Skip to main content

“Man behøver ikke telle kalorier, men kalorier teller”

Tekst og Foto Johan Falk Oversettelse/tilrettelegging Iver Mysterud
Jeg er en svensk mann som har kjempet mot overvekt i hele mitt liv, og jeg mistenker at det finnes mange menn og kvinner i Norge som, akkurat som jeg, vil veie mindre enn hva de gjør.
På en eller annen måte finnes det tall på vekta som avgjør om vi er ”gode” mennesker.
For meg endte den skikkelige kampen mot vekta for cirka 8 år siden da jeg fant lavkarbo-/høyfettkosthold via forfatteren Sten Sture Skaldeman (f. 1942), som selv hadde overvunnet sin overvekt kun ved hjelp av en kostendring.
Mange som starter med lavkarbo-/høyfettkosthold, ser lyset i tunnelen for første gang. Helsa forbedres, og plutselig kan vi enkelt spise mye mens vekta peker nedover. Tidligere har vi late tjukkaser kjempet for å holde nede mengden mat og telle kalorier slik at også våre kropper kunne passe inn. Når vi fjerner raske karbohydrater og igjen spiser oss mette på fett, begynner også våre kropper å virke som ”alle andres”. Vi kan spise passe store porsjoner av ekte mat og samtidig gå ned i vekt uten å føle sult eller sug etter å spise eller overspise.
Men dessverre er vi også mange som ikke alltid opplever at det bare virker hele tiden. Selv om vi holder rede på hver eneste lille karbohydrat, går vi ikke ned selv med virkelig strengt lavkarbo-/høyfettkosthold. Vi teller karbohydrater, måler ketoner og fettinnholdet, og like fullt går vekta noen ganger oppover.

Kalorier og lavkarbo-/høyfettkosthold

I over en generasjon har vi lært at vi kan få normal vekt ved å spise mindre og løpe mer, og hvis vi ikke oppnår normalvekt, skyldes det at vi ikke spiser tilstrekkelig lite og løper tilstrekkelig langt. Mange av oss som spiser lavkarbo-/høyfettkosthold, har vært sterkt overvektige, og mange er nå normalvektige eller litt mindre overvektige. Hvorfor lykkes vi bedre med lavkarbo-/høyfettkosthold enn å spise mindre (av alt) og løpe mer? For min del handler det om at jeg ikke holder ut å være sulten hele tida, noe jeg er hvis jeg prøver å gå ned i vekt ved å begrense det jeg spiser av ”vanlig” mat. For meg er løsningen å spise lavkarbo-/høyfettkosthold, slik at jeg blir fornøyd med mye mindre mengde mat og derfor går ned i vekt. Jeg løper bare hvis det er en mening – ikke for å ”jage bort” kalorier.

Immun mot energi på lavkarbo-/høyfettkosthold?

Noen ganger lyder det som om vi blir immune mot et høyt kaloriinntak dersom man spiser tilstrekkelig strengt lavkarbo-/høyfettkosthold. Men slik er det ikke (for alle) – derimot ”tåler” mange flere kalorier uten å gå opp i vekt når de spiser en stor andel fett.
Selv da jeg spiste karbohydratrik mat, merket jeg dette selv om jeg da ikke forstod sammenhengen. Jeg spiste så lite som 1 500 kilokalorier per dag og gikk likevel opp i vekt. Nå som jeg spiser mer fett, ”tåler” jeg flere kalorier. For å teste dette skikkelig gjennomførte jeg et eksperiment – det store fetteksperimentet.
Jeg siktet meg inn på å spise 95 energiprosent fett, det vil si at 95 prosent av energien jeg inntok, skulle komme fra fett. Dette betød at jeg spiste omtrent 35 gram protein og karbohydrat til sammen per døgn. Resten var fett, rundt 300 gram. Totalt inntok jeg i dette eksperimentet nær 3 000 kcal per døgn og gikk like fullt ned i vekt. Jeg merket tydelig at jo høyere andel fett jeg spiste, desto ”mer motstandsdyktig” ble jeg mot kaloriene når det gjaldt vekta.
Den observante leseren konstaterer nå at å spise 95 energiprosent fett innebærer at måltidene trenger å inneholde omtrent samme fordeling som pisket krem – eller feitere. Et typisk måltid besto av noen reker, salatblader og en stort mengde majones. For meg var dette et eksperiment – ikke et bærekraftig kosthold.
Mer informasjon om mine eksperimenter finnes å lese på www.falkebo.com/lagomlchf/experiment/.

Avgjør kalorimengden om jeg går ned i vekt?

Er det så enkelt som det er kalorimengden som bestemmer om jeg går ned i vekt? Svaret på det spørsmålet er vanskelig, og hvis jeg skal være ærlig, er nok svaret både ja og nei.
Grunnen til at vi er mange som spiser lavkarbo-/høyfettkost, er at denne kosten (svært forenklet) gir minimale blodsukkervariasjoner, og dermed reduseres sult og sug etter å spise mer. Det som i stor grad påvirker vår appetitt-regulering og ønsket om å spise, er hormonbalansen. Hvilken blanding hormoner jeg har i kroppen akkurat nå, er resultat av hva jeg har spist. På samme måte påvirkes min hormonblanding seinere av det jeg da har spist og hvordan jeg har hatt det det siste døgnet eller dagene. Dette samspillet er svært komplisert og varierer mye fra person til person.
Nå skal jeg ikke på noen måte skildre hormoner som dårlige, for det er akkurat disse som får oss til å føle oss så bra og gå ned i vekt med lavkarbo-/høyfettkosthold. Ved å spise slik kan vi påvirke vår hormonbalanse slik at vi i mange tilfeller kan spise mer enn før og likevel gå ned i vekt, eller vi kan spise mye mindre enn før – være mette og gå ned i vekt samtidig.
Gjennom mange års eksperimentering med meg selv har jeg trukke en rekke konklusjoner om hvordan akkurat jeg fungerer med hensyn til hvilken type lavkarbo-/høyfettkosthold jeg føler meg best på og hvor mange kilokalorier som er ”passe” for å nå min normalvekt uten sult.
I den beste av verdener er det som ”alle” sier – spis til du blir mett – men ”alle” sier også at det bare er å spise mindre og løpe mer, så blir alt bra. Vi som har vært veldig overvektige, vet at det ikke er så enkelt –vi mennesker er nemlig individer som er veldig ulike hverandre, men også ulike oss selv over tid.
I den beste av verdener fungerer kroppen min slik at når jeg spiser lavkarbo-/høyfettkosthold, styres appetitten min av hvor mye mat jeg trenger. Dette fører ofte til at slike som jeg, som vil gå ned i vekt helt naturlig, reduserer matinntaket (regnet i kalorier) og derfor går ned i vekt.
Men vi skal vel ikke behøve å telle kalorier når vi spiser lavkarbo-/høyfettkosthold? Vel, akkurat som mange andre håper jeg at lavkarbo-/høyfettkosthold skal være enkelt, men uansett om jeg teller kalorier eller ikke, spiller en viss en rolle. Det hjelper ikke å la være å telle de små rakkerne – de er fortsatt viktige – i hvert fall i min kropp.
”Man trenger ikke å telle kalorier, men kalorier teller.”

Om Johan Falks vektreise

I løpet av mitt 43 år lange liv har jeg lært at det viktige for å gå ned i vekt er å innta tilstrekkelig lite energi og å bevege meg mer. Som kraftig overvektig lærte jeg meg raskt at det var sannheten – men jeg lærte også at årsaken til at jeg var overvektig, var at jeg spiste for mye og løp for lite. Jeg forsøkte tidlig å nå en ”normal” vekt ved å spise mindre, men mislyktes gjentatte ganger fordi jeg hver gang var så sulten og sugen at jeg ikke kunne la være å spise meg mett. Ved å spise lavkarbo-/høyfettkost fungerer min appetittregulering mye bedre, og vekta er mer stabil og nærmere hva jeg ønsker meg.
Allerede i 2010 begynte jeg med lavkarbo-/høyfettkost, og siden jeg alltid hadde min rosa ”Skaldeman-bibel”2 i bukselomma hver dag i et år, mistet jeg 35 kg det første året og deretter totalt nesten 60 kg fram til 2013. Etter det har jeg ligget ganske stille, selv om vekta har variert mellom 80 og 100 kg.
I de siste åra har jeg hatt problemer med overspising, selv om jeg for det meste har spist helt i tråd med lavkarbo-/høyfettkosthold, men jeg har fortsatt problemer med å begrense matinntaket. Dette har resultert i at jeg har samlet på meg rundt 20 kg som jeg ikke vil ha. Siden våren 2016 har jeg funnet svaret på hvordan jeg kan spise ”passe lavkarbo-/høyfettkost” (Lagom LCHF – www.lagomlchf.se). Dagsformen ligger på cirka 90 kg med ambisjonen å
ta av meg til 80–85 kg.
Akkurat nå fungerer kroppen min riktig bra på så lite som 1 200–1 500 kcal lavkarbo-/høyfettkost med 80 energiprosent fett per dag. Dette vil altså si at 80 prosent av energiinntaket kommer fra fett. Jeg går sakte ned mot min ønskete vekt uten å være sulten. Noen ganger kommer suget og prøver å lure meg til å spise mer uten at jeg egentlig er sulten. Dessverre merker jeg direkte at hvis jeg med dette kostholdet spiser mer mat (flere kcal), slutter vekttapet,
og vekta vender oppover.

Om forfatteren

Johan Falk (f. 1974) er utdannet sivilingeniør i elektroteknikk fra Luleå Tekniska Universitet (1998) og deretter forskerstudier og en lisenseksamen i signalbehandling på Kungliga Tekniska Högskolan (2004). Etter grunneksamen har han arbeidet i 20 år med anvendt forskning, statistikk og eksperimenter. Falk er skribent i svenske LCHF-magasinet
(www.lchfmagasinet.se), Blogger
(www.lagomlchf.se) og foreleser
(www.lagomlchf.se/foredrag/).
E-post:
johan.falk@lagomlchf.se
Kilder:
1. Falk J. Man behöver inte räkna kalorier… – men kalorier räknas. LCHF-magasinet 2017; 8 (1): 24-5.
2. Skaldeman SS. Ät dig ner i vikt: praktisk viktminskning för feta män och runda kvinnor. Stockholm: Prisma, 2005 (Norsk versjon: Spis deg ned i vekt: lett med fett – endelig slank! Lille Måne, 2006).

LES OGSÅ  Ernæring og urter mot angst

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner