Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Beinskjørhet – en livsstilssykdom

Beinskjørhet – en livsstilssykdom

I første artikkel presenterte vi helsevesenets standardsyn på beinskjørhet. Her skal vi underbygge at denne tilstanden er en moderne livsstilssykdom. Vi peker også på enkelte trekk ved livsstilen som ser ut til å bidra negativt.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

I en oversiktsartikkel over beinskjørhet i det britiske helsemagasinet What Doctors Don’t Tell You påpeker journalist Lynne McTaggart at denne tilstanden ikke er en normal del av aldringsprosessen, men en sykdom som skyldes vår moderne livsstil.1 Beinskjørhet er med andre ord en tilstand som øker med alderen forutsatt at man har vår livsstil, men som kan unngås hvis man lever annerledes.

Det er ifølge McTaggart normalt å tape beinmasse etter hvert som vi eldes. Problemet er ikke mengden beinmasse, men kroppens evne til å reparere knoklene. Evnen til å reparere knokler etter normal slitasje svekkes med alderen grunnet mangel på de rette næringsstoffene, for lite fysisk belastning av skjelettet, for høy eksponering for kjemisk forurensning og til og med bruk av visse medikamenter. For eksempel fungerer knokler som kroppens lager av en rekke mineraler, og dersom kostholdet mangler noen av disse, må kroppen hente dem fra lageret. Lageret vil normalt bli fylt opp igjen med mineraler fra et næringsrikt kosthold, men hvis folk har et dårlig kosthold, blir knoklene stadig mer tappet for mineraler, med beinskjørhet som endestasjonen.1


Fall og medikamenter

Når gamle mennesker får hoftebrudd, legges normalt skylda på svake knokler og ikke på økt sannsynlighet for å falle. Ifølge Lynne McTaggart kan følgende medikamentkategorier øke risikoen for å falle og brekke: beroligende midler, barbiturater, smertestillere, medikamenter mot høyt blodtrykk, epilepsimedikamenter og antidepressiva.1

Annonse:

For lite østrogen ingen hovedårsak

Det er riktig at østrogen regulerer mineraliseringen av knoklene og at høyere nivåer av østrogen beskytter mot beintap tidligere i livet. McTaggart påpeker her noe sentralt: Noen tolker dette som at kvinner fra naturens side er dårlig utformet og burde vært utrustet med høye nivåer av østrogen og andre hormoner hele livet. Hun påpeker at beinskjørhet ikke er et universelt fenomen og at forekomsten er lavere i en del utviklingsland enn for eksempel i USA. Dette skjer til tross for at kvinnene i utviklingsland får i seg mindre kalsium og vanligvis ikke får tilskudd av hormoner i overgangsalderen.1

Ifølge McTaggart tyder foreliggende dokumentasjon på at beinskjørhet har mer å gjøre med hvordan kroppen bearbeider en rekke næringsstoffer enn hvor mye man inntar av disse. Beinskjørhet er ikke et isolert helseproblem, men kan kobles til mange andre utløsende sykdomsfaktorer.1 For eksempel er osteoporose i en studie koblet til det totale næringsinntaket og kroppens evne til å lagre fett og protein. Kvinner med beinskjørhet hadde større risiko for å være feilernært, hadde dårligere appetitt og led oftere av hjerte- og karsykdom.2

En forskergruppe undersøkte restene etter hvite kvinner som levde i London mellom 1729 og 1852. Mange av dem hadde passert overgangsalderen da de døde. Lårbeina var likevel mye sterkere og tettere enn lårbeina til dagens kvinner – både unge og gamle – og de hadde mistet vesentlig mindre bein i løpet av sin levetid.3

Den amerikanske tannlegen Weston A. Price (1870–1948) reiste på 1930-tallet verden rundt for å studere tradisjonelle samfunns kosthold og helse. Han konkluderte at folk i mange tradisjonelle samfunn opprettholdt god beinhelse gjennom hele livet.4

Forekomsten av hoftebrudd økte i andre halvdel av 1900-tallet. For eksempel har en studie av kvinner i England funnet at forekomsten doblet mellom 1971 og 1981.5 Det samme skjedde i Sverige over tilnærmet samme periode.6 Dette indikerer at noen av endringene i vår moderne livsstil i andre halvdel av 1900-tallet er skadelige for knoklene.1

Det er imidlertid ikke høyere forekomst av beinskjørhet i all befolkninger av kvinner rundt omkring på kloden. Mayakvinner i Mexico og Guatemala har tilnærmet ingen beinskjørhet selv om de lever i gjennomsnitt til de er 80 år gamle. Selv i USA har visse etniske grupper som afroamerikanere halve forekomsten av hvite amerikanere. I Jugoslavia, Singapore og Hong Kong er det meget lave forekomster beinbrudd grunnet beinskjørhet. I Japan er brudd i ryggraden blant kvinner etter overgangsalderen så å si ikke eksisterende, og hoftebrudd blant eldre japanere forkommer mindre enn halvparten så hyppig som i vestlige land.1

Dokumentasjonen viser klart at beinskjørhet ikke bare rammer middelaldrende kvinner eller folk over 50. Det er beregnet at 30 prosent av menn vil få et brudd relatert til beinskjørhet i løpet av livet. Også brudd i underarmene, som er vanligste bruddsted hos barn, har økt med 32 prosent hos gutter og 56 prosent hos jenter i løpet av de siste 30 årene, særlig blant overvektige.1

McTaggarts argumenter er overbevisende: Alt dette indikerer at beinskjørhet ikke er en uunngåelig del av aldringsprosessen eller tiden etter kvinners overgangsalder. I stedet har dette noe med vår moderne livsstil å gjøre.1


Gode råd ved beinskjørhet

Den danske legen Irene Hage gir i sin bok om kvinnehelse følgende råd ved beinskjørhet: Man bør leve et så fysisk aktivt liv som mulig og prioritere aktiviteter som styrker og holder skjelettet og musklene ved like. Videre bør man spise rikelig med grønne grønnsaker som gir vitamin K, kalsium og magnesium. Man bør innta 50–60 mikrogram vitamin D3 hver dag, bortsett fra i juni og juli, da mange får nok sol og ikke trenger tilskudd. Hun vektlegger at røyking, høyt alkoholinntak og drikkevarer med kullsyre øker risikoen for beinskjørhet. Folk bør ta et bredspektret kosttilskudd med magnesium, kalsium, sink, mangan, bor, vitaminene C og B6 og folat.15:226

En nasjon av kumelkdrikkere

Norge er på verdenstoppen i melkedrikking, og mange får i seg mye kalsium. Samtidig ligger vi på verdenstoppen i forekomst av beinskjørhet. Hvordan kan dette henge sammen? Svaret er utførlig presentert i en artikkel i Helsemagasinet nr. 2/2017:7 Mange nordmenn får ikke i seg optimale doser magnesium i forhold til kalsium. Alle som bruker melk- og/eller melkeprodukter, inntar mer kalsium enn vi er blitt tilpasset gjennom evolusjonsprosessen, noe som kan føre til en rekke sykdommer. Likevel anbefaler mange leger kalsiumtilskudd og ikke magnesium for blant annet å motvirke beinskjørhet. De fleste voksne bør imidlertid innta mer magnesium for motvirke et høyt kalsiumtilskudd. Beinskjørhet forbindes nesten utelukkende med kalsiummangel, men kan ofte skyldes for lite inntak av magnesium, eventuelt av vitamin C, vitamin K, brom, vitamin D, flerumettede fettsyrer og for liten egenproduksjon av østrogen/testosteron. Skjelettet kan også skades av fluor, noe som er vist i områder med store mengder fluor i drikkevann eller industriutslipp av fluorider.8:160–71

Det høye kalsiuminntaket i melkedrikkende land er koblet til en rekke sykdommer.9 Dersom et høyt inntak av kalsium kombineres med et lavt inntak av magnesium, oppstår en rekke mangeltilstander. Magnesium kreves som hjelpefaktor til minst 350 enzymer i hele kroppen,10 og kalsium er en motpart (antagonist) til magnesium med dels motsatte virkninger på en rekke funksjoner i kroppen.11

Når det gjelder beinskjørhet, legges det i vestlige land stor vekt på å tilføre kalsium, det mineralet vi har mest av i skjelettet og tennene. Barn og unge i vekst trenger rikelig tilførsel av kalsium for å bygge bein og tenner. Logisk nok inneholder morsmelk derfor mye mer kalsium enn andre mineraler, bortsett fra kalium.12 Kumelk inneholder nesten fire ganger så mye kalsium som morsmelk per 100 g fordi kalver vokser langt raskere enn mennesker.

Mineralbehovet endres drastisk etter at man er utvokst. Da trengs relativt mer kalium og magnesium enn kalsium. Kalium og magnesium har viktige oppgaver utenfor beinsubstansen, skilles lettere ut via nyrene enn kalsium og må tilføres med større regelmessighet enn kalsium. Mye tyder derfor på at det ikke er gunstig å drikke mye melk som voksen, blant annet fordi kumelk inneholder svært lite magnesium i forhold til kalsium.7

En person på 60 kg har omkring 1,2 kg kalsium i kroppen, hvorav 99 prosent er bundet i knoklene. Innholdet av magnesium i kroppen er bare 25 g, hvorav 50–60 prosent er bundet i skjelettet og rundt én prosent befinner seg i vevsvæskene (ekstracellulær væske).13 I bløtvev, slik som muskulaturen, lever og nyrer, og i vevsvæska fungerer mineralet som en aktiv elektrolytt (Mg2+). Det vil si at det skilles (dissosieres) fra molekylet det er bundet til og kan delta i forskjellige enzymreaksjoner som et ion.7

Selv om kroppen inneholder cirka 50 ganger mer kalsium enn magnesium, finnes bare 1,5 ganger mer fritt kalsium i blodet og inni cellene (intracellulært). Inntaket hos voksne bør gjenspeile dette forholdet, ikke det som kreves for spedbarn, som for å bygge opp et sterkt skjelett må ha mye mer kalsium enn magnesium i en tidlig vekstperiode.7


Vitamin K

Vitamin K, særlig vitamin K2, ser ut til å være et trygt og effektivt alternativ til bisfosfonater, standardmedikamentet som brukes ved beinskjørhet. Selv om disse medikamentene kan være effektive for å redusere risikoen for beinbrudd, kan de også gi alvorlige bivirkninger som hjerteproblemer, magesår og vevsdød i beinvevet i kjeven (osteonekrose). Det er dokumentert at K2 kan styrke knoklene, forebygge beintap og redusere risikoen for brudd ved beinskjørhet eller ved fare for å utvikle tilstanden. Det er særlig menaquinon-7 (MK-7) som er mest lovende som behandling. Denne typen K2 finnes i det fermenterte soyaproduktet natto og i en syntetisert form i kosttilskudd, men ikke i grønnsaker. Anbefalt dose angis å være 100–300 mikrogram per dag. Vitamin K1 er også viktig for knokkelhelse, og den er det mye av i grønne bladgrønnsaker som spinat (Amaranthaceae-familien), grønnkål, brokkoli og andre bladgrønnsaker i Brassica oleracea-familien.16

Reduser inflammasjon – stress ned

Inflammasjon (ikke bakterielle betennelsesreaksjoner) er en ofte oversett faktor ved beinskjørhet.14 Denne prosessen forstyrrer reparasjon av knokkelmassen og bidrar til at man blir beinskjør. Hva bidrar så til inflammasjon i kroppen? Det gjør blant annet stress og sukker.

Stress svekker også en normal tarmflora, noe som også fremmer en tendens til kronisk inflammasjon. En rekke studier har påvist at for eksempel regelmessig yoga kan redusere nivået av stresshormonet kortisol og markører for inflammasjon, for eksempel cytokiner som interleukin-6.14 Yoga er selvsagt bare ett av en rekke mulige tiltak man kan sette inn for å redusere stressresponsen i kroppen (se egen artikkel om yoga). Andre tiltak spenner fra meditasjon og å høre på avslappende musikk til å gå tur med hunden og å være blant gode venner.

Mindre sukker

Et regelmessig, høyt inntak av sukker kan også forstyrre tarmfloraen og således bidra til inflammasjon. Sukker bidrar dessuten til at vi blir for sure i kroppen, som kompenserer for dette blant annet ved å frigjøre basedannende mineraler som kalsium fra skjelettet. Enkelt sagt bidrar sukker, kornprodukter og animalsk mat til syreoverskudd, mens grønnsaker og til dels frukt motvirker dette. Her er det altså snakk om en balanse i kroppen. Balansen bedres betraktelig ved å redusere inntaket av sukker, eventuelt også kornprodukter, og grønnsaker bidrar også til dette. Isolert sett kan man få bedre balanse ved å redusere inntaket av protein fra animalsk mat, men dette er etter vårt syn mindre hensiktsmessig. Særlig feit animalsk mat er blodsukkernøytralt, mens sukker og kornprodukter (særlig de som er basert på hvitt mel) raskt øker blodsukkeret etter inntak. Derfor slår man flere fluer i ett smekk ved å redusere inntaket av sukker og en rekke kornprodukter: Det styrker knokkelhelsa og stabiliserer blodsukkeret på et lavt, normalt nivå.

I neste artikkel utdyper vi hvorfor et høyt sukkerinntak skader knoklene. Deretter følger to artikler om hvordan ulike former for trening og spesifikt yoga kan styrke skjelettet og motvirke beinskjørhet. Det er altså mye man selv kan gjøre for å redusere sannsynligheten for å bli beinskjør. Er man først blitt beinskjør, kan prosessen bremses og til og med motvirkes.

Kilder:

1.  McTaggart L. Reversing osteoporosis. What Doctors Don’t Tell You 2014; 25 (1): 25–31. https://www.wddty.com/magazine/2014/april/reversing-osteoporosis.html

2.  Ozeraitiene V, Butenaite V. The evaluation of bone mineral density based on nutritional status, age, and anthropometric parameters in elderly women. Medicina 2006; 42: 836–42. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17090984

3.  Lees B, Molleson T, Arnett TR mfl. Differences in proximal femur bone density over two centuries. The Lancet 1993; 341: 673–76. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8095581

4.  Price WA. Nutrition and physical degeneration. La Mesa, CA: The Price-Pottenger Nutrition Foundation, Inc. 1938, 18. utg. 2008.

5.  Wallace WA. The increasing incidence of fractures of the proximal femur: an orthopaedic epidemic. The Lancet 1983; 1: 1413–4. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6134183

6.  Johnell O, Nilsson B, Obrant K mfl. Age and sex patterns of hip fracture--changes in 30 years. Acta Orthopaedica Scandinavica 1984; 55: 290–2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6741476

7.  Poleszynski DV. Magnesium – et oversett mineral? VOF 2017; 8 (2): 12–7.

8.  Waldbott GL. Health effects of environmental polllutants. 2. utgave. St. Louis, Missouri: The C. V. Mosby Company, 1978.

9.  Levy TE. Death by calcium. Henderson, NV: MedFox Publishing, LLC, 2013. Kan bestilles fra Orders@MedFoxPub.com.

10.  Scientific Committee on Food. Opinion of the Scientific Committe on Food on the Tolerable Upper Intake Level of Magnesium. SCF/CS/NUT/UPPLEV/54 Final. Brussel, 11.10.2001. http://ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/out105_en.pdf

11.  Couzy F, Keen C, Gershwin ME mfl. Nutritional implications of the interactions between minerals. Progress in Food and Nutrition Science 1993; 17: 65–87. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8502756

12.  A comparison between human milk and cow´s milk. http://www.vegetarian.org.uk/campaigns/whitelies/wlreport05.shtml

13.  Gropper SS, Smith JL. Advanced nutrition and human metabolism. Hampshire: Cengage Learning, Ltd., 2013. [6. utgave]

14.  Watts C. 10 minutes to stronger bones. What Doctors Don’t Tell You 2015; 26 (4): 34–9. 2015. https://www.wddty.com/magazine/2015/july/10-minutes-to-stronger-bones.html

15.  Hage I. Optimal helse for kvinner: Ny viten om kropp, sunnhet og selvhelbredelse. Oslo: Cappelen Damm, 2009.

16.  Evans J. Vitamin K vs bisphosphonates for osteoporosis. What Doctors Don’t Tell You 2016; 27 (7): 70–1. https://www.wddty.com/magazine/2016/october/natural-vs-medical-vitamin-k-vs-bisphosphonates-for-osteoporosis.html

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar