Skip to main content

Beinskjørhet – en oversikt

Norge er på verdenstoppen i beinskjørhet (osteoporose). Her følger en konvensjonell beskrivelse av tilstanden, hva den skyldes, symptomer og behandling.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Kort fortalt

Dette er den første av fem artikler om beinskjørhet. Den gir helsevesenets standardsyn på tilstanden, hva den skyldes, symptomer og behandling.
Artikkel 2 dokumenterer at beinskjørhet verken er universell eller uunngåelig. Det er ikke en naturlig del av aldringsprosessen, men en sykdom eller tilstand som skyldes vår moderne livsstil.
Beinskjørhet forbindes nesten utelukkende med kalsiummangel, men kan ofte skyldes for lite inntak av magnesium og/eller andre næringsstoffer. Stress og sukker bidrar til dårligere skjelett. Sammenhengen mellom sukker og beinskjørhet utdypes i artikkel 3.
I artikkel 4 og 5 forklarer vi hvordan ulike former for trening og yoga kan styrke skjelettet og motvirke beinskjørhet.[/gdlr_box_icon]

Ved beinskjørhet er styrken og elastisiteten i knoklene redusert fordi mengden organisk beinvev er for liten til å opprettholde nok kalsiumsalter. Gjennom hele livet skjer en kontinuerlig nedbrytning og gjenoppbygging av beinvev. Det skyldes at knoklene tilpasser seg skiftende mekaniske belastninger og at de også fungerer som lagre for kroppen ved at blodet kan hente og deponere kalsium i skjelettet.

LES OGSÅ  Finnes en effektiv metode mot beinskjørhet?

Nydanning av beinvev utføres av en spesiell celletype – osteoblaster – mens nedbrytningen besørges av en type store, flerkjernete celler som kalles osteoklaster. Under oppveksten dominerer osteoblastene, men etter puberteten, når knoklene er fullt utviklet, holder de to celletypene hverandre i sjakk i noen år. Fra 30–35-årsalderen tar deretter osteoklastene overhånd, slik at beinvevet begynner å forsvinne. Kvinner mister om lag åtte prosent per tiår, mens menn mister tre prosent.1

Forekomst

Cirka en firedel av norske kvinner over 50 år lider av beinskjørhet basert på beinmineralmåling. Forekomsten er høyere i Norge enn i Europa for øvrig.1 Omtrent halvparten av alle kvinner og en av fem menn over 50 år opplever beinbrudd på grunn av beinskjørhet.2

Årsaker

Beinskjørhet kan enten skyldes sterkt redusert nydanning av beinvev eller sterkt økt nedbrytning.1

Ved sterkt redusert nydanning kan årsaken være ulike tilstander som fører til hormonmangel og nedsatt proteintilførsel. Viktigst er imidlertid relativ mangel på østrogen, noe som opptrer hos kvinner i overgangsalderen. Østrogen stimulerer osteoblastene til å danne beinvev.1 Ryggvirvelbrudd og håndleddsbrudd hos kvinner eldre enn 60 år er typisk ved østrogenmangel.2

Ved sterkt økt nedbrytning av beinvev forekommer økt utskillelse av parathormon (PTH) fra biskjoldkjertlene. Behandling med glukokortikoider (steroider) over tid kan også ha en slik negativ effekt.1 Nesten alle får beinskjørhet bare de blir gamle nok. Lårhalsbrudd hos 70–90 år gamle pasienter er typisk ved økt nedbrytning av beinvev.2

Arv anses også å være en viktig faktor ved beinskjørhet,1 men en rekke sykdommer kan også være årsak. De vanligste er nedsatt funksjon i kjønnsorganer, for eksempel etter fjerning av eggstokker, hormonsykdommer, beinmargssykdommer, nyresvikt og bindevevssykdommer. Langtidsbruk av kortison, tyroksin, noen epilepsimedikamenter og cellegiftbehandling kan bidra til beinskjørhet.2

Symptomer

LES OGSÅ  Skjelettet må belastes

Folk med beinskjørhet kan oppleve beinbrudd selv ved ubetydelig belastning. De har ofte smerter i forbindelse med brudd, oftest i ryggvirvler, lårhalsen og underarmene. Forandringene i beintetthet er oftest mest utpreget i ryggradsvirvlene, og spontane brudd rammer oftest ryggraden. Lårhalsbrudd forkommer ofte, og redusert bevegelighet i kjølvannet av dette kan forverre beinskjørheten.1,2

Medisinsk behandling

Behandling kan ha tre mål: forebygging av beinskjørhet hos unge kvinner med høy risiko, å forsinke utviklingen hos dem som har fått tilstanden eller å lindre plagene. Behandling består både av livsstilstiltak og medikamenter. Hvis beinskjørheten skyldes annen sykdom, rettes behandlinga primært mot den aktuelle sykdommen.2

Mosjon anbefales generelt fordi fysisk aktivitet har gunstig innvirkning på skjelettet, muskelstyrken og falltendensen. Styrketrening av store muskelgrupper anses å være nyttig. Kostholdet anbefales å inneholde tilstrekkelig kalsium og vitamin D. Røyking og alkoholbruk bør unngås fordi begge bidrar til tap av kalsium fra skjelettet. Tiltak for å forebygge fall, eventuelt hoftebeskyttere til personer som har lett for å falle, anses å være nyttige tiltak for å forebygge brudd.2

Medikamentene som brukes, anses å være effektive, men de har også bivirkninger. Man vet i dag ikke nok om tryggheten ved langtidsbruk. Mest brukt er såkalte bisfosfonater, som både finnes i tabletter og kan injiseres. Bivirkninger er vanlig ved tablettbruk, spesielt sår og skader i spiserøret.2

Tidligere ble hormonerstatning med østrogen og gestagener (kunstig progesteron) anbefalt før og under overgangsalderen for å forebygge beinskjørhet. Dette anbefales ikke lenger grunnet økt risiko for blodpropp og brystkreft.2,3 Noen få år med behandling like etter overgangsalderen anses å være uproblematisk siden komplikasjonene primært opptrer hos dem som starter behandling seinere og/eller fortsetter lenge.2

LES OGSÅ  Yoga mot beinskjørhet – ja takk

Kilder:

1.  Reikerås O. Ostoporose. I: Nylenna M red. Store medisinske leksikon, bind 4. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1999: 69–70.

2.  Beinskjørhet, osteoporose. Norsk Helseinformatikk 5.7.2013. http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/hormoner-og-nering/beinskjorhet-oversikt-1139.html (6.2.2017).

3.  Writing Group for the Women’s Health Initiative Investigators. Risks and benefits of estrogen plus progestin in healthy postmenopausal women: Principal results from the Women’s Health Iniative Randomized Controlled Trial. Journal of the American Medical Association 2002; 288: 321–33. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12117397


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner