Ketones: The fourth fuel er en populærvitenskapelig framstilling av de biokjemiske omdanningsveiene i menneskets energistoffskifte. Tre eminente fagpersoner står i sentrum for fortellingen, to av dem nobelprisvinnere. Den historiske bakgrunnen leder oss videre til en presentasjon av ketonenes viktige rolle for vår helse.

Tekst Iver Mysterud

Bokfakta

Forfatter: Travis Christofferson
Tittel:
Ketones: The fourth fuel
Utgiver: Amazon Fulfillment
Utgivelsesår: 2020
(213 sider)
ISBN: 9798671970500
Pris: £11,49 (www.amazon.co.uk; heftet)

Bokas undertittel “The fourth fuel” (Det fjerde drivstoffet) henviser til at maten inneholder tre forskjellige molekyler som kroppen kan bruke for å lage energimolekylet ATP (adenosin trifosfat). Av de fire er tre best kjent: glukose (fra stivelse og sukker), fettsyrer (fra fett) og aminosyrer (fra protein); se ramme. Ketoner er mindre kjent, men fungerer som et fjerde drivstoff som forskningen først oppdaget de positive virkningene av for omkring 100 år siden, selv om ketoner har vært brukt som brensel siden tidenes morgen. 

Forfatter Travis Christofferson har i flere bøker forsøkt å vise hvor viktig ketoner er for vår helse og ved sykdommer som kreft. Boka har som undertittel Warburg to Krebs to Veech, the 250 year journey to find the fountain of youth. Den handler derfor om tre eminente forskere og en faghistorisk reise på 250 år gjennom forskning på hvordan stoffskiftet fungerer og kulminerer med en forståelse av ketoner som selve ungdomskilden. De tre forskerne er Otto Heinrich Warburg (1883–1970), Hans Adolf Krebs (1900–1981) og Richard L. Veech (1935–2020), der Krebs på mange måter står på Warburgs faglige skuldre og Veech på Krebs sine. Tidlig i karrieren arbeidet Krebs i Warburgs laboratorium og Veech hos Krebs, så disse forskerne ble sterkt påvirket og formet av sine eldre mentorer. Alle har utført forskning i toppklasse.

Nedbrytning av glukose, fettsyrer og aminosyrer

Glukose brytes ned anaerobt (glykolyse) i cellevæsken (cytosol), og sluttproduktet pyrodruesyre bindes til koenzym A, som avleverer molekyler med to karbonatomer for videre omdanning i mitokondriene i det som kalles Krebs-syklus eller sitronsyresyklus. Der skjer den videre produksjonen av ATP aerobt. Fettsyrer brytes ned i to trinn; først til molekyler med to karbonatomer, som deretter fraktes inn i sitronsyresyklus. Det tredje drivstoffet er aminosyrer, som i leveren kan brytes ned både til glukose (alanin) og brukes i glykolysen, mens andre kan sendes inn forskjellige steder i Krebs-syklus etter å ha fått fjernet nitrogen. 

Det er faglig enighet om at Warburg og Krebs er to storheter som begge fortjent ble belønnet med Nobelprisen i medisin eller fysiologi, mange har ikke vært klar over at Veech¹ var på samme faglige nivå som dem, i det minste ifølge Christofferson Han mener at vi står midt oppe i en faglig revolusjon fordi det stadig framkommer ny innsikt om betydningen av ketoner for vår helse, inkludert i å motvirke ulike sykdommer. Veech regnes som ”ketonenes far” fordi han trolig er den enkeltforskeren som historisk har hatt mest innsikt i hvor viktig ketoner er for helse og sykdom.

Ketones: The fourth fuel består av ni kapitler, ett vedlegg og en kapittelvis liste over litteratur som er sitert. Den har noen svart-hvitt skisser, men består primært kun av tekst. Stikkordregister mangler.

Dette er en aktuell bok for alle med interesse for faghistorie og ernæring. Leseren blir godt kjent med de tre hovedpersonene, men også flere andre sentrale forskere som på 1900-tallet utforsket betydningen av ketoner. Har man interesse for biokjemi, er boka en utmerket oversikt over hvordan forskersamfunnet kom fram til det som i dag er lærebokstoff om hvordan vårt stoffskifte fungerer. 

For lesere som ikke er opptatt av biokjemiens framvekst, anbefaler vi uansett de siste fem kapitlene, som handler om ketoner og ketogent kosthold. Boka kom ut 13. august 2020, og Christofferson har i bokas vedlegg noen sider om pandemien vi står midt oppe i. Han mener (i likhet med oss) at et ketogent kosthold kan være noe av det mest effektive hjelpemiddelet vi har for å bekjempe covid-19.

Om bokforfatteren

Travis Christoffersen (f. 1971) fra San Diego, California, har en bachelor i molekylærbiologi og biokjemi fra Montanas statsuniversitet (1995) og ble tildelt Nelson-stipendium for framragende forskning da han tok en mastergrad i materialingeniørfag og vitenskap (2012) ved Sør-Dakotas skole for gruvedrift og teknologi. I 2013 opprettet han stiftelsen Single Cause Single Cure Foundation i Rapid City, Sør-Dakota. Som masterstudent utforsket han grunnlaget for dagens dominerende kreftteori og fant den utilstrekkelig. Arbeidet resulterte i boka Tripping over the truth,^2,3 som ble en bestselger da første utgave kom i 2014; en revidert utgave forelå i 2017. Han har også gitt ut Curable: How an unlikely group of radical innovators is trying to transform our health care (2019) og The origin (and future) of the ketogenic diet (2020; med Dominic D’Agostino). Christoffersen er for tiden direktør i selskapet Care Oncology USA, som spesialiserer seg på medikamentell behandling av kreft.

Kilder:

1 Poleszynski DV. Ketogen kost mot nervelidelser, mental ubalanse og psykiatrisk sykdom. VOF 2021; 12 (2): 34–44.

2 Poleszynski DV. VOF 2018; 9 (4): 60–7.

3 Poleszynski DV. Sannheten om kreft – standardteorien utfordres. VOF 2018; 9 (5): 60–6.