate. I beste fall kan man sammenlikne dem med en sjokoladeplate med litt ekstra protein. Vanlig konfektsjokolade består av sukker og fett tilsatt kakao, nøtter, frø, frukt eller liknende. Inkluderer man proteinpulver til en verdi av 10 øre, føler man seg mindre skyldbetynget fordi man nå spiser noe ’sunt’”.

– Det er korrekt at noen energiplager inneholder ekstra protein, vitaminer og mineraler eller til og med antioksidanter, men vi kan få alle slike sunne næringsstoffer via matvarer til en langt lavere pris, la hun til.

Sunnere alternativ:

Ha alltid et lite lager av naturlige, energirike matvarer som er lette å ta med seg, slik som nøtter, frø, ost og tørket frukt (f.eks. aprikoser), og la deg ikke friste til å hive innpå en energiplate hvis du plutselig føler deg sulten. Dessuten, hvis du spiser nok fett, kan du lett klare deg uten mat i 8–10 timer.

Kilder:

1.  www.mercola.com

2.  www.SixWise.com

3.  http://en.wikipedia.org/wiki/Bagel

4.  135 forskjellige oppskrifter finnes her: http://www.bbonline.com/recipe/muffins.html

5.  Doctors rate new salad entrées by chains. http://www.pcrm.org/health/reports/fast-food-salad-review

6.  Daniel KT. The whole soy story. Washington, D.C.: New Trends Publishing, Inc., 2005.

7.  http://en.wikipedia.org/wiki/Energy_bar

8.  What is edamame? http://vegetarian.about.com/od/glossary/g/edamame.htm

9.  https://www.northstarnutritionals.com/articles/who-is-dr-allan-spreen/

10.  https://en.wikipedia.org/wiki/Madelyn_Fernstrom

11.  KickStart SPARK™: http://dadtalk.typepad.com/dadtalk/2005/09/makers_of_kids_.html

12.  Hafer H. The hidden drug: dietary phosphate. (Die heimliche Droge Nahrungsphosphat, Ursache für Verhaltensstörungen. Schulversagen und Jugendkriminalität. Heidelberg, BRD: Decker & Müller GmbH 1978). http://www.phosadd.com/book/book.htm

13.  Rubin J, Brasco J. Restoring your digestive health: how the guts and glory program can transform your life. New York: Twin Streams, Kensington Publishing Corp., 2004.

14.  Hull JS. Sweet poison. Far Hills, NJ: New Horizon Press, 2001.

15.  www.mattilsynet.no.

16.  http://lynngrieger.com/lynn/

17.  http://www.rebeccawood.com/about/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner