Forside > Arkiv > 2016 > Bærekraftig matproduksjon!

Bærekraftig matproduksjon!

Matpolitikk

Denne spalta presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av Aksel Nærstad i More and Better Network.

Situasjonen i verden er alvorlig når det gjelder sult, feilernæring og miljøproblemer som truer matproduksjonen. Det er behov for saklig informasjon og faktabasert debatt om hvordan disse utfordringene og problemene bør møtes. Dessverre har mange artikler de siste månedene tonet ned problemene, gått til frontalangrep på økologisk landbruk og ukritisk hyllet industrilandbruket. Fakta forvrenges og forties for å fremme slike standpunkter.

Nesten 800 millioner mennesker sulter, omtrent 20 000 mennesker dør hver dag av sult og ernæringsmangler, og det blir sannsynligvis 2 milliarder flere mennesker på jorda fram til 2050. Det er derfor naturlig at mange tror det er eller i alle fall snart kommer til å bli for lite mat i verden. Imidlertid produseres i dag nok plantemateriale som egner seg til menneskemat til å fø nesten dobbelt så mange mennesker som det er på jorda. En stor del av maten som produseres, går tapt før den når forbrukerne eller kastes fordi den ikke blir spist. I utviklingsland går omtrent en tredjedel tapt etter innhøsting på grunn av dårlig lagerhold, mangel på bearbeidingsindustri og liten tilgang til markeder. I rike land går også omtrent en tredjedel av maten tapt fordi mat kastes i stort omfang, både fordi den kan være utgått på dato og fordi mange ikke tar vare på rester. I tillegg brukes store mengder mat til dyrefôr og biodrivstoff.

Omtrent 70 prosent av maten som konsumeres, er produsert av småskala matprodusenter. Mye av denne produksjonen er økologisk eller tilnærmet økologisk. Et variert småskalalandbruk, særlig når det kombinerer forskjellige vekster og dyr, er langt mer produktivt per arealenhet enn det industrielle landbruket med monokulturer. Småbøndene som produserer mesteparten av maten, disponerer bare omtrent 30 prosent av landbruksarealet, mens industrilandbruket som produserer omtrent 30 prosent av maten, disponerer 70 prosent.

Det er gode muligheter for store økninger i bærekraftig småskala matproduksjon. Studier av millioner av gårdsbruk viser at en ved å ta i bruk agroøkologiske og andre former for bærekraftig dyrking med lite eller uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, kan mer enn doble avlingene.

Omlegging til økologisk fra konvensjonelt landbruk i land som Norge fører gjerne til en avlingsnedgang på kort sikt på 20–30 prosent. Det er imidlertid nødvendig å se på matproduksjon i et langsiktig perspektiv – så lenge det eksisterer mennesker!

Grunnlaget for framtidig matproduksjon ødelegges i et skremmende tempo og omfang. 20–25 prosent av all matjord i verden har fått sterkt redusert fruktbarhet. Hvert år degraderes jord tilsvarende et område så stort som Østerrike. 70 prosent av det biologiske mangfoldet i landbruket er tapt, og vannressursene overforbrukes mange steder i verden. Produksjonen av kunstgjødsel, deler av matproduksjonen, bearbeiding og transport av mat bidrar også i stor grad til klimaendringene. Industrilandbruket står for det meste av de negative miljøbelastningene som deler av matproduksjonen står for.

Om artikkelforfatteren

Aksel Nærstad (f. 1952) arbeider med internasjonal politikk knyttet til landbruk, miljø, utvikling og handel. Han er utviklingspolitisk seniorråd-
giver i Utviklingsfondet (www.utviklingsfondet.no) – en miljø- og utvik-lingsorganisasjon som har som sin viktigste oppgave å støtte småskala fattige bønder i utviklingsland. Han har arbeidet i Utviklingsfondet i 20 år. Nærstad er også internasjonal koordinator av More and Better Network (www.moreandbetter.org) – et internasjonalt nettverk av cirka 140 organisasjoner i 45 land og internasjonalt som arbeider for mer og bedre støtte til landbruk og landsbygdutvikling
for å bekjempe sult og fattigdom. Han er også styremedlem i Handelskampanjen
(www.handelskampanjen.no), som han var leder for de første åtte årene etter at organisasjonen ble dannet i 2004. E-post: [email protected]

Legg igjen et svar

Bitnami