Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Auditiv persepsjon – ikke bare å ”høre”

Auditiv persepsjon – ikke bare å ”høre”

– Når vi snakker om hørsel, tenker vi ofte på hva som skjer i det fysiologiske, indre øret. Men hørsel og hvordan vi forstår og bearbeider lyder, består også av hvordan hjernen oppfatter språklyder og om hjernens evne til å holde oppmerksomhet over tid, sier Liv Berit Vold hos Senter for bedre læring i Oslo.

Tekst Anne Lene Johnsen     Foto Shutterstock

Vold er utdannet førskolelærer med spesialpedagogikk og i tillegg terapeut i nevrofysiologisk psykologi fra INPP12 i England, og jobber mye med auditiv trening hos barn, unge og voksne med lærevansker.

Selv om vi ”hører godt”, er det mange årsaker til at lyder vi hører ikke nødvendigvis gir mening: Vold forklarer at støy eller konkurrerende lyder kan redusere muligheten til å oppfatte for eksempel en beskjed. Hvis oppmerksomheten og fokuset er rettet mot noe bestemt, minsker muligheten for å oppfatte andre ting. Hastigheten og styrken på lyder og språk påvirker mulighet for oppfatning. Vanskelighetsgrad eller faglig nivå på et budskap påvirker hva som blir oppfattet. I tillegg vil stress og dårlig ”energiforvaltning” påvirke hvordan vi oppfatter lyder. 

– Det betyr at man i og for seg kan ha en god nok hørsel til å høre lyder, ulike styrker og så videre, men at hjernen av ulike årsaker ikke klarer å behandle den informasjonen som øret sender opp til den. Fonologisk prosessering er nettopp hvordan hjernen oppfatter språklyder, og hjernen har en viktig rolle når det gjelder hva vi skal bruke den lyden vi hører til. Skal man huske en lang setning og ellers bli god i språk, bør man ikke ha noen oppmerksomhetssvikt.

Merkes ikke på hørselstester

Annonse:

En enkel hørselstest er ofte ikke godt nok for å avdekke hva som kan være årsak til nedsatt auditiv persepsjon. En vanlig hørselstest tester bare at du hører bedre enn 20 desibel (dB) på alle frekvenser, forklarer Vold. Hvis man hører både svake og sterke lyder, har man per definisjon en ”utmerket” hørsel. Det skal ganske mye til før man får rekvirert en mer nøyaktig hørselstest, for dette må man ofte gjøre på sykehus, og den terskelen er veldig høy. Både ved senter for Bedre Læring og ved et Tomatis-senter (se nedenfor) kan man ta en test hvor man nettopp ser på hver enkelt frekvens og måler om det er en lydsensitivitet (hyper eller hypo) ved ulike frekvenser og ser på hvordan man oppfatter språklyder. 

Man kan også høre for godt! Det blir vanligvis ikke testet. Hvis man for eksempel hører veldig godt på de lave frekvensene (bass), blir man mye mer forstyrret av støy enn de som ikke har en slik sensitivitet. Slike barn holder seg ofte utenfor situasjoner med mye støy eller holder seg for ørene, er skeptiske til å delta i lekegrupper, kan ha en tendens til å velge alene-lek eller ”går inn i seg selv” slik at det kan oppfattes som de lett mister konsentrasjonen. Lyder i klasserommet blir så invaderende at de blir trøtte, slitne og mister oppmerksomhet (hypersensitivitet). – Dette er en faktor som lett kan misforstås fordi vi ser barnets atferd, og prøver å korrigere denne atferden istedenfor å løse problemet, forteller Vold.


Testing og behandling?

Oversikt over flere Tomatis-sentre: www.tomatis.no/
Senter for bedre læring: Grefsenveien, Oslo: www.ppf.no
Oslo Lyttesenter: Fernanda Nissensgt. 3, tlf. Telefon 22 71 12 10, www.oslolyttesenter.no.
Trondheim Lytte- og Læresenter AS: Konsul Lorcks gt. 16 – Tlf. 738 08 330,  www.tomatis.no/tlls/index.htm

Øredominans og språkoppfatning

Språkoppfatningens betydning for innlæring er stor. Mange barn er følsomme overfor uvedkommende lyder og klarer ikke skille ut det som er viktig. – Det som er aller vanskeligst, forteller Vold, er å høre forskjell på de raske konsonantene, altså ”p”, ”t” og ”k”-lyder. Det er kun en liten forskjell på dem, og det gjør at de høres like ut. De blir for uklare og kan lett forveksles. Det samme gjelder for ”b” og ”d”. Hvis man ikke oppfatter en lyd, hvordan kan man da skrive den ned? – Det er nesten utrolig at det går så greit som det vanligvis gjør, mener Vold.

Ett øre skal være dominerende: For å få sendt språksignaler raskest mulig til venstre hjernehalvdel bør dette være det høyre. Hvis man derimot har venstre øre som det dominerende, tar signaloverføringa tid, og informasjonen blir forsinket. Hvis barn ikke har en utviklet øredominans, vil de veksle: noen ganger kommer lyden fra venstre, andre ganger fra høyre. Tidsforskyvning gjør at lydbildet blir forvrengt og barnet ender opp med å bytte om på stavelser, bokstaver og ord. 

Årsaker

Det er ikke alltid man kan vite årsakene til at det blir slik, men vi vet noen: For eksempel er hyppige ørebetennelser i tidlig alder en faktor man skal være veldig oppmerksom på. Dansken Kjeld Johansen, MSc. (psykologi), PhD (pedagogikk), har vist at mange barn med dysleksi eller lærevansker har hatt tilbakevendende øreinfeksjoner som små.9 Det er også vist at en aktiv Moro-refleks (se egen boks) ofte kan føre til hypersensitivitet på de laveste frekvensene – ingen vet hvorfor, men erfaring viser dette. Åtte av 10 personer med aktiv Moro-refleks har sensitivitet på de laveste frekvensene.


Hva er auditiv persepsjon?

Auditiv persepsjon handler om både hvordan vi hører og hvordan vi oppfatter lyd, og består av mange trinn:
– Å høre: Motta ”rådata”
– Velge: Ubevisst (man ”hører” ikke veggurets tikking)
– Deltakelse: Bevisst oppmerksomhet
– Avkoding: Hvordan de ulike hjerneområder samarbeider
– Forstå: Å gi mening (på bakgrunn av erfaring)
– Evaluere: Analysere og bedømme
– Lagre: Hukommelse

Mulige årsaker til nedsatt auditiv persepsjon:
– Hyppige infeksjoner i øre-nese-hals de første leveår.
– Hvis Moro-refleksen ikke er inhibert, kan det hindre Stapedius-refleksens utvikling. Stapedius-refleksen, den akustiske refleksen, er en muskelsammentrekning i det midtre øret som reaksjon på en høyintens lydstimulans.
– En samling av primitive reflekser kan hindre evne til konsentrasjon og arbeidsminne.

Mulige problemer:
– Man kan utvikle overfølsomhet/ hypersensitivitet overfor lyd i noen frekvensområder
– Manglende utviklet Stapedius-refleks kan gi økt følsomhet på høye lyder og lettere utløsing av Moro-refleksen.
– Vansker med å skille mellom språklyder (d/t/k/p…)
– Vansker med sekvensiell rekkefølge (lo – ko – mo –tiv)
– Konsentrasjonsvansker, problemer med arbeidsminne

Kilde: Liv Berit Vold, Senter for bedre læring

Hva kan vi gjøre?

Det finnes minst to metoder for å justere problemer med auditive persepsjonsproblemer: Lydterapien til Alfred A. Tomatis13 (1920-2001) og Kjeld Johansens lydterapi14 (Sensograph). – Begge disse metodene behandler både hypo- og hypersensitivitet og derigjennom hjernens mulighet til fonologisk prosessering, forklarer Vold. Behandlingen ved Senter for bedre læring består i å utvikle CD’er med musikk som er individuelt tilpasset den enkeltes hørselskurve og problematikk. Denne CD’en hører man på cirka 10-15 minutter hver dag, og så testes man igjen etter cirka 8 uker.

Programmet Fast for Word15 er et annet hjelpemiddel. Noen av egenskapene i dette er nettopp at det tar de enkelte lydene og digitalt “trekker” dem litt ut. Det blir nesten umulig å høre hva de enkelte lydene er, men den som sitter med programmet, trenes til å høre de ulike lydene når de er litt diffuse, deretter trekker man det sammen til de virkelige lydene.

Les også:

Hvorfor så vanskelig?

Hvorfor læring ikke bare sitter i hodet

Hvor skal vi lete? Det vestibulære systemet

Hva er lærevansker?

Synet – den siste sansen som utvikles

Reflekser som kan hindre

God læring krever riktig næring

Pedagogikk ved lærevansker: Systematisk begrepsundervisning

You may also like
Bikarbonat
Gjør det lettere å lære norsk rettskriving
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?
Når virkeligheten overgår våre villeste fantasier

Legg igjen et svar

Bitnami