Forside > Arkiv > 2016 > En bauta i norsk forskning og ernæringsmedisin er gått bort

En bauta i norsk forskning og ernæringsmedisin er gått bort

Lege Karl-Ludvig Reichelt (f. 1933) var en internasjonalt anerkjent forsker som viste hvordan ufullstendig nedbrytning av proteiner i tarmen kan bidra til ulike sykdommer. Hans forskning hjalp tallrike mennesker til et bedre liv. Han gikk bort 29. oktober etter en kort tids sykeleie.

Tekst Iver Mysterud     Foto Iver Mysterud og Anna Böhlmark

Reichelt møtte opp gjennom årene mye motgang fra fagkolleger som hadde liten tro på at kostholdet kan spille en rolle ved autisme og andre såkalte psykiske lidelser. Særlig psykologer og psykiatere var avvisende fordi de ikke i løpet av studiene lærer noe om mulige sammenhenger mellom næringsstoffer og atferd. De har tradisjonelt forklart psykiske lidelser med genetiske defekter og psykososiale faktorer som vanskelig barndom, problemer i parforholdet eller tap av arbeid. I denne motvinden banet Reichelt vei for det som etter vår oppfatning kommer til å bli del av framtidens måte å få innsikt i psykiske lidelser: Ikke bare det psykososiale miljøet, men også maten vi spiser, ulike parasitter og mikroorganismer, stoffer vi får i oss eller elektromagnetiske bølger og felter vi utsettes for, avgjør om vi ”bevarer fatningen” eller ”tipper over”. Reichelt var opptatt av at kropp og sjel hører sammen og at man ikke kan isolere dem fra hverandre. Psykiske forhold påvirkes av det fysiologiske og omvendt. Reichelt mente at psykiske lidelser bør oppfattes som systemsykdommer.

Reichelt hadde vanskelig for å få finansiell støtte til denne viktige forskningen, men arbeidet utrettelig for å klarlegge hvordan kostholdet og tarmproblemer henger sammen med psykiske lidelser. En rekke forskergrupper i andre land har gjort tilsvarende funn som Reichelt, og stadig flere forskere over hele verden mener nå at manglende nedbrytning av gluten fra korn og kasein fra melk kan bidra til blant annet autisme, schizofreni, epilepsi, AD/HD og depresjoner.

Urinprøver

Reichelt brukte i mange år en urintest for å finne holdepunkter for at visse delvis nedbrutte ”proteinrester” (peptider) kan utløse pasientens symptomer. Logikken er at en del peptider opptas i blodet og etter hvert skilles ut i nyrene, men underveis skaper slike peptider problemer i hjernen. Dersom man påviser høye nivåer av slike peptider i urinen, er det en indikasjon på at pasienten ikke bryter proteinene helt ned til aminosyrer, di- og tripeptider i tarmen. Dermed kan peptidkjeder med flere aminosyrer opptas og blant annet forstyrre hjernen. Reichelt var i årevis den i verden som hadde mest kunnskap om problemstillingen forbundet med proteinrester i urinen.

Gjennom årenes løp hjalp Reichelt en rekke fortvilte mennesker med analyser av urin, særlig foreldre til syke barn, men også voksne. Han tolket resultatene uten noen form for personlig kompensasjon, kun drevet av gleden over å hjelpe. Hans forskning og hjelp til syke bidro til at det i 1993 ble dannet pasientforeninger for personer som ikke tåler korn- og/eller melkeprodukter. De er i dag blitt landsdekkende og heter Norsk Protein Intoleranse Forening (NPIF)1, som tidligere er presentert i Helsemagasinet.2

Neurozym Biotech AS

Dr.med. Gunnar Brønstad (f. 1944) samarbeidet med Reichelt i mange år, og hans firma Neurozym Biotech AS i Snåsa er i stor grad basert på hans arbeid. Firmaet har i en årrekke analysert urin for proteinrester fra gluten og kasein. Sagt på en annen måte var det dit leger og pasienter sendte urinprøver for analyse. Reichelt kunne etter hvert i sitt forskningslaboratorium på Rikshospitalet ikke følge opp alle som ønsket å få analysert urinprøver, og dette var deler av bakgrunnen for tilbudet fra Neurozym Biotech AS.3

Lab1

En person som betydde særlig mye for Reichelt de siste årene, er Dag Tveiten (f. 1958) i Lab1 (tidligere BMLab) i Oslo. Tveiten kjente Reichelt gjennom mange år, og denne kontakten var årsak til at BMLab ble dannet i 2007. Sammen med Reichelt investerte han i et kostbart instrument for å måle peptider i urin. Selv om Reichelt formelt var pensjonist i mange år, arbeidet han i praksis fortsatt som forsker på Rikshospitalet fram til 2013. Der hadde han tilgang til utstyr for å teste urin. Reichelt og Tveiten testet prøver både på Rikshospitalet og hos BMLab for å sammenlikne prøver fra samme pasienter. Resultatene var veldig like, noe som førte til at BMLab begynte å tilby kommersielle tester for klienter med mulig proteinintoleranse. Reichelt begynte å arbeide ulønnet på Lab1 fra sommeren 2013.3

I forbindelse med Reichelts 80-årsdag påpekte Tveiten at tusenvis av pasienter over hele verden har hatt nytte av Reichelts forskning. Like fullt er metoden som ble brukt for å analysere urin, såkalt høytrykks væskekromatografi (HPLC-UV), ikke spesifikk nok til å fastslå med sikkerhet hvilket peptid som slår ut på kurvene i prøvesvarene. Den gir imidlertid klare indikasjoner på at det foreligger et problem med tarmens nedbrytning av protein. En eliminasjonsdiett er nødvendig for å finne årsaken. Klientene kutter da som regel ut gluten og/eller kasein fra kostholdet i en periode for å se om de blir bedre. Hvis de etter dette introduserer én matvaregruppe av gangen og opplever å bli verre, indikerer dette at matvaren kan være en årsak. Eventuelt kan man gjenta prosedyren én gang til for å bli helt sikker.

Men urintestens uspesifikke karakter har bidratt til at mange fagfolk er kritisk til både den og Reichelts forskning. Av den grunn investerte BMLab høsten 2011 i et såkalt massespektrometer for å videreutvikle urintestene. Målet var å finne ut hvilke peptider man finner i urinen til folk med proteinintoleranse. Gjennom et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Rikshospitalet (Medinova) har en rekke bachelorstudenter i kjemi arbeidet med dette.

Ifølge Tveiten brukte åtte bachelorstudenter ved HiOA, Reichelt, Tveiten og en forsker fra Rikshospitalet to år på å utvikle en forbedret metode. Målet var å få til dette før Reichelts 80-årsdag, noe de klarte. Metoden var klar en uke før!

Reichelt uttalte at samarbeidet med Dag Tveiten på Lab1 var det beste som hadde skjedd med hans forskning på 30 år. På Lab1 var det mye fint utstyr som gjør store, faglige framskritt mulig, og som Reichelt understreket: ”Det er den blideste arbeidsplassen jeg har vært på!”3

Reichelt var faglig aktiv helt til det siste sammen med Tveiten. De publiserte en kronikk om proteinintoleranse og psykiske lidelser i den medisinske ukeavisa Dagens Medisin 22. oktober 2016.4 Det var den mest leste artikkelen på nett i dette nummeret.

Japansk krigsfange

Reichelt var ferdig lege i 1960 og tok doktorgraden i medisin i 1972. Like fullt trakk han fram sitt krigsfangenskap som sin viktigste ”utdanning” i livet. Reichelt fikk nemlig sine dominerende, karaktersettende opplevelser som sivil internert i japansk krigsfangenskap under 2. verdenskrig (1941–45). Ifølge ham selv lærte han der å arbeide, å ta imot urettferdighet og å overleve. Videre lærte Reichelt at det ikke er posisjon, penger eller eksamener som gir ”adelskap”, men at personligheten og innsatsen for hverandre er mest avgjørende. – Mennesket hadde vel neppe som art overlevd uten en solid gruppeforankring, påpekte han.5

Karl-Ludvig Reichelt var barnebarn til den ”legendariske misjonshøvdingen” Karl Ludvig Reichelt og sønn av misjonæren Gerhardt Reichelt. I sine barneår bodde han i Hong Kong, og dette var bakgrunnen for at han var internert i japansk krigsfangenskap i nesten fire år.6

Familie

Karl-Ludvig Reichelt var gift med Lise (f. 1935). De fikk to barn, Jon (f. 1961) og Yngvar (f. 1965), og fire barnebarn. Jon Reichelt er utdannet psykiater og ansatt som sjefpsykiater i Forsvaret (oberstløytnant), mens Yngvar Reichelt er utdannet matematiker og er kontorsjef på Matematisk institutt ved UiO.

Avslutning

Det ble arrangert faglige jubileumsseminarer for Reichelt både da han fylte 70 og 80 år. Jeg hadde gleden av å være til stede på begge.3,5 Ikke bare haglet det med gratulasjoner, men den dype respekten for Reichelt og den enorme varmen han ble møtt med fra fagfolk og tidligere pasienter, er sjelden vare. Men så var heller ikke Reichelt en gjennomsnittsperson, men en modig, dyktig og uredd forsker som ikke fulgte faglige vinder, men gikk mot strømmen der han opplevde at det var riktig. På veien hjalp han etter beste evne alle som tok kontakt – han var et raust menneske og en ydmyk lege.

Jeg hadde regelmessig e-post-korrespondanse med ham i 15 år. Ikke var han bare faglig nysgjerrig og engasjert, men mannen hadde humor. Det var ikke få meldinger fra ham som ga meg et smil om munnen. Midt oppe i all biokjemien og fysiologien satt versene og de gode ordene løst.

Til Reichelts 70-årsdag skrev jeg at Reichelt ”Kommer til å gå inn i historiebøkene som en ekte framsynt pioner som tross motgang og motarbeidelse fra kolleger kom med viktig innsikt om psykiske lidelser og atferdsproblemer”.5 Dette er minst like treffende nesten 13 år seinere.

Helsemagasinet takker Karl-Ludvig Reichelt for en enestående innsats som forsker og medmenneske gjennom et langt liv. Han vil bli dypt savnet. Den faglige arven etter Reichelt lever imidlertid videre, til glede og hjelp for folk som sliter med psykiske lidelser.

Karl-Ludvig Reichelt

  • Født 28. november 1933
  • Hovedutdanning som krigsfange i Hong Kong 1941–45 (Reichelts egne ord5)
  • Arbeidet seg fra Hong Kong til Norge som sjømann
  • Studerte biokjemi og fysikalsk kjemi ved Universitetet i Kansas 1956–57
  • Uteksaminert lege fra Universitet i Oslo 1960
  • Turnustjeneste i Fredrikstad 1960–61 og Løddingen 1961
  • Forskningsstipendiat under Norges almenvitenskapelige forskningsråd ved Institutt for nevrokjemi 1964–67
  • Doktorgrad i medisin (Dr. med.) 1972
  • Reservelege/assisterende overlege ved Institutt for nevrokjemi 1968–77
  • Forsker 1 ved Pediatrisk forskningsinstitutt på Rikshospitalet fra 1978 til 2003 og forsker emeritus fram til sommeren 2013
  • Arbeid ved Lab1 på Skøyen i Oslo fra sommeren 2013 til sin død oktober 2016
  • Fikk Snøkloa-prisen av Patologisk institutt, Rikshospitalet, UiO, i 1984, Kongens Fortjenestemedalje i gull i 2004 (for sitt pionerarbeid innen forskning på peptider fra maten som gjør oss syke) og Brobyggerprisen fra Fritt Helsevalg i 2005
  • Publiserte rundt 200 større vitenskapelige arbeider og over 120 mindre arbeider
  • Var veileder for seks hovedfagsstudenter og seks doktorgradsstudenter

Kilder:

1.  http://www.npif.no/

2.  Flatabø G. Syk av melk og brød? VOF 2011; 2 (2): 8–10.

3.  Mysterud I. Jubileumsseminar for pioneren Karl-Ludvig Reichelt. VOF 2014; 5 (1): 78–84.

4.  Reichelt KL, Tveiten D. Forskning om gluten og schizofreni. Dagens Medisin 22.10.2016. http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/10/22/forskning-om-gluten-og-schizofreni/?x=MjAxNi0xMC0yMiAwNzo1MjowMg==

5.  Mysterud I. Norsk pionér innen ernæringsmedisin. Mat&helse 2004; 3 (3): 56–61.

6.  Almaas R, Pettersen RD, Saugstad OD. Karl-Ludvig Reichelt. Aftenposten 8.11.2016.

Legg igjen et svar

Bitnami