Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Bakterienes betydning i kroppen

Bakterienes betydning i kroppen

Om lag 90 prosent av de cellene vi bærer med oss, består av bakterier. En stor del av dem befinner seg i mage- og tarmkanalen, der de er av største viktighet.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Helt siden flercellete organismer ble til langt tilbake i fortiden, har evolusjonen av dem skjedd med tilstedeværelse av bakterier, såkalte prokaryoter. Etter mange årmillioner har et vidt spekter av mikroorganismer kolonisert nær sagt alle kroppsoverflatene hos sine dyreverter. Her fungerer de 1) i samspill med vertene til begges fordel, 2) som harmløse organismer eller 3) som sykdomsframkallende parasitter, som kun er til fordel for sistnevnte. Oftest befinner slike mikroorganismer seg i mage- og tarmkanalen. For tida pågår en omfattende forskningsaktivitet for bedre å forstå betydningen av disse mikroorganismene for menneskers helse.1

De om lag 90 prosent av cellene vi bærer med oss av bakterielt opphav er avledet av 40 000 varianter i 1 800 slekter. Disse bakteriecellene er mye mindre enn menneskeceller, men utgjør samlet 100 trillioner (1020) celler med en total vekt på 1–2 kg hos et voksent menneske. Dette tilsvarer vekta av en voksen hjerne (ca. 1,5 kg).1


Mikroorganismenes fordeler

Det begynner å bli stadig bedre dokumentert at mennesket er avhengig av og derfor har en rekke fordeler av mange typer mikroorganismer i kroppen, for eksempel i mage- og tarmkanalen. Tilsvarende pågår forskning for å avdekke i hvilken grad mikroorganismene er tjent med å ”bo” hos oss. Mikroorganismer i tarmen drar nytte av en jevn tilgang til høykvalitets næringsstoffer og en relativt høy omgivelsestemperatur som stimulerer biokjemiske reaksjoner optimalt.1

Annonse:

Nyere forskning har gitt oss stadig bedre innsikt i de utallige interaksjonene som foregår mellom verter og mikroorganismer. Mikroorganismene er involvert i kommunikasjon mellom celler og signalsystemer i kroppen. De omfatter ulike organer og organsystemer, inkludert sentralnervesystemet, hjelper vertsorganismene med stoffomsetningen og er kilde til stoffskifteprodukter som ellers ikke ville vært tilgjengelige for vertscellene. Dette får de til ved å bruke genetisk materiale fra alle mikroorganismene i kroppen, det såkalte mikrobiomet. Det er beregnet at mennesketarmen inneholder mer enn 3,3 millioner ikke-humane gener, noe som setter menneskets øvrige vel 23 000 gener i et visst perspektiv. Både tilstedeværelsen av alle disse mikroorganismene og sammensetningen av mikroorganismer er av stor betydning for en rekke livsviktige prosesser i kroppen. Dette gjelder både fysiologiske mekanismer og biokjemisk stoffomsetning, som begge påvirker utviklinga av barn etter fødselen og regulering av immunsystemet. Mikroorganismene påvirker en rekke sykdommer og -symptomer, for eksempel irritabel tarm-syndrom. Kanskje overraskende for noen er at disse mikroorganismene også påvirker både atferd og kognitive prosesser, og stadig mer forskning underbygger at de også spiller en rolle for utvikling av psykiske lidelser (psykopatologi). For eksempel tyder en rekke studier på at tarmfloraen er endret hos folk med en autistismediagnose.1


Noen sentrale uttrykk

Når det gjelder tilstedeværelse av mikroorganismer i kroppen generelt og mage- og tarmkanalen spesielt, er det verdt å merke seg følgende sentrale uttrykk:1

Mikrobiota. Dette er summen av alle mikroorganismer som en spesifikk vertsorganisme har med seg. De kan finnes på alle kroppsoverflater (inkludert mage- og tarmkanalen) og hulrom, for eksempel huden, nesa, ørene og kjønnsorganene. Mikrobiota handler imidlertid ikke bare om bakterier, men om en rekke typer enkle organismer som protozoer, sopp og (hovedsakelig parasittiske) rundormer. Virus kan i prinsippet også tas med i mikrobiotaen selv om de ikke regnes som organismer.

Mikrobiom. Dette er summen av alle genene som er til stede hos mikroorganismer som koloniserer en spesifikk vertsorganisme.

Enterotype. Dette begrepet ble introdusert i 2011 for å definere variasjon mellom mennesker når det gjelder sammensetning av arter i tarmfloraen. En sentral artikkel påviste tre hovedsammensetninger mikroorganismer hos mennesker. I disse hovedgruppene varierte både forekomsten av ulike mikroorganismer og antallet gener med delt molekylær funksjon.2

Probiotisk. Dette er levende organismer som bidrar i mikrobefloraen på en måte som er gunstig for verten.

Prebiotisk. Dette begrepet  beskriver en motsetning til ”antibiotisk”. Prebiotika er kjemiske stoffer som påvirker mikrobefloraen på en positiv måte for verten.

Dysbiose og probiose. En dysbiotisk tilstand er karakterisert ved ugunstige endringer i sammensetninga av mikrober, mens probiose beskriver en fordelaktig mikrobestatus som understøtter normal funksjon hos verten.

Kilder:

1.  Stilling RM, Dinan TG, Cryan JF. Microbial genes, brain & behaviour – epigenetic regulation of the gut–brain axis. Genes, Brain and Behavior 2014; 13: 69-86. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24286462

2.  Arumugam M, Raes J, Pelletier E mfl. Enterotypes of the human gut microbiome. Nature 2011; 473: 174-80. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21508958

You may also like
Alene i kampen mot kreft
Uberettigede skremsels- propaganda mot vitaminer
Vitamin C mot kikhoste – del I
Bedre helse med kostomlegging

Legg igjen et svar