Kategorier
Bihulebetennelse
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Naturlig helbredelse»]I denne spalta får ulike terapeuter ordet for å fortelle om resultater fra deres praksis. Denne gangen slipper vi til Anne Christine Hågensen ved Heggeli helhetsmedisin i Oslo.[/gdlr_box_icon]
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
«Au, den kjente jeg godt», stønnet 27 år gamle Christian, mens jeg beveget på den ene nålen i pannen. Punkter i ansiktet kan av og til være ømme, spesielt hvis man har smerter i området. Christian hadde bihulebetennelse med smerter i pannen og i kinnene. Siden han tolererte ubehaget greit, ga jeg litt ekstra stimulering gjennom nålene for å få en god bevegelse av energien, noe som for ham opplevdes som at nålene «tok godt». En god stimulering gjør at sekretet i bihulene lettere løsner slik at trykk- og smertefølelsen avtar. «Det er godt ment», svarte jeg. «Akkurat nå blir det dessverre slik at med vondt skal vondt fordrives.» Han prøvde å smile, men det ble bare en slags grimase. Å smile er ikke så enkelt når ansiktet er fullt av nåler.
Christian var her for tredje gang med bihulebetennelse i løpet av bare fem måneder. Han ble sendt til meg fra legen, og ved hjelp av akupunktur har han sluppet å bruke antibiotika. Jeg prøvde å få ham til behandling også i perioden mellom de akutte betennelsene for å forebygge nye infeksjoner. Men han var en opptatt, ung mann og gjorde som veldig mange andre: Han kom bare når han virkelig måtte, når smerten og ubehaget tvang ham av gårde.
«Hør her», sa jeg da han lå på benken. «Du er altfor mye syk, er du ikke enig?» Han nikket resolutt. «Mitt forslag er at du utredes litt nærmere for å finne ut av hva systemet ditt sliter med». Han nikket igjen. Det var jo vanskelig å snakke med så mange nåler i ansiktet.
Da Christian kom til meg første gang, hadde han flere år bak seg med stadige forkjølelser og kronisk tetthet i nesa. Han følte selv han var forkjølet hele vinteren igjennom. Tunga hadde et tjukt, gult belegg, og pulsen hadde en «stram og glatt kvalitet». Dette tydet på en stagnasjon i kroppen, et begrep som kan oversettes med en hemmet energiflyt. I tillegg viste symptomene at det forelå en opphopning av avfallsstoffer. Qi-skatten (som er avhengig av luften du puster inn, maten du spiser og tilstanden i fordøyelsessystemet) var i underskudd og en årsak til at kroppen ikke klarte å ordne opp selv. Plagene ble kroniske, noe som også bidro til uopplagthet og trøtthet. Han spiste slik som de fleste andre ungdommer som bor alene gjør: Mye brødmat, en del ost, yoghurt og en del ferdigmat. I tillegg ble det en del øl i helgene. Jeg anbefalte å kutte drastisk ned på melk- og sukkerprodukter, som i kinesisk medisin er slimdannende, samtidig som han daglig skulle ta to gram C-vitamin og to kapsler omega-3-fettsyrer. Til tross for disse tiltakene var vi ikke fornøyd med progresjonen.
Jeg kontaktet senterets ernæringsterapeut, som ordinerte en IgG-matvaretest. Da prøveresultatene kom, viste den store utslag på hvete, bygg, rug og melkeprodukter. Her var det bare å bite i det sure eplet og begynne på diett. Hos ernæringsterapeuten fikk han vite hva han kunne spise og hva han måtte holde seg unna. Han fikk også en orientering om av hva som skjer i tarmen ved matintoleranse, slik at han lettere skulle forstå hvorfor en tilpasset diett kan være så viktig.
Det var hardt i starten. Han slet med kroppen, bihulene, maten og motivasjonen. Det var jo mel og melk i alt. Han syntes synd på seg selv. Det var liksom ikke det samme å gå på byen med gutta og kun drikke vann. Etter hvert løsnet det heldigvis – både de fysiske plagene og motløsheten ble mindre. Han spiste mye frukt og bær, glutenfrie knekkebrød, fisk og kylling. Han var stolt da han kunne fortelle at matpakka nå besto av salat og wok-rester fra middagen.
Det kan være en tålmodighetsprøve å hjelpe kroppen, noe som oftest må skjer over en lengre periode. Christian holdt seg til dietten i cirka fire måneder for deretter gradvis å introdusere andre matvarer. Etter ett til halvannet år følte han seg frisk. Han hadde ikke hatt en eneste bihulebetennelse hele vinteren og følte seg ikke småsyk og «tett» hele tiden. Han levde ikke på streng diett, men hadde heller ikke gått tilbake til det gamle kostholdet. Han prøvde å opprettholde de nye, gode matvanene i hverdagen, men spiste nybakt brød i helgene, tok en kaffe latte innimellom og drakk øl med gutta.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Fysioterapeut, akupunktør og forfatter Anne Christine Hågensen (f. 1965) har sitt daglige virke ved Heggeli helhetsmedisin på Smestad i Oslo. Pasienthistorien er hentet fra hennes nylig utgitte bok De tre skatter – en vei til styrke, balanse og vitalitet (Arneberg forlag, 2013); se anmeldelse i VOF nr. 4/2013. Boka har blitt en bestselger som har solgt i over 6 000 eksemplarer.[/gdlr_box_icon]