Forside > Arkiv > 2014 > Barns utvikling hemmes av miljøgifter

Barns utvikling hemmes av miljøgifter

Nervesystemets utvikling kan forstyrres av en rekke ukjente årsaker. Det gjelder blant annet ved autisme, AD/HD, lese- og skrivevansker (dysleksi) og andre kognitive svekkelser. Slike problemer rammer stadig flere barn i verden. Ny forskning viser at miljøgifter kan være en viktig årsak til slike utviklingsforstyrrelser.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Det er godt dokumentert at en rekke kjemiske stoffer kan forstyrre utviklinga av hjernen og nervesystemet. I 2006 publiserte to forskere fra Danmark og USA – Philippe Grandjean og Philip J. Landrigan – en systematisk oversikt over faglitteraturen på området.1 De fant fem industrikjemikalier som forstyrrer utviklinga av hjernen og nervesystemet: bly, metylkvikksølv, polyklorerte bifenyler (PCBer), arsen og toluen. I 2014 har de samme forskerne gått gjennom faglitteraturen på nytt.2 Siden 2006 har seks nye stoffer vist seg å skade hjernen og nervesystemet: mangan, fluor, klorpyrifos, diklordifenyltrikloretan (DDT), tetrakloretylen og polybromerte difenyletere (PBDEer). Disse forskerne antar at det finnes flere stoffer som vil vise seg å ha skadelige effekter på hjernens utvikling. Det trengs med andre ord mer forskning for å avklare slike antatte sammenhenger. Disse to oversiktsartiklene er publisert i ledende, medisinske fagtidsskrifter, og det er all grunn til å ta budskapet på alvor.

De to anerkjente miljømedisinske forskerne mener at det foreligger overbevisende dokumentasjon for at kjemiske stoffer som er i utstrakt bruk og spredt i miljøet, kan være en viktig årsak til økningen i antallet utviklingsforstyrrelser hos barn. I studien fra 2006 fant de fem stoffer som med stor sannsynlighet kunne skade utviklinga til hjernen og nervesystemet, og i tillegg 201 stoffer som hadde blitt funnet å kunne skade hjernen og nervesystemet til voksne, spesielt ved yrkeseksponering, forgiftninger eller selvmordsforsøk. I tillegg ble det funnet mer enn 1 000 kjemiske stoffer som i dyrestudier var blitt påvist å kunne skade nervesystemet.

Historisk har det vært slik at et stoffs risiko er blitt oppdaget ved eksponering for høye doser. Over tid blir gjerne effekten av lavere doser undersøkt, og doser som man tidligere trodde var trygge, har ofte vist seg å ha negative effekter. Dette gjelder for eksempel bly og metylkvikksølv. Ofte kan det gå flere tiår fra man oppdager at store doser er skadelige, til det slås fast at også lavere doser er det. Ved å studere faghistorikken viser det seg at tidlige varsler om negative effekter av lave og antatt trygge doser ofte er blitt oversett eller endog avvist.

Annonse:

Da de to forskerne publiserte sin studie i 2006, fryktet de at det blant de 201 stoffene som kunne skade hjernen og nervesystemet til voksne mennesker, kunne skjule seg stoffer som også kunne skade barns utvikling. Siden 2006 er det utført omfattende forskning på slike problemstillinger, og dette er bakgrunnen for det som blir oppsummert i studien fra 2014. Sentralt i den nye studien er forsk-ning som har fulgt barns utvikling over tid og sett hvordan det har gått med dem. Hvis man kartlegger barns eksponering for ulike stoffer i mors liv, ved fødsel, mens de er spedbarn og på ulike tider av oppveksten, kan man få innblikk i hvordan relativt lave doser påvirker utviklinga av hjernen og nervesystemet.

Sårbar mens hjernen utvikles

Fosteret er dårlig beskyttet mot industrikjemikalier fordi morkaka ikke hindrer en rekke stoffer fra å gå fra mors til fosterets sirkulasjon, og mer enn 200 fremmedstoffer er påvist i navlestrengblod. Mange kjemiske stoffer blir også overført til spedbarn gjennom morsmelka. I løpet av fosterperioden og spedbarnsperioden beskytter blod-hjerne-barrieren bare delvis nervesystemet mot uønskede kjemiske stoffer.

Det har også vist seg at en menneskehjerne under utvikling er meget sårbar for skader fra giftige kjemikalier. For eksempel viser studier av celler i reagensrør (in vitro-studier) at stamceller fra nervesystemet er meget følsomme for metylkvikksølv, og det er funnet at noen sprøytemidler (pesticider) hemmer funksjonen til enzymet kolinesterase i en hjerne under utvikling. Dette påvirker den grunnleggende reguleringsfunksjonen til signalstoffet acetylkolin før synapsene (spaltene mellom nervene) dannes. Kjemiske stoffer kan også aktivere eller deaktivere gener i hjernen, og slike epigenetiske endringer kan påvirke etterfølgende genuttrykk i hjernen. Alt i alt påpeker de to forskerne at industrielle giftstoffer som er påvist eller mistenkt å være skadelig for nervesystemet til voksne, også utgjør risiko for hjerner under utvikling.

Nytt om kjente risikofaktorer

Forskning har kastet nytt lys over de fem stoffene som i 2006 ble funnet å kunne skade utviklinga til hjernen og nervesystemet. En rekke studier finner at bly senker evnenivået, målt som intelligenskvotient (IQ), og det finnes intet trygt nedre eksponeringsnivå for dette tungmetallet. Det er funnet at voksne som tidligere har fått påvist utviklingsforsinkelser ved skolealder på grunn av blyeksponering, fremdeles har kognitive svekkelser. Dette indikerer at effekter av bly på nervesystemet sannsynligvis er permanente. Det er også påvist at hjernevolumet hos voksne er mindre desto større blypåvirkning de hadde som barn. Blyeksponering tidlig i barndommen er vist å gi dårligere skoleprestasjoner og økt sannsynlighet for kriminell atferd seinere i livet.

Metylkvikksølv er en organisk form av tungmetallet kvikksølv. Nivåene som påvirker utviklinga av nervesystemet hos barn, er mye lavere enn de som påvirker voksne menneskers hjernefunksjon. Svekkelser ved sjuårsalder, som hang sammen med lave påvirkninger av metylkvikksølv i svangerskapet, kunne fremdeles oppdages ved 14-årsalderen. Det er påvist at noen genetiske varianter kan øke sårbarheten til en hjerne som er under utvikling, for giftvirkninger av metylkvikksølv.

Eksponering for det uorganiske grunnstoffet arsen i svangerskapet eller tidlig i perioden etter fødselen henger sammen med reduserte kognitive ferdigheter når barna når skolealder. Det er også funnet at spedbarn som overlevde en spesifikk arsenforgiftningsulykke, hadde økt risiko for å utvikle nevrologisk sykdom seinere i livet.

Negative effekter av PCBer på utviklingen av nervesystemet er styrket av ny forskning. Selv om det siden 2006 var kommet lite nytt om toluen, har det kommet mye ny innsikt om effekten av et annet vanlig, utbredt løsningsmiddel, alkohol (etanol). Mødre som drikker alkohol under svangerskapet, selv veldig små mengder, har økt risiko for negative effekter på barnet, som redusert evnenivå (IQ), svekket kognitiv kontroll og sosial dømmekraft, kriminell atferd, epileptiske anfall, andre nevrologiske symptomer og problemer i sanseapparatet.

Nye risikofaktorer

En rekke framoverskuende (prospektive) studier har avdekket nye stoffer som har negativ påvirkning på utviklinga av hjernen og nervesystemet. For eksempel kan mangan i drikkevannet gjøre at skolebarn gjør det dårligere i matematikk. Det er også påvist en sterk korrelasjon mellom mangankonsentrasjonen i hår og hyperaktiv atferd. Tester av kognitive evner hos skolebarn som lever nær mangangruver og fabrikker for å bearbeide dette tungmetallet, har vist at jo høyere konsentrasjon av mangan i lufta, desto lavere skåret de intellektuelt sett. Også motoriske ferdigheter var svekket, og de hadde redusert luktesans. Disse resultatene er også underbygget av studier av mus.

I Kina har forskere studert forholdet mellom konsentrasjonen av fluor i drikkevannet og barns evnenivå. Det ble funnet at økt fluornivå hang sammen med redusert evnenivå.

Det ser ut til at løsemidler har giftvirkninger på nervesystemet, men det har vist seg vanskelig å identifisere akkurat hvilke stoffer det er snakk om. I Frankrike er det funnet at mødres yrkesmessige eksponering for løsemidler i svangerskapet hang sammen med atferdsproblemer da barna var to år gamle. Jo høyere eksponering, desto større var risikoen for hyperaktiv og aggressiv atferd. I en studie fra USA ble det funnet at eksponering for løsemiddelet tetrakloroetylen fra drikkevannet i svangerskapet og tidlig barndom hang sammen med svekket nevrologisk funksjon og økt risiko for å få en psykiatrisk diagnose seinere i livet.

På verdensbasis skjer ofte akutte forgiftninger av klorholdige sprøytemidler (pesticider), og giftvirkninger grunnet lavere doser (såkalt subkliniske giftvirkninger) er også utbredt. Akutte påvirkninger kan gi varige svekkelser i nervesystemet. Sprøytemidler med sterk giftvirkning og som hoper seg opp i næringskjedene, er nå forbudt i land med høye inntekter, men brukes fremdeles i mange lav- og middelinntektsland. Dette gjelder spesielt organiske, klorholdige forbindelser som DDT, dets nedbrytningsprodukt DDE og klordekon (Kepone). Slike stoffer forblir i næringskjedene og dermed i menneskekroppen i områder med omfattende bruk. Jo høyere konsentrasjon av DDT eller DDE i blodet, desto mer svekket er nervesystemets utvikling.

Fosfatholdige sprøytemidler blir eliminert mye raskere fra menneskekroppen enn klorholdige sprøytemidler. Like fullt er det påvist at eksponering for fosfatholdige sprøytemidler i svangerskapet kan gi problemer med utvikling av fosterets nervesystem.

Også plantevernmidler (herbicider) og soppdrepende midler (fungicider) har potensial til å skade nervesystemet. For eksempel er stoffene propoksur og permetrin nylig blitt koblet med utviklingsmessige forstyrrelser i nervesystemet til barn.

Polybromerte difenyletere (PBDEer) er i utstrakt bruk som flammehemmere. De er strukturelt relativt like med PCBer. Eksperimentell forskning har vist at PBDEr også kan være giftige for nervesystemet. Studier både fra Europa og USA har funnet utviklingssvekkelser i nervesystemet hos barn som har vært utsatt for disse stoffene i svangerskapet. PBDEer bør følgelig oppfattes som trusler mot nervesystemets utvikling hos mennesket, selv om man per i dag ikke vet nok om den relative giftigheten til de enkelte PBDEer.

Forskningens utfordringer

Det vil kreve et møysommelig forskningsarbeid for å klarlegge alle virkningene på hjernen og nervesystemets utvikling av en rekke kjemiske stoffer. Blant annet er det vanskelig å få testet effekten av eksponering for flere stoffer samtidig, og effekten av mange stoffer er vanskelige å måle fordi de skilles så raskt ut fra kroppen. Grandjean og Landrigan er meget bekymret for utviklinga fordi mange av stoffene man nå vet har negative effekter på hjernen og nervesystemet, er i omfattende bruk. Mange av effektene ser ut til å være vanskelige å behandle, og en del av de negative virkningene ser derfor ut til å være permanente.

Avslutning

Hva kan så enkeltmennesket gjøre for å beskytte seg i denne situasjonen? Her finnes ingen fasitsvar, men generelt er det hensiktsmessig å velge et mest mulig giftfritt, næringstett kosthold i tillegg til å innta kosttilskudd som kan bidra til avgiftning. Dessuten er det selvsagt lurt i størst mulig grad å unngå eksponering der det er mulig. Siden vi alle er utsatt for miljøgifter i større eller mindre grad, kan det være lurt å oppsøke en lege eller terapeut som kan mye om slike problemstillinger for å få råd og hjelp om tiltak som kan bidra til å holde forgiftningene på et lavest mulig nivå.

Kilder:

1.  Grandjean P, Landrigan PJ. Developmental neurotoxicity of industrial chemicals. The Lancet 2006; 368: 2167-78. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17174709

2.  Grandjean P, Landrigan PJ. Neurobehavioural effects of developmental toxicity. The Lancet Neurology 2014; 13: 330-8. http://www.thelancet.com/journals/laneur/article/PIIS1474-4422(13)70278-3/abstract

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar