Aftenposten siterte i går Jordmorforbundet på at «flere gravide er redde for å bruke paracetamol. » Flott, for vi vet for lite om følgene!

Av journalist Julia Schreiner Benito

Jordmorforbundets leder Hanne Charlotte Schjelderup viser til søskenstudier som sier at det ikke er dokumentert en sammenheng mellom paracetamol i svangerskap og autisme. I samme artikkel uttaler en jordmor at «det er rart at Trumps helsepåstander skal kunne skape fryktkultur i Norge.»

Nei, det er verken rart eller dumt. For «ikke dokumentert» er ikke det samme som «trygt».

Flere studier har funnet assosiasjoner mellom bruk i svangerskapet og nevrologiske symptomer hos barn.

Paracetamol førstevalget

I Norge regnes paracetamol som førstevalget ved smerte og feber – også for gravide. Offisielle råd fra Helsenorge, EMA, NHS og ACOG sier at stoffet kan brukes under graviditet i «laveste effektive
dose og så kort tid som mulig.» I seg selv tyder det på forsiktighet. Når kunnskapen er usikker, bør rådene være tydelige. Gravide fortjener åpenhet om hva vi vet, og hva vi fortsatt ikke vet.

Hvorfor gis slike råd dersom paracetamol er helt trygt? I medisinsk kommunikasjon er slike formuleringer et signal om potensiell risiko.

Selv etter over 60 år kjenner vi ikke paracetamols virkninger fullt ut. Stoffet virker i sentralnervesystemet og krysser både blod–hjerne- og morkakebarrieren. Dermed er det teoretisk plausibelt at også fosteret påvirkes. Biologiske modeller støtter mulige mekanismer – blant annet endringer i hormonbalanse, oksidativt stress og påvirkning av nevrotransmittersystemer.

Kritiske leger: Michael Eades

Den amerikanske legen Michael Eades skrev nylig kritisk om medienes håndtering av debatten, som han mener er blitt politisk. Han viste til interne Johnson & Johnson-dokumenter som omtaler paracetamol som et mulig ‘safety signal’.» Ifølge medieomtale og rettsdokumenter har J&J vurdert en mulig sammenheng mellom bruk av Tylenol (paracetamol) i svangerskapet og nevro­utviklingsforstyrrelser hos barn. Et internt skriv fra 2018 – merket «konfidensiell» – skal ifølge Daily Caller News Foundation ha beskrevet observasjonsstudiene som «nokså konsistente» i sine funn. Samtidig påpekte skrivet metodiske svakheter.

J&J har siden skilt ut sin del i det nye selskapet Kenvue, som nå eier alle rettigheter til reseptfrie produkter som Tylenol (paracetamol). Begge selskapene avviser at det finnes bevis for en årsakssammenheng, men bekrefter at spørsmålet fortsatt vurderes i rettsprosesser. Produsenten har altså internt anerkjent usikkerhet.

Lege Paul Saladino kritisk

Den amerikanske legen og farmakologen Paul Saladino har også engasjert seg i debatten. Han har publisert egne analyser som hevder at bruk av paracetamol i svangerskapet kan være en viktig medvirkende faktor i utviklingen av autismespekterforstyrrelser. I sitt dokument “Debunking the Debunking of Tylenol + Autism” (2025) viser Saladino til både dyreforsøk, biokjemiske mekanismer (via glutation- og NAPQI-banene) og observasjonsstudier som antyder sammenhenger mellom fosterets eksponering og nevrologiske konsekvenser.

Han bygger særlig på en ny systematisk gjennomgang fra Harvard T.H. Chan School of Public Health og Icahn School of Medicine at Mount Sinai, som samlet 46 studier fra hele verden og fant en konsistent observasjonell assosiasjon mellom paracetamolbruk i svangerskapet og økt risiko for utviklingsforstyrrelser hos barn. Samtidig understreker forfatterne at dataene er observasjonelle og derfor ikke kan bevise årsak.

Funnene fra Harvard og Mount Sinai støttes av andre uavhengige forskningsmiljøer. En systematisk gjennomgang fra California Institute of Behavioral Neurosciences & Psychology analyserte 16 kvalitetsstudier og fant en sterk assosiasjon mellom bruk av paracetamol under svangerskapet og nevro­utviklingsforstyrrelser hos barn.

Tilsvarende viste en stor studie fra Barcelona Institute for Global Health at prenatal eksponering for paracetamol var assosiert med om lag 21 % høyere risiko for autismespekterforstyrrelser og 19 % høyere risiko for ADHD-symptomer.

Selv om disse studiene ikke kan fastslå årsak, peker de i samme retning som den systematiske gjennomgangen fra Harvard og Mount Sinai: at assosiasjonene er konsistente.

Motstridende forsking

Nyere studier, blant annet den nevnte søsken-studien som Jordmorforbundet refererer til, viser at sammenhengene forsvinner når man justerer for genetiske og familiære faktorer. Dette taler mot en årsaksforbindelse, men beviser heller ikke at risikoen er null. Kunnskapsgrunnlaget er altså ufullstendig.

Gravide forvirres i et farvann av råd og bekymringer, og mange vil lese “trygt ved behov” som “ufarlig”, selv om intensjonen bak rådet er det motsatte – at bruk bør begrenses. Et tydeligere og ærligere budskap kunne være:

«Paracetamol er det sikreste alternativet vi har for gravide ved smerte og feber, men vi vet
fortsatt ikke sikkert at det er uten risiko.»

Legemiddelhistorien viser nok eksempler på at stoffer som lenge ble ansett som trygge under
graviditet, senere viste bivirkninger. Usikkerhet må kommuniseres tydelig, ikke skjules bak balanserte formuleringer.

Å erkjenne usikkerhet er ikke å skremme – det er å ta vitenskap og føre-var-prinsippet på alvor.

Kilder (utvalg):
– StatPearls (NCBI Bookshelf): Acetaminophen.
– UKTIS Monograph: Paracetamol use in pregnancy.
– ACOG Clinical Guidance, 2025.
– Environmental Health, 2025: Systematic review on prenatal paracetamol exposure.
– JAMA, 2024: Sibling-controlled cohort study on acetaminophen and neurodevelopment.
– EMA & Helsenorge retningslinjer, 2025.