Skip to main content

Bivirkninger av skolemedisin

Harald er snart 60 år og kom til helsekontroll tre måneder etter at han var blitt innlagt på sykehuset med brystsmerter.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Fra allmennpraksis»]Lege/naturlege Stig Bruset er spes. allmennmedisin. Lierskogen Legekontor har egne treningslokaler.[/gdlr_box_icon]

Harald er snart 60 år og kom til helsekontroll tre måneder etter at han var blitt innlagt på sykehuset med brystsmerter. Det viste seg heldigvis at det ikke var hjerteinfarkt, men derimot stress og muskelsmerter, som var årsaken til at det snørte seg i brystet og han fikk pustebesvær. På sykehuset ble det oppdaget at han hadde for høyt blodtrykk (160/100) og (etter sykehuslegens oppfatning, red. anm.) for høye kolesterolverdier. En hjertespesialist skrev ut en ”standardpakke” medikamenter som inkluderte acetylsalisylsyre (Albyl E), betablokker (Selo Zok) og et kolesterolsenkende middel (Simvastatin). Han fikk deretter beskjed om å følge opp behandlingen med regelmessige kontroller hos fastlege.

Jeg oppfattet det slik at Harald var blitt definert som en høyrisikopasient på grunn av blodtrykket og kolesterolverdiene. Den medikamentelle behandlingen skulle redusere risikoen for åreforkalkning og hjerteinfarkt. Han hadde ikke fått noen råd vedrørende livsstil som kosthold og mosjon.

LES OGSÅ  Metaller og hjertesykdom

Ved undersøkelsen forteller han at han ikke føler seg særlig bra og er redd for at han er sykere enn han trodde på forhånd. Han føler seg svimmel, og kondisjonen er dårlig. I tillegg plages han av muskelsmerte og kalde hender og føtter. Det første Harald lurer på, er om han likevel kunne ha hatt et hjerteinfarkt siden han føler seg så redusert. Han orker ikke å trene og føler at han har et trykk for brystet.

Når jeg spør om han fått informasjon om eventuelle bivirkninger av medikamentene, svarer han benektende. Derimot fulgte det med skriftlige vedlegg i pakningene. Der var det listet opp en lang rekke bivirkninger, men lista var så lang at han ikke hadde orket å lese alt sammen. Jeg fortalte da at de fleste symptomene var kjente bivirkninger av medikamentene han tok, og at de kanskje ikke var tegn på sykdom. Harald fortalte at han hadde målt blodtrykket hjemme, og da var det svært lavt (100/60). Jeg hadde bedt om å ta med apparatet til kontoret, slik at vi kunne sammenlikne målinger fra mitt og hans apparat. Det viste seg å være god overensstemmelse, og sannsynligvis hadde man målt et forhøyet blodtrykk på sykehuset fordi han hadde vært redd og stresset ved innleggelsen.

Etter en lengre samtale ble vi enige om å starte på nytt ved å slutte med alle medikamentene og legge om livsstilen de nærmeste månedene. Han fikk derfor en ”grønn resept” som ordinerte minst en halv times trening hver dag og råd om å spise feit fisk to ganger per uke, to ruter mørk sjokolade hver dag, kaste all margarin og erstatte den med oliven- og rapsolje, øke inntaket av grønnsaker inkludert hvitløk og gjerne et glass rødvin når han hadde lyst. Dessuten anbefalte jeg at han skulle holde seg unna alle sukkerholdige produkter og fine melprodukter. Vi gjorde avtale om å møtes hver sjette uke til faste kontroller. Han fikk råd om å ta omega-3-fettsyrer (2 g) og koenzym Q10 (100 mg) hver dag.

LES OGSÅ  E-sigaretter og hjerteproblemer

Allerede etter de første ukene var han betydelig bedre, og mange av symptomene hadde forsvunnet kort tid etter at han sluttet med medikamentene.

Det oppstår viktige etiske problemstillinger når leger starter massiv farmasøytisk behandling av personer som i utgangspunktet ikke er syke. Ikke sjelden får våre pasienter medikamenter fra sykehusleger, mens det er vi fastleger som registrerer bivirkningene sammen med pasientene.

Etter et halvt år var blodtrykket ganske normalt (140/85), og pasienten hadde langt mer energi og overskudd. Han fortalte også at han hadde fått tilbake potensen, som var sterkt redusert mens han brukte medisinene. Vi hadde tatt utvidede prøver for å kartlegge risikoen for hjerte- og karsykdom, inkludert blodsukkerbelastning, triglyserider, lipoproteiner (apoA, apoB, lp(a)), crp og insulin (c-peptid) i blodet og mikroalbumin i urin.  Selv om Haralds kolesterolverdier var litt høye etter dagens anbefalinger, hadde han nå god kontroll over de viktigste risikofaktorene. Man kan si at han ble behandlet etter ”Hippokratiske prinsipper”, som først anbefaler ordet (samtale om livsstil), dernest planten (reseptfrie midler) og til sist kniven (inkludert medikamenter). Ingen av tiltakene behøver nødvendigvis å være feil, men rekkefølgen må være riktig. 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner