Autismebølgen ”ingen” forstår

Ukeavisen DAG OG TID hadde to artikler om autisme i desember 2023.¹,² Overskriften Autismebølja som ingen forstår, indikerer hva reportasjen ikke kommer til å berøre. Vi er mange som forstår og ser en større del av bildet, som det offentlige helsevesenet ikke forstår, vegrer seg for å forstå, og som ikke har svar.

Tekst Margit Vea

Dette er en lett bearbeidet versjon av et innlegg som sto på Margit Veas blogg 11. desember 2023.³ En kortversjon sto på Hemali.no 16. desember.⁴

«Autismebølgen» er høy, bred og kraftig. Den velter innover landet, over helsevesen og skolene. Eksperter, lærerne og spesialpedagoger oversvømmes. Slitne foreldre, slitne ekteskap med knuste drømmer og stor sorg oversvømmes av utfordringer. 

På 1970-tallet, da jeg var barn, var 2–4 av 10 000 barn autister. Få barn vandret hvileløst rundt i gangene, hang i gardinene, skrek og måtte ha to lærere eller voksne rundt seg for å hindre at de skadet seg selv eller andre, stakk til skogs eller over veien. Dagens skole har behov for ekstra ressurser for å kunne håndtere den store autismebølgen. 

Til tross for en firedobling på ti år går ikke alarmen blant forskere med mange års utdanning og erfaring, de som er blitt eksperter på å sette merkelapper på barna. De innser ikke at økningen er reell, men støtter seg til bortforklaringen om oppmerksomhet og diagnostikk. Bortforklaringen har vært brukt i alle de 20 årene jeg har vært opptatt av autisme. DAG OG TID røper at noen i det offentlige ute i felten er overbevist om at økningen er reell, men fremdeles uforklarlig. Et eksempel er overlege Anne Lise Høyland med to spesialiteter ved St. Olavs hospital, psykologspesialist Stine Ericson og hennes kollega Marianne Winge Hesla ved Oslo universitetssykehus (OUS) og overlege Petra Aden, leder for Seksjon for nevrohabilitering av barn ved OUS. 

Det er i skrivende stund 18 måneders ventetid på utredning ved sesjon for nevrohabilitering ved OUS. Flere vurderer å slutte på grunn av arbeidspress. Forbedring av metoder for tidlig diagnostikk og nye pedagogiske opplegg ser ikke ut til å hjelpe. Foreldre som venter på utgreing av barnet sitt, har ikke mulighet for å slutte. 

Vi ignorerer 90 prosent av genene i kroppen

Ifølge artikkelen i DAG OG TID er autismeforskerne samstemte i at genetikk er hovedforklaringen. Genetikken gjør oss disponert, men våre gener har ikke endret seg så dramatisk. Hvis vi har en firedobling, utfordrer det forklaringen på at autisme i hovedsak er genetisk. De fleste autister jeg kjenner historien til, forandret oppførsel og psyke ved ett- og toårsalder. Vitnesbyrd foreldre som deler i filmen Vaxxed II, folkets sannhet,⁵ vitner også om at barn utvikler autisme først etter fødselen. 

Størsteparten av genene i kroppen befinner seg i tarmen, i mikrobiomet. Kun 10 prosent av genene er våre egne. Det betyr at vi ser bort fra 90 prosent av genene,⁶ og det er dem vi kan forandre. Genetikken i tarmen har endret seg dramatisk de siste tiårene. 

Mage- og tarmproblemer (gastrointestinal dysfunksjon), særlig magesmerter, forstoppelse og diaré, er de mest rapporterte fysiologiske symptomene på autismespekterforstyrrelse (ASD), rapportert hos 46–84 prosent av de med diagnosen. Studier av mikrobiomet hos barn med ASD viser at mange har dysbiose i tarmen.⁷ De finner overflod av blant annet bakteriene Clostridia og Desulfovibrio. Den nøyaktige mikrobielle sammensetningen assosiert med ASD er enda ikke kartlagt. Dersom man restituerer og reparerer mikrobiomet, tarmfloraen, blir svært mange med diagnosen autisme bedre.

Miljøkrise i barnas indre økosystem

En skadet tarmflora, mikrobiomet, som er et viktig symptom, er ikke nevnt med ett ord i DAG OG TID. Vi er vitne til en miljøkrise i barnas indre økosystem, barnas indre jord. Det som skjer i tarmen, forblir ikke i tarmen. Tarm-hjerne-aksen, vagusnerven, gjør kommunikasjon mellom tarmen og hjernen mulig. Tarmen blir av mange forskere omtalt som kroppens andre hjerne. Ifølge professor emeritus Tore Midtvedt (f. 1934) er det ingen tvil om at tarmfloraen påvirker utvikling av autisme.⁸ 

Hva påvirker vårt innvendige «jordsmonn»? I korte trekk kan vi konsentrere oss om disse faktorene:

• Fødsel: blir vi født vaginalt eller med keisersnitt? 
• Brystmelk eller morsmelkerstatning? Sistnevnte gir dårlig næring til mikrobiomet og gir barnet en dårlig start. 
• Medikamenter som antibiotika og avføringsmiddelet Movicol har ingredienser som polyetylenglykol, som skader mikrobiomet.
• Ultraprosessert mat, mat med tilsetningsstoffer 
• Miljøgifter fra omgivelsene, tungmetaller fra fisk, luft og vann, parasitter
• Sprøytemidler (ble patentert som antibiotika)
• Stråling (skjermtid)
• Vaksiner (70–80 % av immunforsvaret sitter i tarmveggen) 
• Prevensjonsmidler som p-piller og andre syntetiske hormoner 

Vi har nå flere generasjoner som er vokst opp med ultraprosessert, død mat. Flere generasjoner som med årene er blitt injisert med flere vaksinedoser, og vi har fått flere generasjoner mødre som har gått på p-piller. 

Nye faktorer bør belyses 

Når økningen er størst blant gutter under 5 år, bør man undersøke om nye faktorer kan ha påvirket utviklingen de siste 5 årene.

Skjermbruk: I artiklene i DAG OG TID nevnes at det ikke er forsket på skjermtid og stråling. Dette er imidlertid feil. Noe forskning er omtalt i kildesamlingen til Folkets Strålevern.⁹

Forskning på mus tilsier at det bør forskes mer på hvilken effekt eksponering av stråling har på spedbarn og barns nevrologiske utvikling. Stråling påvirker vårt innvendige økosystem på flere måter. Blant annet har alle parasitter i tarmen som øker i antall når de utsettes for stråling, føler seg truet og formerer seg for å overleve. Dette får negative konsekvenser for miljøet i tarmen og helsa. Dette forklarer den russiskfødte legen Natasha Cambell-McBride (f. 1961),¹⁰ en forsker jeg har fulgt i mange år. Hun er utdannet lege i Russland (1984) og er videreutdannet i nevrologi ved siden av å drive regenerativt landbruk i UK siden 2012. Hennes sønn var autist, men ved hjelp av endret kosthold er han frisk i dag.

Jeg husker at jeg i en 50-årsdag for 10 år siden reagerte på at barnebarnet fikk ”leke” med nettbrettet en stor del av festen. Har ikke dette vært en realitet i mer enn 5 år? 

Tidligere ble mødrene klandret for ikke å ha gitt barnet nok nærhet og kroppskontakt. Spillefilmen om autist, forfatter og psykolog Temple Grandin (f. 1947) viser hvordan mor ble anklaget av en lege om dette. Skylden om økt skjermtid kan i denne sammenhengen også oppleves å legges på foreldrene.  

Vaksiner: Sitat av tekst i artikkelen som ikke var verdt mer enn å settes i en parentes: «Ein biverknad av dette var dei seigliva påstandana om at autisme kom som følgje av vaksinar. Den hypotesen er forkasta av forskning, men lever på internett». Dette er nok en bekreftelse på hvor seigliva myten er om at denne hypotesen er forkastet.

For det første er dette ingen påstand. Dette er en høyst reell hypotese som har sin berettigelse, også blant mange eksperter, ikke kun på internett. For det andre er det utført mye forskning som tyder på at hypotesen ikke kan forkastes.¹¹

Det finnes mye forskning som viser at vaksiner gir bivirkninger, blant annet av Christine Stabell Benn og Peter Aaby.¹² At det særlig er økning av autisme blant de yngste, bør få forskerne til å lete etter hva de har gjort annerledes de siste årene. De har blant annet puttet enda flere virus i det vi tidligere kalte trippelvaksinen. Kan det bli for mye for en liten kropp? 

Tre vaksinedoser for hepatitt B ble lagt til barnevaksinasjonsprogrammet i 2017,¹³ det vil si ytterligere en vaksinedose på 3 måneders-, 5 måneders- og 12-månedskontrollen, en vaksine som tidligere kun er gitt til risikogrupper. I 2006 kom pneumokokkvaksinen Prevnar 7, som ble byttet ut med Prevnar 13 i 2011.¹⁴ I 2014 ble rotavirusvaksinen lagt til programmet og gitt ved 6-ukerskontrollen. Siden 2006 har små barn fått 6 nye doser i sitt første leveår.¹⁵ Kan dette være en faktor? Barna i USA får flest vaksiner i hele verden, og der utvikler ett av 36 barn autisme. Andelen barn som får diagnosen, øker sterkest i høyinntektsland.

De som blir mødre i dag, har sikkert også fått i seg HPV-vaksinen som kom i 2009. Alle disse vaksinedosene inneholder aluminium. Er gravide mødre blitt tilbudt flere vaksiner under svangerskapet, influensavaksiner og koronavaksiner? Metaller som aluminium fra mor, går over i fosteret. Om mors mikrobiom forstyrres av vaksinene, vil også det påvirke fosteret som arver dette mikrobiomet. 

Etter erfaringene med skadelige bivirkninger av koronavaksinene, som blant annet viser tap av viktige bifidobakterier i tarmen,¹⁶ har flere leger og forskere begynt å undersøke nærmere vaksiner generelt. Tap av bifidobakterier får følger for kroppens evne til å utnytte tryptofan for å produsere T-celler (immunceller), for å danne signalstoffet serotonin (også kalt lykkehormonet), som kroppen trenger for å produsere «søvnhormonet» melatonin. Mange autister og barn med AD/HD mangler melatonin i kroppen og får syntetisk tilskudd.

Flere forskere sier rett ut at de har sovet i timen. What have we done, er et spørsmål mikrobiolog Jonathan Jay Couey¹⁷ har stilt seg mange ganger under livesendingene han har på Twitchtv. Couey har et nært forhold til Norge etter å ha jobbet 4 år med det nobelprisvinnende Moser-paret på NTNU.¹⁸

Det finnes en rekke bøker om temaet vaksiner og sykdommer, som autisme, som henviser til forskning. Den nyeste heter Turtles all the way down og henviser til over 1000 kilder som kan lastes ned med QR-kode.¹⁹ Boka Vax-unvax utgitt av Childrens Health Defence²⁰ er skrevet av blant annet presidentkandidat Robert F. Kennedy jr. (f. 1954) og forsker Brian Hooker. Den presenterer statistikker som sammenlikner generell helse hos vaksinerte og uvaksinerte. De uvaksinerte kommer best ut – blant dem finnes ingen med diagnosen autisme. Hvorfor er ikke norske forskere nysgjerrige på forskningen som presenteres i denne boka? Hvorfor er ikke studiene et tema i offentlige medier? Det handler jo om en autismebølge som kommer veltende over oss. Bør vi ikke snu alle steiner? 

– Åh for en perfekt og velskapt baby, sier vi når barnet er født, men det første vi gjør, er å fikse på barnet. Skaperverket har i utgangspunktet gjort en dårlig jobb:

• Barnet blir vaksinert i tur og orden og følger barnevaksinasjonsprogrammet. 
• Barnet utvikler ørebetennelser og andre infeksjoner. 
• Barnet får antibiotika og smertestillende medikamenter. 
• Barnet utvikler enda flere infeksjoner. 
• Barnet får sterkere og sterkere antibiotika og mer smertestillende medikament. 
• Barnet utvikler allergier og eksem. 
• Barnet får enda flere vaksiner. 
• Barnet utvikler astma, eksem og AD/HD/autisme. 
• Legen skriver ut steroider og Ritalin. 
• Mor takker legen for å hjelpe barnet. 
• Barn er blitt skadet, og få har til nå fått erstatning. All tvil kommer vaksinen til gode, og «de lærde» er dyktige til å så tvil. 

Kosthold har betydning

For rundt 8–10 år siden fortalte en sykepleier at jeg var blitt nevnt på et seminar om AD/HD og autisme i Haugesund for distriktets helsepersonell, og at de ikke måtte høre på Margit Vea. Ifølge foredragsholderen (arrangøren) hadde kosthold ingen betydning for AD/HD og autisme. 

Ifølge DAG OG TID hjelper det ikke å undersøke hypotesen til dr.med. Karl-Ludvig Reichelt (1933–2016), som fikk kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid. Erfaringen er at flere er blitt kvitt eller fått redusert symptomer ved å unngå proteiner fra kumelk (kasein) eller korn (gluten). Har noen videreført hans arbeid? Er det interessant? Nei, det offentlige forskningsmiljøet er ikke interessert. De legene som bruker diett og hjelper mange barn med autisme, motarbeides, og flere har opplevd å miste lisensen. 

Som allerede nevnt, er det viktig å studere årsaker til dysbiose i tarmen. Det er kjent at flere tilsetningsstoffer i mat forstyrrer tarmfloraen. Flere næringsdrikker som tilbys blant annet barn med mage- og tarmproblemer, inneholder maltodekstrin, som kan utløse betennelser i tarmveggen.²¹ Dessuten belaster også konserveringsmidler, søtstoffer og emulgatorer tarmen. Når mikrobene ikke vil ha brød som ligger framme, er det heller ikke mat for mikrobene i tarmen. Norske barn spiser lite grønnsaker og frukt, som gjør at flere mikroorganismer i tarmen sultefôres og utarmes. 

Mat er medisin, mat hjelper, diett hjelper. Jeg har vært opptatt av temaet autisme og AD/HD i 20 år, gitt kostholdsveiledning til foreldre med autistiske barn som har tatt kontakt, og fulgt dem opp over tid. Mange barn har opplevd fantastiske resultater, men få våger å stå fram offentlig da de er redd for å få problemer med den pedagogiske-psykologiske tjenesten (PPT) i kommunen. I noen tilfeller har PPT erkjent at kostholdet har hatt innvirkning på det autistiske barnet, og noen barnehager har vært overbevist om at kostholdet bidro til framgang. Mange kjenner til historien om Tim som var autist, men ble frisk. Mor Gro Raugland (f. 1975) har skrevet bok om sønnen.^22,23 Et kosthold som restaurerer og beriker tarmfloraen bør i større grad brukes i behandling av autister. 

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)

Denne undersøkelsen nevnes i saken. Studerer man spørreskjemaet, ser man at flere spørsmål mangler. Spørsmål under svangerskapet handler om prevensjon, plager under graviditet, sykdom som allergier med mer. Kan vi se en sammenheng? Er det økt forekomst av autisme hos barn blant mødre som for eksempel har autoimmun sykdom eller mage- og tarmproblemer?

Skjemaet har mange spørsmål om vitaminer og mineraler. Det spør om tenner, tannbehandling, bedøvelse, tatovering og vekt og stiller også spørsmål om mobilbruk, data, muggsopp, barnesykdommer, drikkevann, røyking, narkotiske stoffer og alkohol. Det er spørsmål om medisinbruk, men ikke ett eneste om vaksiner, verken om mor har tatt korona- eller influensavaksine. 

Barn av innvandrerforeldre

Ekspertene er dyktige til å være oppmerksomme og gjenkjenne tegn på autisme blant foreldre med innvandrerbakgrunn. De er overrepresentert. Dette er DAG OG TID litt inne på, det vil si at autismebølgen kan tyde på at noe i livsmiljøet vårt har endret seg de siste 10–20 årene. Er innvandrerforeldre mer løsslupne med data og mobil? Eller kan det være at tarmfloraen deres ikke er tilpasset vårt vestlige kosthold med høyt inntak av ultraprosessert kumelk og kornvarer? 

Professor emeritus Tore Midtvedt,²⁴ som har forsket på tarmflora i 60 år ved Karolinska instituttet i Sverige, har forklart at innvandrerbarn som har en annen tarmflora enn norske barn, kan være mer utsatt for bivirkninger fra vaksiner. Midtvedt kjenner godt til forholdene i Japan, der de har praktisert et annet barnevaksineringsprogram enn i Norge. Midtvedt var sakkyndig for en pasient med multippel sklerose og som i Høyesterett fikk tilkjent erstatning for å ha utviklet sykdommen etter MMR-vaksinen. Hans vitnemål var trolig avgjørende for utfallet av dommen.²⁵ 

Flere autistiske barn vil neppe klare seg selv og krever store ressurser i hjemmet. Foreldrene vil ikke ha kapasitet til å få så mange barn, og barna selv vil sannsynligvis ikke få barn selv. 

Kun et lite utvalg av eksperter innen autisme ble kontaktet av DAG OG TID i denne saken. Ingen av de jeg kjenner, og som har jobbet med autister i flere tiår, ble intervjuet. Ei heller ble foreldre intervjuet. Hva ser og opplever foreldrene? Forstår de?

Etter å ha lest om autisme i DAG OG TID, forstår man hvorfor den offentlige ”vitenskapen” er i villrede. Det kommer den nok til å være en stund til. Imens blir nok disse barna skjøvet lengre under teppet. Autisme er ikke «sexy» og trolig årsaken til at verken statsråd Ingvild Kjerkol (f. 1975) eller statssekretæren ikke stilte til intervju med avisen.

Om forfatteren

Margit Vea (f. 1966) er forfatter, lektor og samfunnsdebattant. Hun har tidligere publisert to artikler i Helsemagasinet^26,27 og sitter i Helsemagasinets fagråd. E-post margit@margitvea.no.