Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Avhengighet – et relativt begrep

Avhengighet – et relativt begrep

Pattedyr kan ikke leve uten oksygen (luft), vann, mat og sollys. Uten hud-kontakt, vern mot naturkreftene og sosiale kontakter er heller ikke livet mye verd. Diskusjonen om avhengighet dreier seg om inntak av stoffer eller drikke vi ikke har behov for, men som gir en ”belønning” som opprettholder bruken. Avhengighet kan være fysisk og psykisk mer eller mindre skadelig for brukeren, de nærmeste og samfunnet.1

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Med ”klassisk” avhengighet tenker vi på rusmidler som alkohol, tobakk (nikotin), narkotika som heroin og metadon, samt hallusinogener som LSD. I vårt samfunn regnes slike stoffer som så skadelige for brukerne og dermed for hele samfunnet, at de fleste er forbudt å selge og bruke, og lovbrudd gis ofte strenge straffer.

Noen avhengighetsskapende stoffer er tillatt i medisinsk bruk, men er ikke i fritt salg, og graden av straff for bruk av ulovlige stoffer står ikke alltid i forhold til skadene de kan føre til. Det er heller ikke slik at alle stoffer som står på narkotikalistene i ulike land, nødvendigvis er skadelige, og de blir derfor heller ikke lovregulert likt. Slike forskjeller skyldes dels kulturelle ulikheter, tradisjonell bruk, ulike oppfatninger av hvor skadelige slike stoffer er og til dels uvitenhet og fordommer. Studier av foreliggende litteratur er å anbefale, for eksempel et omfattende bokverk om de psykofarmakologiske virkningene av urter.2


Noen definisjoner:

Nytelsesmidler er stoffer som virker stimulerende på smaks- og luktesansen og gir brukeren nytelse.13 I denne kategorien inkluderes gjerne kaffe, te, alkohol (øl, vin, brennevin), tobakk (sigaretter, sigarer, pipe-/rulletobakk), men også narkotika og andre rusmidler. I dagligtale inkluderer man også gjerne brus, søtsaker og sjokolade.

Annonse:

Rusmidler inneholder stoffer som påvirker nervesystemet og sanseapparatet,14 det vil si at de virker psykoaktivt eller berusende. Mange slike stoffer er avhengighetsskapende, men ikke alle. De kan inndeles i tre hovedtyper avhengig av virkningene på brukeren: ”Dempende”, ”stimulanter” og ”hallusinogener”.

1) Dempende rusmidler inkluderer opiater (morfin, heroin), alkohol og andre løsemidler, cannabisprodukter (marihuana, hasj), benzodiazepiner (Valium, Rohypnol).

2) Stimulanter inkluderer kokablader og kokain, amfetamin og beslektede stoffer (metamfetamin, MDMA eller ecstasy), nikotinholdige produkter som tobakk, kaffe og te, khat og antidepressiva (”lykkepiller”).

3) Hallusinogener inndeles i kategoriene psykedeliske (planter som spiss fleinsopp og peyotekaktus; syntetisk: LSD), dissasosiativa (ketamin, PCP15 eller ”englestøv”) og derilanter (piggeple). Psykoaktive eller psykotropiske stoffer virker i hovedsak på sentralnervesystemet (hjernen) ved å endre sansing (persepsjon), humør, bevissthet og/eller atferd. Såkalte enteogener har tradisjonelt vært brukt til spirituelle formål, slik som peyotekaktus, som inneholder meskalin, te av ayahuasca (inneholder DMT:16 dimetyltryptamin), og sopparter med psilocybin.17 Hallusinogener er generelt verken avhengighetsdannende eller giftige. De er derfor ikke egnet til misbruk og gir ingen eller bare ubetydelige abstinenssymptomer.

Evolusjonær bakgrunn for rus

Menneskehjernen er evolusjonært blitt i stand til å danne en rekke molekyler eller signalstoffer som fester seg til reseptorer i hjernen og utløser følelser som ro, velvære, lykke, seksuell opphisselse, årvåkenhet, frykt, tilknytning til andre mennesker, osv. Slike følelser har bidratt til å videreføre vår art ved å øke overlevelsen, slik at vi har fått flere avkom. En som for eksempel ikke føler frykt i møte med en sulten løve og derfor ikke vil løpe som en gal for å komme unna, har naturlig nok mindre mulighet for å overleve og videreføre slekta enn en som er årvåken og føler nok frykt til raskt å ville flykte.

Molekyler som utløser følelser og som dannes i menneskehjernen, finnes også i andre dyrs hjerner, og det finnes hundrevis av molekyler i planter med tilsvarende virkning.3 Noen av disse virker langt sterkere, andre svakere, enn dem vi lager selv, og i konsentrert form kan de tilføres i langt større mengder enn det er mulig å få til ved egenproduksjon. En rekke dyr nyttiggjør seg naturlige rusmidler på forskjellig vis:4:33

”Tykkhornsau [Ovis canadensis] tygger tennene ned til gummene for å gnage i seg psykoaktivt lav som gror på steiner. Kyr kommer igjen for å spise mjelt [Astralagus] inntil det tar livet av dem. Fugler blir høye på cannabisfrø, og jaguarer spiser barken av yajevintreet for å få hallusinasjoner. Elefanter lager vin fra palmesaft. Fugler stapper i seg gjærede bær inntil de blir fulle og så forvirret at de dør når de flyr i påvirket tilstand. Ender leter etter narkotiske planter. Aper og hunder elsker opiumsrøyk. Sjimpanser overvinner frykten for ild for å røyke sigaretter, og tobakk er vanedannende for en rekke dyr, inkludert papegøyer, bavianer og hamstere. Reinsdyr går forbi mat for å lete etter hallusinogene sopp hvis de lukter at samiske sjamaner bruker dem.”

Disse eksemplene viser at bruk av rusmidler er vanlig eller naturlig. Siden de finnes over alt og brukes av så mange ulike arter, tyder mye på at de har en hensikt og nytteverdi i den formen de finnes i naturen. Det kan også være at de har bivirkninger som imiterer et endogent (indre) belønningssystem som er hensiktsmessig på generelt grunnlag, og som kan aktiveres av slike stoffer som en utilsiktet bieffekt. Det finnes følgelig argumenter for at mennesker og dyr evolusjonært kan være tilpasset naturlig forekommende nytelses- og rusmidler, men ikke i industrielt oppkonsentrert form eller syntetiske varianter med langt sterkere virkning. Et bedre alternativ er generelt å bruke planter slik de finnes i naturen. Koffeintabletter selges i doser på 200 mg, noe som tilsvarer koffeinmengden i 20 gram kaffebønner. Aspirin utvinnes fra barken til piletreet, men konsentrasjonen er såpass lav at man må drikke 3-20 kopper te av piletrebark for å få i seg like mye som finnes i en liten tablett.1:2-3

En rekke naturfolk bruker planter med en rekke farmakologiske virkninger, inkludert psykoaktive stoffer (peyote-kaktus, fleinsopp) for å øke sin bevissthet og hensette seg i transe. Ifølge oppdagelsesreisende og utforsker av psykiske opplevelser ved bruk av planter i ulike kulturer, Terence McKenna5 (1946-2000), har mange ulike stoffer hatt stor betydning både for vår kulturelle utvikling og menneskets hjerne:6:xviii

”Planter med farmakologiske virkninger har trolig spilt en viktig rolle i menneskets utviklingshistorie. Våre fjerne forfedre oppdaget at ”visse planter… undertrykker appetitten, reduserer smerte, gir oss tilgang på raske utbrudd av energi, gjør oss immune mot patogener og finstemmer kognitive aktiviteter. Disse oppdagelsene satte oss på den lange reisen til selvrefleksjon.”

Psykoaktive stoffer i sopp kan ha bidratt til en utvidelse av menneskets bevissthet, og McKenna argumenterer for at sanking av slike sopparter i Midtøsten førte til at de ble utryddet før jordbruksrevolusjonen startet i dette området for omkring 10 000 år siden. Bortfallet av rusmuligheter fra sopp ble kompensert med dyrkede planter som korn, soya, melkeproduksjon og dyrking av opium, som alle inneholder avhengighetsskapende stoffer som påvirker vår bevissthet.

Såkalte designerdroger har langt sterkere virkninger enn farmakologiske planter og har per definisjon ingen evolusjonær berettigelse, like lite som enkelte naturlige stoffer i konsentrert form kan legitimeres brukt annet enn i medisinsk øyemed. Et eksempel er morfin utvunnet av opiumsplanten, og som virker så sterkt smertedempende at det er uunnværlig innen kirurgi.

Signalstoffer i hjernen og utenfra

På motstående side vises noen eksempler på strukturelle likheter i molekyler vi danner i hjernen (oransje farge) og stoffer som enten lages syntetisk (lyseblå) og/eller (gul farge) finnes i planter (brun, lilla). Slike eksogene (inntatt utenfra) stoffer har stor strukturlikhet med endogene (de som lages i kroppen) stoffer og fester seg derfor på de samme reseptorene (mottakerne) i hjernen. Derfor utløser de tilsvarende følelser og reaksjoner som egenproduserte molekyler.

Figur 1 viser for eksempel at serotonin, som virker beroligende, har tilsvarende struktur som psilocybin, som finnes i sopp, og DMT (dimetyltryptamin), som først ble framstilt syntetisk, men også finnes i planter. Signalstoffet dopamin gir blant annet en følelse av mestring, handlekraft og seksuell tenning og har samme grunnstruktur som amfetamin og metamfetamin (speed), meskalin (peyote-kaktus) og DOM/STP (dimetoksimetylamfetamin).

Dopamin dannes fra aminosyra tyrosin, som omdannes til l-dopa og videre til dopamin, som igjen videreomdannes til noradrenalin og adrenalin. Sistnevnte dannes i store mengder ved akutt stress, en opplevelse man kjenner igjen om man har kollidert med en bil eller plutselig møtte en giftig slange. Slike situasjoner utløser kraftig hjertebank, pupillene utvides, musklene bryter ned glykogen til glukose, og man får lyst til å tømme tarmene og blæra og løpe unna så raskt man kan.

Vanlige matvarer som korn og melk inneholder også peptidkjeder som minner om opioider. To australske forskere har lansert en hypotese som kan forklare overgangen fra jegere og sankere til bønder som dyrket korn og melket kyr: Forskere har identifisert opioider (basert på peptidkjeder) i protein fra hvete, rug, bygg, mais, soya og i kumelk. I den grad slike proteiner ikke ble brutt ned i tarmen til aminosyrer eller korte peptider på grunn av for lav enzymaktivitet hos enkelte personer, kunne de gi disse personene en ”belønning” som gjorde at de fikk lyst til å spise mer av slike matvarer.7


Norsk narkotikalovgivning

To lovverk gir hjemmel for straff i forbindelse med bruk/omsetning av narkotika: Straffeloven og Legemiddelloven, som inkluderer den norske Narkotikalisten.18

Ifølge Straffelovens §16219 skal ”den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, straffes for narkotikaforbrytelse med bøter eller med fengsel inntil 2 år.”

Politiet kan benytte forelegg ved 15 g cannabis, 50 tabletter av type benzodiazepiner og 1-2 brukerdoser for stoffer som heroin og amfetamin.

§162 annet ledd presiserer: ”Grov narkotikaforbrytelse straffes med fengsel inntil 10 år.” Skillet mellom narkotikaforbrytelse og grov narkotikaforbrytelse går ved 15 gram for heroin, 50 gram for amfetamin og kokain og 1 kg for cannabisprodukter.

Tredje ledd lyder slik: ”Gjelder overtredelsen et meget betydelig kvantum, er straffen fengsel fra 3 til 15 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 år idømmes.” Fjerde ledd omhandler uaktsom narkotikaforbrytelse, som kan straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

Legemiddellovens §31 presiserer at overtredelse av loven kan straffes med bøter eller med fengsel i inntil 3 måneder, eller begge deler, og at besittelse og bruk av narkotika kan straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler.

Avgrensning i Straffelovens §162 annet og tredje ledd presiserer følgende kvanta for maksimal strafferamme:

Heroin, ca. 750 gram
Amfetamin og kokain, ca. 3 kg
LSD og ecstasy, ca. 15 000 rusdoser
Cannabisprodukter, ca. 80 kg.
Tabletter med narkotisk virkestoff:
Temgesic 0,2 mg, ca. 60 000 tabletter

Narkotikalisten angir navn på stoff, droger, planter eller sopp og inneholder mer enn 250 navn, inkludert cannabis, cocablader, kokain, DMA, DMT, DOM, GBL,20 GHB,21 heroin, khat, meskalin, metamfetamin, morfin, sopper med innhold av psilocybin eller psilocin, spiss fleinsopp og valmuehalm.

Hvilke stoffer er mest skadelige?

Generelt er hele planter som inneholder stoffer som kan gi rus eller hallusinasjoner, langt mindre skadelige enn uttrekk av slike planter eller syntetiske preparater hvor de aktive virkestoffene er sterkt oppkonsentrert.

For å besvare hvor skadelig et stoff er, må man kjenne til hvorvidt og i hvilken grad det har konsekvenser for individer, små grupper (familie) eller samfunnet som helhet, og om man tenker på fysiske, psykiske og/eller sosiale skadevirkninger. En indikasjon på fysisk skade vises i nedenstående figur,2 som skiller mellom tre grupperer vanedannende stoffer.

Figur 2 viser sterk sammenheng (korrelasjon) mellom graden av avhengighet og fysisk skade. De mest skadelige stoffene er heroin, kokain, barbiturater og metadon. Deretter følger ketamin, amfetamin, buprenorfin, benzodiazepiner, alkohol og tobakk (naturlig). Den minst skadelige gruppa inkluderer 4-MTA, metylfenidat, LSD, anabole steroider, løsemidler, ecstasy, GHB (gamma-hydroksibutyrat), cannabis (naturlig) og alkylnitrater; minst skadelig er khat (naturlig).

Forskere har forsøkt å kvantifisere de relative skadene som ulike stoffer påfører brukeren (personlig skade) og samfunnet (sosial skade), og har rangert disse numerisk etter hvor stor personlig skade og sosiale konsekvenser de har og gir en totalskåre.8 Framstilt i figurform (se figur 5) befinner følgende stoffer seg på toppen i total skade: heroin, ”crack” kokain, krystallinsk metadon, alkohol og kokain. Nederst finner vi cannabis, ”magiske” sopper og Ritalin, med LSD ikke langt unna.

Figur9 5 viser at det (i UK) for mange stoffer ofte ikke er sammenheng mellom skadegrad og klassifisering av lovlighet: alkohol og tobakk regnes som svært skadelige, men er lett tilgjengelig, mens LSD og ecstasy er rangert i klasse A til tross for at de er vurdert som langt mindre skadelige.

I en artikkel fra 201010 rangeres stoffer etter skadegrad, basert på klassifisering (figur 3) av skade for brukere og andre, fordelt på fysisk, psykologisk og sosiale virkninger.

Disse forskerne foretok en multikriteriabeslutningsanalyse med maksimal skåre for skade på 100. De fant igjen at heroin, crack kokain and metamfetamin var mest skadelig for individer (delskåre henholdsvis 34, 37 og 32), mens alkohol, heroin og crack kokain var mest skadelig for andre (delskåre 46, 21 og 17). Totalt var alkohol mest skadelig (totalskåre 72) med heroin (55) og crack kokain (54) på andre og tredje plass, jf. figur 4.

Skadevirkningene for samfunnet er for de fleste stoffene relativt ubetydelige sammenliknet med alkohol, etterfulgt av heroin og crack kokain, med tobakk foran kokain og cannabis. Skadene for brukere er ifølge forskerne særlig stor for heroin, crack kokain, metamfetamin og alkohol, og deretter følger kokain, amfetamin, GHB, benzodiazepiner, det beroligende midlet ketamin,11 metadon og det amfetaminliknende stoffet mefedron12 på de neste plassene.

En sammenlikning av figurene bekrefter inntrykket av at noen stoffer er uforholdsmessig strengt regulert (LSD, ecstasy), mens andre reguleres alt for mildt når man tar i betraktning deres totale skadevirkninger (alkohol, tobakk). Dette svekker troverdigheten til lovgivende og dømmende myndigheter og virker stigmatiserende på dem som blir straffeforfulgt for bruk av stoffer som virker relativt harmløse (LSD, sopp).

Håndheving av lover som virker urettferdige og medfører streng straff for dem som bryter dem, har dessuten store samfunnsmessige kostnader fordi fengslene fylles opp av personer som ikke har forvoldt store skader verken på seg selv eller andre.

Andre muligheter for avhengighet

Erfaringene viser at det er mulig å bli avhengig av mange ulike stoffer eller handlinger. Noen sniffer løsemidler eller lim, mens andre er ”huket på” vanlige matvarer som sukker/søtsaker, sjokolade, korn og melk (opioider). Blant disse er trolig sukker mest avhengighetsskapende, og et svært høyt sukkerinntak er også svært helseskadelig.22

En del former for avhengighet har først og fremst sosiale konsekvenser og gir ikke fysisk skade hos den avhengige. Her er noen eksempler:23

Gambling (poker, tipping, enarmede banditter)

Kortspill, videospill

Nettsøking/-deltakelse

Sex/cybersex

Arbeid (arbeidsnarkomani)

Kjøpetrang/-mani

Samle-/pyntemani

Trenings”narkomani”

En felles mekanisme bak alle former for avhengighet er ifølge en del forskere at hjernen utskiller dopamin i forventningsfasen og deretter serotonin.24 Hvis avhengigheten går langt nok og blir manisk, kan den få store sosiale og økonomiske konsekvenser både for den avhengige og de medavhengige (familie, venner, kolleger). Kroppsmanipulering (piercing, tatovering) kan også bli en mani eller avhengighet som stort sett bare går ut over en selv, i likhet med avhengighet av sex.

Imidlertid er det gode grunner til å ta avhengighet på alvor og søke hjelp om man ikke kommer ut av den.

Kilder:

1.  Killen P. Addiction. The hidden epidemic. USA: Xlibris Corporation, 2010.

2.  Spinella M. The psychopharmacology of herbal medicine. Plant drugs that alter mind, brain, and behavior. London: The MIT Press, 2001.

3.  Spinelli M. The psychopharmacology of herbal medicine. Plant drugs that alter mind, brain, and behavior. Cambridge, MA: MIT Press, 2001.

4.  Keith L. The vegetarian myth. Food, justice, and sustainability. Oakland, CA: PM Press, 2009.

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Terence_McKenna

6.  McKenna T. Food of the gods. The search for the original tree of knowledge. New York: Bantam Books, 1992.

7.  Wadley G, Martin A. The origins of agriculture: a biological perspective and a new hypothesis. Australian Biologist 1993; 6: 96-105.

8.  Taylor M, Mackay K, Murphy J mfl. Quantifying the RR of harm to self and others from substance misuse: results from a survey of clinical experts across Scotland. British Medical Journal Open 2012; 2: e00074. doi: 10.1136/bmjopen-2011-0007774

9.  Nutt D, King LA, Saulsbury W mfl. Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse. The Lancet 2007; 369: 1047-53. http://www.sbu.se/upload/Publikationer/Content0/1/Mat_vid_fetma_218-2013.pdf

10.  Nutt DJ, King LA, Phillips LD. Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis. The Lancet 2010; 376: 1558-65. . http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(10)61462-6/abstract

11.  http://en.wikipedia.org/wiki/Ketamin

12.  http://en.wikipedia.org/wiki/Mephedrone

13.  Nytelsesmiddel (andre betydninger). http://no.wikipedia.org/wiki/Nytelsesmiddel_(andre_betydninger)

14.  Rusmiddel. http://no.wikipedia.org/wiki/Rusmiddel

15.  Fensyklidin; jf. http://no.wikipedia.org/wiki/PCP

16.  Dimetyltryptamin; se http://no.wikipedia.org/wiki/Dimetyltryptamin

17.  Psilocybin; jf. http://no.wikipedia.org/wiki/Psilocybin

18.  http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20130214-0199.html#map001

19.  Statsadvokat Svein Holden. Narkotikaforbrytelser og doping. Se lenke på http://no.wikipedia.org/wiki/Narkotikalovbrudd.

20.  Gamma-hydroksibyturolakton

21.  Gamma-hydroksibutyrat

22.  Poleszynski DV, Mysterud I,. Sukker – en snikende fiende. Revidert utgave. Oslo: Gyldendal Forlag AS, utk. 2013/2014.

23.  Thompson D. The fix. New York: HarperCollinsPublishers Inc., 2013.

24.  Ruden RA, Byalick M. The craving brain. Second edition. New York: HarperCollinsPublishers Inc., 2003.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar