Kategorier
Siste innlegg
Bedre etter kostomlegging
Da familien ble syk etter vaksinen mot svineinfluensa, begynte de å reagere på stadig flere matvarer. En total omlegging av kostholdet hjalp dem til bedre helse.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Johnny Laupsa-Borge Foto Shutterstock
Da Håkon var innlagt på Haugesund sykehus, traff de en svensk lege som mente at hans symptomer muligens kunne henge sammen med reaksjoner på enkelte matvarer. – Vi ble først anbefalt å kutte ut melk, og samme dag begynte jeg å skrive dagbok over hva Håkon spiste og hvordan tilstanden hans var. Dette ble et viktig hjelpemiddel for å finne ut hvilke matvarer han kunne reagere på, forteller Vibeke, som også begynte å ta bilder av sønnens reaksjoner på mat for å kunne dokumentere tilstanden bedre.
– Etter hvert avdekket vi reaksjoner hos Håkon og meg selv på en rekke matvarer, blant annet melk, glutenholdig korn og egg. Disse matvarene fjernet vi fra kostholdet. En periode kunne Håkon stort sett bare spise kalvekjøtt, vilt, laks og noen få grønnsaker, bjørnebær, honningmelon og olivenolje uten å få merkbare reaksjoner. En tid ville han knapt spise noe som helst, sier hun.
Mora hevder at Håkon blant annet fikk hudutslett, magesmerter, diaré og nesten besvimte på grunn av mat-overfølsomhet. På nettsidene til allergiforbundet og andre kilder hadde hun funnet informasjon som kunne underbygge slike sammenhenger.
På sporet av sopp
En kveld leste hun gjennom dagboka og oppdaget at Håkon alltid ble litt bedre på sykehuset og dårligere hver gang han kom hjem. – Da begynte vi å mistenke at muggsopp i huset også kunne bidra til våre plager. Selv om målinger ikke viste tegn til sopp verken i husets første eller andre etasje og bare litt i kjelleren, flyttet vi til min far onsdag 28. april 2010 for å se om det hjalp. Men helsetilstanden ble ikke merkbart bedre av dette, forteller hun.
Vibeke begynte å lese om plager som kunne henge sammen med oppblomstring av Candida-sopper i tarmen. Hun ringte sykehuset og ba dem ta prøver av Håkon. – I disse ble det funnet moderat til kraftig oppblomstring av Candida, men jeg fikk klart inntrykk av at legene ikke betraktet soppoppblomstring som en medvirkende årsak til Håkons problemer, sier hun.
Derfor oppsøkte familien en helhetsterapeut som anbefalte dem å kutte ut sukker og gjær i tillegg til gluten og melk. Håkon begynte å ta olivenbladekstrakt og andre tilskudd som skulle styrke immunforsvaret og bedre næringstilstanden.
– Etter dette ble Håkon gradvis bedre i magen og fikk mer normal avføring. Han begynte også å legge på seg. Fra to- til treårsalderen økte kroppsvekta med bare en halv kilo, mens han la på seg flere kilo i treårsalderen, forteller hun.
Positiv endring
Etter oppstart med olivenbladekstrakt og fravær av sukker og gjær i kosten observerte Vibeke at Håkons avføring var kledd av et grått lag som minte om sopp. I midten av august 2010 reiste de derfor til lege Annegret Baumann ved Klinikken for liten og STOR i Oslo, som hadde arbeidet mye med sopprelaterte problemer. Hun anbefalte blant annet antisoppmedikamentet Mycostatin.
– Først da så vi virkelig en stor, positiv endring i Håkons tilstand, og han ble stadig bedre fram mot jul 2010. Ny avføringstest viste da lite Candida-sopper, men han var fremdeles syk.
Bedre med lavkarbokosthold
I desember 2010 kom Vibeke over et undervisningsopplegg for autister. – Beskrivelsene der passet som hånd i hanske for Håkon, slik vi opplevde tilstanden hans. Etter å ha lest dette ”googlet” jeg ”frisk av autisme”, og da dukket det opp en nettside der Geir Flatabø var nevnt, sier hun. Flatabø er lege ved Medisinsk Helsesenter AS i Ulvik og har bred erfaring med ernæringsmedisinsk behandling av autisme.
– Vi tok kontakt med Flatabø, og han var ikke i tvil om at plagene våre hang sammen med vaksinen. Han anbefalte oss å fortsette med gluten- og melkefri diett og unngå andre matvarer som vi hadde mistanke om at kunne gi reaksjoner. Dessuten framhevet han betydningen av å redusere mengden sukker og stivelse i kosten for å kunne reparere tarmen, forteller Vibeke, som opplevde at Håkon ble bedre av mindre karbohydrater.
– Vi praktiserer fremdeles et lavkarbokosthold. Dessuten unngår vi tilsetningsstoffer ved ikke å spise ferdigmat og halvfabrikata. Og vi opplever mindre reaksjoner på økologisk mat, forteller hun.
– Det siste året har vi prøvd oss fram med ulike matvarer og gradvis introdusert noe av det Håkon ikke tålte før. Blant annet spiser han nå litt egg, mens for mye av det gir hudutslett.
Bedre allmenntilstand
– Håkon er blitt veldig mye bedre i denne perioden vi har vært strenge med maten og lagd alt fra grunnen av. I dag kan jeg vel si at han stort sett fungerer hundre prosent så lenge vi er nøye med kosten, og det er jo helt fantastisk med tanke på hvordan han var, sier Vibeke.
– Når det gjelder min egen tilstand, har jeg et stykke igjen. Jeg har brukt alle mine krefter på at barna skulle fungere best mulig, og hverdagen blir krevende når man må lage all maten og selv er svært dårlig i perioder. Heldigvis har jeg fått mer overskudd, og jeg forsøker å unngå for mye stress, som gjør meg fort sliten. Nå fokuserer jeg på å leve i nuet og ta best mulig vare på meg selv – for har mor det bra, får barna det bedre, forteller hun, og legger til at man ikke skal glemme mannens innsats i den krevende situasjonen.
– Einar har gjort alt han kunne gjøre for å bidra mest mulig til familiens beste, sier Vibeke. Hun håper at den kommende boka om deres historie kan bidra til at flere leger forstår betydningen av veltilpasset ernæringsterapi hos pasienter med uforklarlige symptomer.
Les også: