Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Beskytt deg mot miljøgifter

Beskytt deg mot miljøgifter

– Myndighetene er for dårlige når det gjelder å praktisere føre var-prinsippet. Når seriøse fagmiljøer er uenige eller diskuterer negative konsekvenser av helseskadelige stoffer, så burde vi som forbrukere beskyttes, ikke brukes som prøvekaniner, sier daglig leder i Grønn Hverdag, Tone Granaas.

Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock

Hennes poeng er at det kan få irreversible skadevirkninger for mennesker og miljø hvis man ikke konsekvent bruker føre var-prinsippet i slike saker. – I tillegg må myndighetene ta konsekvensene av de komplekse sammenhengene som tusenvis av giftstoffer fører til for vår hverdag. Vi utsettes kontinuerlig for en ”cocktail-effekt” ved at mange ulike kjemikalier påvirker oss samtidig. Derfor bør de sørge for at det blir forsket mer på hvilke virkninger det har å utsette alt liv for mange giftstoffer samtidig. Av erfaring vet vi at summen av giftvirkningene av flere stoffer kan være større enn effekten av enkeltstoffer, fortsetter Granaas.

Hva er Grønn Hverdag, og hva gjør dere? 

– Vi er en forbrukerrettet organisasjon med et nettverk av 14 store, frivillige organisasjoner som ”eier” Grønn Hverdag. Våre ca. 40 ansatte fra nord til sør hjelper både innbyggere, kommuner, organisasjoner og næringsliv. Vårt oppdrag er å gjøre det enklere å ta bærekraftige valg i hverdagen, dvs. gode valg som ikke skader verken miljø, mennesker eller dyr. Vi bruker forskningsbaserte metoder for å stimulere folk til å ønske og faktisk foreta gode valg. Utgangspunktet er en handlingsfokusert pedagogikk, fri for moralske pekefingre, forteller Granaas.

Annonse:

Uønskede stoffer

Hvis vi holder oss til stoffer som er lovlige i bruk: Hvilke skulle dere ønske at var borte fra markedet og hvorfor?

– Et godt utgangspunkt er de stoffene som er listet opp som verstingstoffene på nettsiden erdetfarlig.no/Farlige-stoffer/. Der finner man stoffer med mye dokumentasjon på helse- og miljøskadelige egenskaper, svarer Granaas. Det dreier seg om følgende (se ramme for utdypning):

  • Arsen
  • Bisfenol A
  • Bly
  • Bromerte flammehemmere
  • Ftalater (DEHP)
  • Klorparafiner
  • Krom
  • Kvikksølv
  • Muskxylen
  • Oktyl-/nonylfenoler
  • PFOS/PFOA
  • Siloksan (D5)
  • Triklosan

Hvorfor er slike stoffer lovlige å bruke?

– En dårlig unnskyldning er at de ble tillatt på et tidspunkt da myndighetene ikke hadde håndfaste bevis for skadevirkningene. For flere av stoffene er mulige skadevirkninger fortsatt omdiskuterte, og det er ikke opplagt at alle de nevnte stoffene er skadelig for mennesker i de konsentrasjonene vi eksponeres for i dag. Imidlertid tyder mye på at dette gjelder de fleste stoffene, sier Granaas. Hun legger til at det også er slik at det ikke alltid fins fullgode alternativer til de bruksområdene slike stoffer har i dag.

Grønn kategori - spis med god samvittighet
- Økologisk oppdrettslaks
- Hyse
- Blåskjell
- Havabbor
- Sei
- Kongekrabbe
- Reker
- Makrell
- Sild
- Sei fra Alaska
- Kamskjell
- Taskekrabbe
- Torsk fra Barentshavet
- Østers
- Tunfisk (albacore)

Gul kategori - still spørsmål
- Oppdrettslaks
- Oppdrettskveite
- Pangasius
- Oppdrettstorsk
- Sandflyndre
- Tilapia
- Rødspette
- Tunfisk (skipjack)
- Sjøkreps
- Oppdrettsørret

Rød kategori - styr unna
- Uer
- Sverdfisk
- Norsk hummer
- Lange
- Ål
- Torsk fra Nordsjøen
- Marlin
- Breiflabb
- Rokker
- Kysttorsk
- Hai
- Vill kveite
- Blå-/gulfinnet tunfisk
- Steinbit
- Scampi

Aktive forbrukere

Hvilke prinsipper bør vi som aktive forbrukere følge for å redusere eksponeringen for helseskadelige stoffer?

– Kjøp minst mulig av slike stoffer og se etter merker som garanterer et lavest mulig innhold av slike helse- og miljøbelastende kjemikalier. Svanemerket, EU-blomsten og NAAF-merket (Astma- og allergiforbundet) er de viktigste på produkter utenom mat, svarer Granaas. – Ø-merket gir en garanti for at matvarer er økologisk dyrket, og dermed at de inneholder mindre sprøytemiddelrester enn konvensjonelt dyrket mat. Ecocert-merket fins på hudpleie og kosmetikk og garanterer at råvarene er økologisk dyrket, men for å bli godkjent, er noen allergifremkallende parfymestoffer tillatt, fortsetter hun.

Når det gjelder nettsider med nyttig forbrukerinformasjon om miljøgifter, anbefaler Granaas gronnhverdag.no og erdetfarlig.no.

Sårbare barn

Barn er en særlig sårbar gruppe. Hva slags råd vil dere gi til gravide kvinner og småbarnsforeldre når det gjelder å redusere eksponering av miljøgifter?

– Se etter miljømerkene på alt fra barnemat til interiør og maling. Bruk minst mulig kosmetikk, hår- og hudpleieprodukter både på deg selv og barnet. Vask nye tekstiler som klær, dyner og håndklær før bruk, og unngå regntøy og leker som inneholder ftalater. Smokker og flasker frie for bisfenol A er også å anbefale, sier Granaas. Hun henviser til boka Økobaby for flere tips.

Nyttige tips

VOF lurer på å få noen konkrete tips om ulike produktgrupper. Hva bør man for eksempel passe på når det gjelder tåteflasker?

– Kjøp tåteflasker uten bisfenol A, svarer Granaas.

Hva med valg av leker til barn?

– Unngå myke plastleker, særlig til småbarn. Jo mykere lekene er, desto større er risikoen for at de kan avgi skadelige, kjemiske mykgjørere, for eksempel ftalater, sier Granaas. Som eksempler på produkter man bør unngå, nevner hun klissete slimhender, dokker av bløt plast, baderinger og plastdyr. Det er særlig PVC-plast som kan inneholde skadelige kjemikalier. Granaas mener derfor man bør velge andre plasttyper. Det er også lurt å unngå leker som lukter ”kjemisk”.

Hva bør man passe på når det gjelder frukt og grønnsaker?

– Et plantebasert kosthold er sunt og miljøvennlig for både liten og stor. Vil du unngå rester av sprøytemidler, så kjøp økologiske varer, sier Granaas.

Hva med mat som kjøtt, fisk og nøtter?

– Spis mer grønt og mindre kjøtt. Det er bedre for helsa og bedre for planeten, mener Granaas. Hun mener også vi bør spise kjøtt fra vilt og økologisk produsert kjøtt. Granaas anbefaler videre å passe på at sjømaten er fra et bærekraftig fiske. Her kan man bruke sjømatguiden til Verdens naturfond (WWF) som rettesnor (se øverst på siden).

– En del fisk kan være forurenset med miljøgifter, og noen fjorder er så forurenset at Mattilsynet fraråder å spise fisk og skalldyr derfra, poengterer Granaas. Hun henviser til nettsiden matportalen.no for oversikt. – Mattilsynet advarer gravide og ammende kvinner mot blant annet fiskelever og flere typer ferskvannsfisk på grunn av relativt høyt innhold av miljøgifter, opplyser hun.


Uønskede stoffer

Arsen Grunnstoff. Ulike arsenforbindelser tas opp og lagres i planter og dyr i varierende grad. Kan være svært giftige – også for mennesker, og kan forårsake kreft. Brukt i treimpregneringsmidler mot sopp og råte. Arsenforbindelser benyttes i visse produkter av glass for å unngå bobler i glasset. I elektronikk brukes arsenforbindelser for å lede strøm i kretskort og lignende.
Bisfenol A Den viktigste byggesteinen i polykarbonatplast en type klar hardplast. Stoffet finnes i ulike epoksyprodukter og enkelte typer PVC som herder, katalysator, bindemiddel og for å stabilisere kjemiske forbindelser i plasten.
Bly Giftig tungmetall. For mye bly i kroppen kan blant annet føre til skade på de røde blodlegemene og nervesystemet. Hjerneutviklingen hos fostre og små barn er spesielt utsatt. Kan skade evnen til å få barn. Er svært giftig for livet i vann. Tungt, bløtt og formbart metall. Motstandsdyktig mot rust. Brukt  i glasurer til for eksempel keramikk og som pigment og rustbeskyttelsesmiddel i maling. Brukt som fargestoff i plast og for å stabilisere kjemiske forbindelser i PVC-plast.
Bromerte flammehemmere Organiske stoffer som inneholder grunnstoffet brom; Brytes sakte ned i naturen. Brominnholdet gjør det vanskelig for produktene å ta fyr og brenne.
Ftalater DEHP Mykgjørere i plast. DEHP er giftig, kan skade evnen til å få barn, føre til skader på fosteret og er påvist i morsmelk. Mulig sammenheng mellom eksponering for ftalater i husstøv og astma/allergi.
Klorparafiner Brytes langsomt ned i miljøet og kan hope seg opp i mennesker og dyr. Svært giftige for livet i vann. Kan overføres til barn via morsmelk og føre til nedsatt vekst, forsinket utvikling og effekter på hukommelse og læring. Brukes som flammehemmer i plast, gummi og tekstiler og som mykgjører i maling og plast.
Krom Grunnstoff. De farligste forbindelsene kalles seksverdige kromforbindelser. Er kreft- og allergifremkallende og meget giftige for livet i vann. Enkelte forbindelser kan skade arvestoffene og evnen til å få barn. Brukes for å hindre nedbryting av trevirke, for å hindre rust på metall, som pigment og rustbeskyttelsesmiddel i maling. Skaper en blank overflate på produkter av metall og brukes i produksjon av grønnfarget glass.
Kvikksølv Grunnstoff som inngår i både uorganiske og organiske kjemiske forbindelser. Kan hope seg opp i dyr og mennesker, føre til skader på nervesystemet og nyrene og gi fosterskader ved høye nivåer i morens blod og kontaktallergi. Vanligste bruk er i lysstoffrør, sparepærer og knappcellebatterier.
Muskxylen Syntetisk muskforbindelse, et luktstoff. Det brytes langsomt ned og hoper seg opp i naturen når det slippes ut. Tas opp i dyr og mennesker som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Kan muligens føre til kreft. Svært giftig for livet i vann. Brukes for å gi produkter lukt, og er et rimelig alternativ til naturlige luktstoffer i for eksempel parfyme og såpe.
Oktyl-/nonylfenoler Brytes sakte ned i naturen og kan hope seg opp i dyr og mennesker. Meget giftige for livet i vann. Hormonforstyrrende effekter på fisk. Kan muligens redusere evnen til å få barn og føre til skader på fosteret hos mennesker. Allsidige tekniske egenskaper. Brukt i mange ulike produkter som maling, beis og lakk, lim, importerte tekstiler og byggevarer og innredning.
PFOS/PFOA Forbindelser i gruppen perfluorerte stoffer. Perfluoroktansulfonat PFOS og perfluoroktansyre PFOA brytes svært sakte ned i naturen. Kan hope seg opp og lagres i mennesker og dyr. Økt konsentrasjon jo høyere opp i næringskjeden man kommer. Kan gi fosterskader og er sannsynligvis kreftfremkallende. Har vann- og fettavstøtende egenskaper. Brukes i impregneringsmidler for å gjøre produkter vanntette og smussavstøtende, og i teflonbelegg i kjeler og stekepanner.
Siloksan D5 Utstrakt bruk, stort utslipp til miljøet. Brytes langsomt ned i naturen og finnes i mange deler av miljøet i relativt høye konsentrasjoner. Vet fortsatt ikke nok om stoffenes langtidseffekter. Påvirker konsistensen i produkter som sjampo og kremer slik at det blir enklere å smøre dem ut og bruke dem. Brukes også til å forlenge levetiden på maling som utsettes for vind og vær. Brukes til å beskytte kretskort i elektroniske produkter.
Triklosan Organisk antibakteriell klorforbindelse som brukes i et flertall hygieneprodukter og forbrukerartikler som kjøkkenredskaper, leketøy, sengetøy, sokker og søppelsekker.
Kilde: Erdetfarlig.no

Vaskemidler og hygieniske produkter

Hva bør man passe på når det gjelder vaskemidler?

– Det aller beste er å vaske uten såpe, men med mikrofiber. Strukturen i mikrofiberkluter løser opp fett og gjør dermed akkurat det samme som såpe. Ved å bruke mikrofiber kan man i mange tilfeller klare seg helt uten vaskemidler, svarer Granaas. Hun legger til at man bør kjøpe svanemerkede, parfymefrie eller NAAF-merkede vaskemidler.

Når det gjelder kosmetikk, såper og hygieniske pleieprodukter, anbefaler Granaas å se etter miljømerket og å utsette seg for minst mulig eksponering for problematiske stoffer.

Møbler

Hva bør man passe på når det gjelder møbler?

– Kjøp brukt og se etter miljømerkene ved innkjøp av nye møbler. Kjøp møbler med vaskbare trekk og kjøp kvalitetsprodukter. Mange nye tekstiler inneholder formaldehyd og andre allergifremkallende kjemikalier. En vask fjerner det meste av kjemikaliene, avslutter daglig leder i Grønn Hverdag, Tone Granaas.  

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami