Skip to main content

Bankvesen og gaver i religiøs sammenheng

I disse juletider kan det passe med noen betraktninger om hvordan dominerende, monoteistiske religioner (kristendom, jødedom og islam) ser på bankvesen og renter,1 og hvordan dagens økonomiske system fungerer. Før jul handler vi nordmenn som gale, og mange pådrar seg ny gjeld for å henge med i gaveracet, som forventes til minst 53 milliarder kroner.2 De som ennå ikke har kjøpt gaver, burde kanskje vurdere å hjelpe noen av dem som ikke har råd til gaver verken til seg selv eller sine nærmeste.

Tekst Johan V. Galtung     Redigert/oversatt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Protestantiske Liechtenstein avholdt nylig en konferanse om hvordan man kunne gjøre banktjenester forenlige med sharialoven, ”guds evige lov”.3 Hensikten med konferansen var å tiltrekke seg kapital fra muslimske land. Det er ingen tvil om at de som best kom gjennom den økonomiske krisa i 2008,4 var Kina og muslimske land; Kina fordi fokus der ikke bare omhandler vekst ved å løfte opp 400 millioner på bunnen av samfunnet ved å øke innenlandsk etterspørsel og redusere handelsavhengigheten fra 1991–2004 – muslimske land på grunn av islamsk bankvesen.

En vanlig vestlig misforståelse er at islam forbyr renter. Det som er forbudt, er forhold som bare dreier seg om penger; de bør være økonomiske, sosiale og i vid forstand mer menneskelige. Finansavtaler som utelukkende inkluderer å tilby penger mot renter, er ute. Rene finansavtaler som inkluderer salg og kjøp av finansielle instrumenter mot provisjon – slik som derivater på ethvert nivå – er også ute. Banker og andre selskaper må ”være i det sammen”.

Det går dypere enn dette: En bank må være troverdig, ikke på randen av konkurs. En ledende islamsk bankdirektør i Malaysia sa at bankens kapital besto av 60 prosent gjeld eller innskudd, 20 prosent verdipapirer og 20 prosent i kontanter. Han følte seg trygg på at banken ville overleve framtidige kriser med en slik portefølje og soliditeten i ”å være i det sammen”. Beregninger for de store bankene i USA indikerer at de baserer seg på 95 prosent gjeld og en likviditet på bare 5 prosent. Det gjør dem svært sårbare i en tapssituasjon, hvor innskyterne vil følge i kjølvannet.

LES OGSÅ  Økonomiske bindinger og skjulte motiver

Som Timothy F. Geithner5 (f. 1961) påpeker i sin bok om stresstesten:6 kriser vil dukke opp igjen, og banker som er ”for store til å mislykkes”, må reddes. Hvis regjeringa har for mye gjeld, må skattebetalere betale; hvis de rike betaler mindre og mindre, må middelklassen og folk i lavere klasser betale mer og mer, noe som gjør at det blir enda vanskeligere å få fart på økonomien, og det blir enda mer ulikhet.

Det var akkurat det som satte den vestlige verden i et gammelt dilemma, renter eller ikke renter. Omkring år 1500 ble det hele løst ved hjelp av pengetransaksjoner i form av lån med renter og provisjoner; nå er dette systemet modent for en smertefull revurdering. Sosialøkonomisk teori må omskrives fra fokus på penger til fokus på behovene til mennesker og natur; politikere må la seg veilede av andre verdier enn økonomisk vekst.

Krisa er dyp for den jødisk–kristne Vesten. En rapport fra Laboratoire Européen d´Anticipation7 av 4. november 20148 siterer Det internasjonale pengefondets (IMF) årlige rapport, som sier at framtiden tilhører BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika), og at den vestlige økonomiske makten avtar raskere enn anslått, noe som forresten sier mer om IMF. Aksen Russland–Kina er avgjørende, med århundrets gass-/oljeavtale og arbeidet mot et felles økonomisk system og valuta for å bryte Vestens økonomiske hegemoni. Lederne av APEC9 (Asia–Pacific Economic Cooperation) møttes i Beijing 10.–11. november for å diskutere økonomiske reformer og utvikling. Ifølge Den asiatiske utviklingsbanken, ADB, er det behov for $ 8 billioner (8 x 1012) til investeringer i infrastruktur innen 202010 – gjett hvilket land som har så mye penger! 51 sørafrikanske selskaper markedsførte sine produkter i Kina i oktober 2014. President Dilma Rousseff11 (f. 1947) vant det siste valget i Brasil og kan fortsette BRIKS politikk. Gassavtalen Russland–Ukraina–EU dempet den krisen en stund. Sanksjoner gjelder fortsatt, for eksempel en mulig eksklusjon av Russland fra valutatransaksjonsnettverket SWIFT,12 noe som tvinger Russland enda nærmere BRIKS.

Tegn fra Japan synes å indikere at en aktivaboble kan sprekke: for mye forbruksgjeld. I Norge kan investeringene i oljeøkonomien nærme seg slutten, med oppsigelse av oljearbeidere og med det kansellering av tradisjonelle norske ”julebord” (kulinariske feiringer før jul), med ”oljefondets svakeste avkastning siden 2013 grunnet europeiske tap”.13 Forresten brukte Malaysia, som også er sterk på olje, inntektene til å få ned fattigdommen til under 4 prosent, investert i helse og utdanning, og noen risikospredning – vel og merke ikke nok – men Norge har svært lite å falle tilbake på bortsett fra et sårbart oljefond. Den spanske tilnærmingen, å inkludere prostitusjon og narkotika i BNP14 (brutto nasjonalprodukt), etterfulgt av beregninger foretatt av Frankrike,15 kan føre til mer nominell økonomisk vekst – men også til en nærmere gransking av BNP – det finnes også andre svært tvilsomme komponenter.

Hvorfor skjedde 2008-krisen? Hva er teorien bak? Nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman16 (f. 1953) baserer seg i ”Hvorfor ringte det ingen alarmklokker?”17 på Martin Wolfs bok om økonomiske endringer og sjokk,18 som i sin tur i stor grad er basert på den post-keynesianske professoren i økonomi Hyman Minsky19 (1919–96).

LES OGSÅ  Hvordan imøtekomme fobier mot islam

De er alle enige om at konvensjonell teori, inkludert faren for en storstilet strøm av bankkunder for å trekke ut sine innskudd, er alt for begrenset. Geithner baserte sitt arbeid på å skape tillit i bankene ved å annonsere at de besto hans stresstest. I dag gjør ikke de største det. Minsky skrev at oppturer og nedturer av kapitalismen fører til overdreven gjeld i perioder med økonomisk stabilitet – med deflasjon – og deretter til det uunngåelige ”Minsky-punktet” når finansboblene brister. Summen av husholdninger, ikke-finansiell og finansiell selskapsgjeld var 50 prosent av BNP i 1952 og 250 prosent i 2008; mer enn 100 prosent av de 250 finansielle virksomhetenes gjeld. Alle forsøker å redusere gjelda ved å få andre til å betale, er et maktspill som i dagens system gjør at bankene kan tvinge forgjeldede huseiere på gata, men USAs regjering vil ikke tvinge forgjeldede bankfolk i fengsel.

Wolf har mange forslag, inkludert en systemisk innskuddsforsikring, 3–4 prosent inflasjon for å dele kostnadene. Men Krugman advarer om at ”mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves”; det gjaldt så vel i 2008 som neste gang.

”Borgerskapet har forsvunnet og ikke lagt igjen andre bindeledd mellom menn enn naken egeninteresse og ufølsom ´kontantbetaling´”, skrev Karl Marx (1818–83) og Friedrich Engels (1820–95) i 1848 i Det kommunistiske manifest.20 Og de la til: ”Det har druknet de mest himmelske ekstaser av religiøs glød, av ridderlig entusiasme – i det iskalde vannet av egoistisk beregning”.

Dette minner svært mye om de mye eldre ideene bak islamsk bankvesen.

La oss si det slik: kapitalismen har to store motsetninger: klasse, kapital versus arbeidskraft, med økende ulikheter; finans- versus realøkonomi, med økende finansøkonomidominans. Indikatoren for førstnevnte er kjøpekraften til de 1 prosent på toppen i forhold til de 99 prosentene; for sistnevnte gjelder forholdet mellom de to vekstratene. På et eller annet tidspunkt kommer systemet til å nå et vendepunkt og komme helt ut av balanse, med påfølgende sammenbrudd og krise.

LES OGSÅ  I disse økonomiske krisetider: 7 forslag som kan hjelpe

Alternativene? Kooperativer som fordeler fordeler og risiko, ikke selskaper med arbeidskjøpere og arbeidsselgere som får ”jobb”. Og kriminalisering av ensidige pengetransaksjoner, veiledet av det islamske synet på bankvesenet.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Johan Galtung (f. 24. oktober 1930), professor i fredsstudier, dr. hc. mult., er rektor ved TRANSCEND Freds-universitet (TPU) og konfliktmegler verden rundt. Han har skrevet vel 160 bøker om fred og relaterte problemstillinger; for bestillinger se www.transcend.org/tup/. Galtung er for tiden professor i freds- og konfliktsforskning ved Universitetet i Kuala Lumpur, Malaysia.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Galtung J. Christianity between Jewish and Islamic banking. TRANSCEND Media Service, leder 10.11.2014. https://www.transcend.org/tms/?p=49551

2.  Macedo LL. Vi bruker 10.350 kroner hver på julehandelen. Trønder-Avisa, 10.11.2014; http://www.t-a.no/nyheter/article10331796.ece

3.  Sharia. Store norske leksikon. https://snl.no/sharia

4.  http://da.wikipedia.org/wiki/Økonomisk_krise_i_2008-2012

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Timothy_Geithner

6.  Geithner TF. Stress test: reflections on financial crises. New York: Penguin Random House Company, 2014.

7.  http://www.leap2020.net

8.  LEAP/Europe 2020; Cooperation BRICS-UE-CIS: problèmes et défis. http://www.leap2020.net/2014/10/brics-eu-cis-cooperation-problems-and-challenges/

9.  http://en.wikipedia.org/wiki/Asia-Pacific_Economic_Cooperation

10.  Public private partnerships key to meeting Asia´s $8 trillion infrastructure needs – study. 30.5.2012; http://www.adb.org/news/public-private-partnerships-key-meeting-asias-8-trillion-infrastructure-needs-study

11.  http://en.wikipedia.org/wiki/Dilma_Rousseff

12.  Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication; http://en.wikipedia.org/wiki/Society_for_Worldwide_Interbank_Financial_Telecommunication

13.  Malaysian Reserve, 30. oktober 2014; http://themalaysianreserve.com/main/

14.  Prostitución y drogas en el PIB, en EM de la Tarde. El Mundo, 12.06.2014. http://www.elmundo.es/television/2014/06/12/5399dcdd268e3e66108b4585.html

15.  Francia rechaza incluir la prostitución en el PIB y cuestiona el narcotráfico. El Mundo, 03.10.2014. http://www.elmundo.es/internacional/2014/10/03/542ec953e2704e9a198b456b.html

16.  http://en.wikipedia.org/wiki/Paul_Krugman

17.  Krugman P. Why weren´t alarm bells ringing? The New York Review of Books, 23.11.2014. http://www.nybooks.com/articles/archives/2014/oct/23/why-werent-alarm-bells-ringing/?insrc=toc

18.  Wolf M. The shifts and the shocks. London: Penguin Books, 2014.

19.  http://en.wikipedia.org/wiki/Hyman_Minsky

20.  http://no.wikipedia.org/wiki/Det_kommunistiske_manifest


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner