Skip to main content

Ble kvitt type 2-diabetes

Kristian hadde type 2-diabetes og kom til klinikken fordi fastlegen hadde anbefalt lavkarbokosthold og han trengte hjelp til å komponere et slikt kosthold.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Frisk med lavkarbo»]Dr.med. Erik Hexeberg (f. 1957) beskriver i denne spalta diverse pasienthistorier basert på behandling med lavkarbo-/høyfettkosthold. Han jobber ved Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika og kan kontaktes på e-post til erik@drhexeberg.no, jf. www.drhexeberg.no.[/gdlr_box_icon]

Sju år tidligere fikk han diagnosen diabetes type 2. Kostbehandling hadde vært tilstrekkelig til å holde hans diabetes noenlunde i sjakk, men i løpet av det siste året hadde imidlertid hans diabetes kommet helt ut av kontroll. Blodprøvene viser at hans ”langtidsblodsukker” – HbA1c – lå så høyt som 9,9 %; det skal være lavere enn 6,1 %, gjerne under 5 %.

Det høye blodsukkeret skyldtes ikke for lite insulin, tvert imot produserte han alt for mye insulin målt som c-peptid. Vi regner et nivå av c-peptid lavere enn 700 pmol/L som normalt. Et høyt insulinnivå er uttrykk for at insulin virker dårlig og at muskel- og fettcellene er resistente for insulin og ikke slipper inn sukker i cellene. Insulinresistens er også forbundet med overvekt, og et høyt insulinnivå stimulerer til vektøkning. Kristian var betydelig overvektig med kroppsmasseindeks (KMI) på 38,6 (= Fedme grad 2).

LES OGSÅ  Lavkarbokostholdets faglige begrunnelse

Kristian fikk instruksjon om å spise minimalt med sukker – og selvfølgelig å unngå karbohydratrike matvarer som brød, pasta, poteter og ris. Dette burde være selvsagt ved sukkersyke, som betyr at man ikke tåler mye sukker i maten!

Da Kristian kom tilbake etter to måneder, var det tydelig at han både hadde forstått budskapet og reagerte positivt på kostomleggingen. Blodsukkeret lå nå på mellom 5 og 9 mmol/L, og langtidsblodsukkeret hadde falt til 6,8 %. Vekten var også redusert, og særlig fettmassen var på vei ned.

Start

2 mnd

6 mnd

10 mnd

Vekt (kg)

113

109

98

97

Fettmasse (kg)

56

51

37,5

34

HbA1c (%)

9,9

6,8

5,9

5,8

S-glukose (mmol/L)

5,9

5,5

6,4

C-peptid (pmol/L)

1628

886

769

Totalkolesterol (mmol/L)

5,2

5,0

4,7

4,8

HDL-kolesterol (mmol/L)

0,8

0,8

1,2

1,2

LDL-kolesterol (mmol/L)

3,4

3,2

3,1

3,2

Triglyserider (mmol/L)

2,11

2,21

0,82

0,79

Total-/HDL-kolesterol

6,50

6,25

3,92

4,00

Tabellen viser også hvordan den videre utviklingen av HbA1c var ved kontrollene etter 6 og 10 måneder. Da var HbA1c kommet under 6,1 %, noe som regnes som normalt, det vil si at de ligger innenfor 95 % av verdiene til en antatt normalbefolkning.

Ettersom Kristians diabetes til å begynne med var svært dårlig kontrollert, startet vi med tabletter i tillegg til kostbehandling. Etter den svært gode responsen på diettendringene, også basert på vektreduksjon, ble medikamentene trappet ned. Han er derfor nå medikamentfri.

Kolesteroltallene i tabellen viser et par karakteristiske forhold for diabetikere. Pasienter med type 2-diabetes har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer enn friske. Diabetikere har imidlertid ikke spesielt høye kolesterolverdier, men de har stort sett høye verdier av triglyserider og lave verdier av ”det gode”  HDL-kolesterolet. Når det gjelder kolesterol, legger vi mest vekt på forholdet mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol.

LES OGSÅ  Lavkarbo for kvinner – ikke ett fett?

Samleanalyser av mange studier viser at dette forholdet gir en bedre indikasjon av risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom enn totalkolesterol alene. Et forholdslavt tall anses generelt for å være gunstig. (For ordens skyld bemerkes at den statistiske sammenhengen ikke nødvendigvis betyr at det er en årsakssammenheng.)

Utviklingen vi ser i tabellen, er typisk: Vi ser et fall i triglyseridene og økning i HDL-kolesterol over tid med et synkende forhold mellom totalt og HDL-kolesterol. Et forholdstall under fire anses konvensjonelt som ønskelig. Samlet sett har Kristian på 10 måneder fått en betydelig redusert risiko for å rammes av hjerte- og karsykdom.

I samme periode har Kristian både sluttet med astmamedisiner som han hadde brukt i en årrekke, og medikamenter som dempet produksjonen av magesyre. Et interessant spørsmål er hvorvidt Kristian fortsatt har diabetes. Basert på blodsukkermålinger har han ikke det, men det krever at han holder seg til et kosthold med lite karbohydrat. Kristian har nok mer å hente både på vektreduksjon og bedre blodsukkerkontroll, men han er på riktig vei, og endringene må ikke skje like fort.

Historien om Kristian viser hvor store endringer noen kan oppnå på bare 10 måneder. Alle er imidlertid ikke like, og mange vil bruke lengre tid på en slik reise.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner